Forsikring
Forsikring er en måte å sikre seg økonomisk ved tap av eiendeler ved skade eller tap på et forsikringsobjekt eller helse.
Forsikring er egentlig en deling av risiko mellom flere forsikringstakere gjennom f.eks. et forsikringsselskap. Man betaler en mindre beløp (premie) som sammen med andres tilsvarende beløper (premier) blir til et fond som benyttes til å betale erstatninger til de forsikrede.
Forsikringsselskaper tilbyr ulike typer av forsikringer mot innbetaling av et årlig beløp (forsikringspremie).
Forsikringer
[rediger | rediger kilde]Skadeforsikring benyttes for å forsikre eiendeler som f.eks. kjøretøy, båt, bolig, o.l. Yrkesskadeforsikring er også en skadeforsiking selv om det er en forsikring av personer.
Ulykkesforsikring benyttes for å forsikre personer. Den gir økonomisk støtte ved plutselige, uventede hendelser som gjør at man blir syk eller skadet. En ulykkesforsikring kan gi deg erstatning ved medisinsk invaliditet, dekke behandlingsutgifter på grunn av ulykke, samt erstatning dødsfall.
Man kan ofte bestemme hvor stor egenandel man vil ha og på denne måten påvirke beløpet (forsikringspremien).
Det er viktig å merke seg at vilkårene vil variere mellom forskjellige forsikringsselskaper, så det anbefales å sammenligne tilbud fra flere selskaper før man kjøper en forsikring.
Det er en del lovpålagte forsikringer man må ha i Norge som ansvarsforsikring for kjøretøy (Trafikkforsikring, Bilansvarsloven), forsikring for å dekke yrkesskade (Lov om yrkesskadeforsikring), forsikring for luftfartøyer (Luftfartsloven), forsikring for skip (Sjøforsikring) også produsenter og importører av legemidler er pålagt å ha ansvarsforsikring (Legemiddelforsikring) og det er også andre bransjeavhengige forsikringer som er lovpålagt i Norge.[1][2]
Lovpålagte forsikringer varierer fra land til land og også behovet for forsikringer varierer. For eksempel i USA er helseforsikring ofte nødvendig fordi staten dekker lite medisinsk behandling, men i Norge dekker Folketrygden dette. I andre land som Canada og Storbritannia er også helsevesenet i stor grad finansiert av offentlige midler, og det er ikke nødvendig med helseforsikring. Ansvarsforsikring for kjøretøy er obligatorisk i mange land og mange land krever også at arbeidsgivere har forsikring for å dekke yrkesskade. Boligforsikring er obligatorisk i noen land og i andre land kun om man har boliglån.
Offentlig forsikring og organisasjoner
[rediger | rediger kilde]Alle statsborgere i et land kan være dekket av en offentlig forsikring som skal sikre et minimum av sikkerhet for liv og helse. I Norge er det folketrygdloven som regulerer en slik offentlig forsikring. Folketrygdloven forvaltes av Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).[3]
Norske organisasjoner som ivaretar forsikringsvirksomhetens interesser på forskjellige områder, er Finans Norge, Sjøassurandørernes Centralforening, Trafikkforsikringsforeningen, Yrkesskadeforsikringsforeningen og Norsk Naturskadeforsikringspool.
Man har i Europa forsøkt og harmonisere lover og bestemmelser gjennom Comité Européen des Assurances (CEA), Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Privat forsikring
[rediger | rediger kilde]Boligforsikring
[rediger | rediger kilde]En boligforsikring dekker skader på en bygning, det kan være et hus, fritidsbolig, hytte, garasje eller uthus. Dette er forsikringen som sikrer deg mot plutselige hendelser som fører til ytre skade på hjemmet, brannskader, vannskader, naturskader, skadeverk og andre plutselige uforutsette skader.
I tillegg til å dekke disse skadene tilbyr de fleste forsikringsselskapene tilleggsforsikringer som kan omfatte sopp- og råteskade, dyr og insekter, utvidet dekning for våtrom eller følgeskader som følge av utett tak/våtrom.
Boligforsikring kan også deles inn i flere typer. Fullforsikring dekker både selve bygget og innbo. I borettslag og sameier tegner man en felles forsikring for selve bygningen, da må beboerne selv tegne en innboforsikring.
Størrelsen på det årlige beløpet (forsikringspremien) settes av forsikringsselskapet ut fra bygningens størrelse (kvadratmeter), byggeår og standard. Man bestemmer selv hvor mye egenandelen skal være og dette påvirker beløp.
Innboforsikring
[rediger | rediger kilde]Det må tegnes egen forsikring for innbo og løsøre i et hus. Man har boligforsikring som dekker selve boligen men i tillegg må man ha innboforsikring som dekker alt utenom selve bygningen. Man må ha innboforsikring selv om man leier et hus, en leilighet eller hybel. Man bestemmer selv hvor mye man vil forsikre innboet sitt for (det bør minst dekke innkjøp av alle klær og gjenstander som man trenger) og man bestemmer selv hvor mye egenandelen skal være, noe som påvirker beløpet. I tillegg til forsikringsselskap tilbyr også svært mange fagorganisasjoner innboforsikring til sine medlemmer.
