Overmannsund
| Overmannsund bru | |||
|---|---|---|---|
| «Hvitebrua» | |||
 Overmannsund er ei veibru over Randselva | |||
| Type | Bjelkebru | ||
| Sted | Ringerike | ||
| Åpnet | 1953 | ||
| Strekning | Fylkesvei 2860 | ||
| Lengde | 75,4 meter | ||
| Største spenn | 36 m | ||
| Krysser | Randselva | ||
| Materiale | Stål | ||
 Overmannsund 60°10′17″N 10°15′47″Ø | |||
Overmannsund bru, som også kalles Hvitebrua og lokalt også refereres til som «Vesterntangbrua»,[1][2] er ei veibru over det tidligere sundstedet Overmannsund.[1] Brua ligger på Nordsiden i Hønefoss og går over Randselva til Vesterntangen. Brua har to kjørefelt, samt fortau på begge sider.
Den første brua over Randselva ble trolig bygd alt på 1700-tallet, men denne gikk tapt i en av de mange flommene. Ny bru ble bygget av «Bru-Iver» Sætrang i 1833. Denne var laget av tre, men var så lav at den ble tatt av storflommen i 1860. Ei ny bru ble satt opp i 1861. Brua gikk ut fra Brubakken i Ullerålsgate, der det fortsatt skal finnes spor etter den. Den nye brua var også ei trebru, og den skal på sine eldre dager ha vært så skral at det bare var lov å kjøre i skritt (med hest og vogn) over den. Denne brua endte sine dager i 1903, da ei ny stålbru med steinkar sto klar over det opprinnelige sundstedet. Stålbrua ble erstattet av ei ny betongbru som ble oppført i 1953,[3] og den står fortsatt.
Brua, som er én av tre veibruer i Hønefoss, er cirka 87 meter lang og går over Randselva like ved Hønefoss skole og danner forbindelse på fylkesvei 163, mellom Hønengaten ved Sankthanshaugen (Hønefoss) og Vesterntangen.[2] Før den første brua kom var det sundsted (ferje) der.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norgeskart. Stedsnummer 450651 Overmannsund (Norsk - Hovednavn). Faktaark. Kartverket. Besøkt 2022-08-21
- ^ a b NVDB via Overmannsund FV2860 K S1D1 m100. Vegkart. Statens vegvesen. Besøkt 2022-08-21
- ^ Marianne Borge, Sveinung Krokann Berg og Siv Leden (2018) Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-analyse) – Hønefoss Arkivert 10. januar 2022 hos Wayback Machine.. s. 51. Norsk institutt for kulturminneforskning 93/20