Kjøretøyforsikring
[rediger | rediger kilde]En kjøretøyforsikring (motorvognforsikring) kan bestå av en eller flere elementer. Alle kjøretøyer må ha ansvarsforsikring som dekker skader du påfører andre og deres eiendeler når du er ansvarlig for en ulykke, også skader på sjåfør og passasjerer. Hvis et kjøretøy ikke har ansvarsforsikring, blir kjøretøyet begjært avskiltet.
I tillegg kan man ha forsikring mot skade som man selv påfører sitt kjøretøy, dette kalles kaskoforsikring. Kasko (fullkasko) dekker også tyveri, innbrudd og andre skader som blir påført kjøretøyet som ulykker og brann. Det finnes også bilforsikringer som kun dekker deler av det fullkasko gjør, disse kalles delkasko eller mini-kasko. Det finnes også bilforsikringer som dekker mer enn vanlig kaskoforsikring (fullkasko) gjør, disse kalles toppkasko, toppdekking eller toppforsikring. Hva disse dekker avhenger fra forsikringselskap til forsikringsselskap, noen har også med leiebil i en periode.
Størrelsen på beløpet (forsikringspremien) settes av forsikringsselskapet ut fra kjøretøyets alder, modell og årlig kjørelengde. Kjørelengden påvirker det årlige beløpet, men kjører man lenger enn man har oppgitt kan man få en tilleggsbetaling eller avkortning (reduksjon) i erstatningen ved en skade. Det er mulig å få betale et lavere beløp (premie) hvis ingen unge sjåfører kjører bilen.
I tillegg til kjøretøyforsikringer tilpasset bil er det også forsikringer tilpasset motorsykkel og andre kjøretøyer, og også for campingvogn og tilhenger.
Båtforsikring
[rediger | rediger kilde]På samme måte som kjøretøyforsikring finnes det forsikringer tilpasset private båter. De omfatter ansvar, rettshjelp, brann, tyveri, hærverk, bagasje, båtredning, sjøsetting/opptak, transport og opplag.[4]
Personsforsikring
[rediger | rediger kilde]Livsforsikring (gjeldsforsikring) er forsikring av personers fremtidige økonomiske situasjon. Forsikringen gir en engangsutbetaling til forsikredes etterlatte ved dødsfall og er nødvendig for alle som har et økonomiske ansvar for andre, som barn eller ektefeller/samboer som vil arve gjeld eller trenger økonomisk trygghet videre i livet. Man kan bestemme beløpet som skal utbetales, jo høyere utbetaling jo større årlig betaling (premie). Jo eldre man er, jo høyere årlig betaling (premie). Det er nødvendig å oppgi informasjon om helsetilstand for å få livsforsikring. Helsetilstanden ved inngåelse av forsikringen kan påvirke det årlige beløpet (premie), har man alvorlige sykdom/kroniske lidelse vil forsikringsselskapet ta unntak for dødsfall som følge av denne sykdom/kroniske lidelse eller komplikasjoner som følge av den. Det er ofte også unntak for ekstremsport og annen ekstrem livsstil.[5]
Man kan bestemme hvem som skal motta utbetalingen, om ikke annen begunstig (mottaker) er oppgitt følges vanlige norske arveregler.
Livsforsikringer kan også tegnes av bedrifter og forbund, Gruppelivsforsikring. Se under Andre forsikringer.
Uførepensjon er en forsikringsytelse som man tegner i tilfelle man skulle bli ufør på en slik måte at man ikke lenger kan være i normalt, lønnet arbeid. For uførepensjon gjelder samme kriterier som for livsforsikring når det gjelder alder og helse.
Denne type ytelse kommer i tillegg til tilsvarende ytelse fra folketrygden.
Pensjonsforsikring er en måte man kan spare slik at man får mer utbetalt som pensjonist enn det som folketrygden vil gi. Dette er en investering der forsikringsselskapet forvalter midlene inntil spesifisert utbetalingsdato.
I tillegg til privat pensjonsforsikring finnes det også tjenestepensjon som noen arbeidsgiver har opprettet til fordel for sine egne arbeidstakere.
Dødsrisikoforsikring er en ytelse som man kan tegne slik at etterlatte vil få et beløp hvis en person dør, uansett årsak – selv selvmord – men det er 12 måneders karenstid på sistnevnte.
Reiseforsikring
[rediger | rediger kilde]Reiseforsikring er forsikring av personen og eventuelt dens reisefølge på reise i inn- og utland. Man kan velge mellom helårsforsikring og enkeltreiseforsikring, som avgjør om forsikringen gjelder hele året eller over en viss periode[6]. Reiseforsikringen dekker som regel tap og forsinket reisegods, akutt sykdom, kansellering og tyveri og gir en form for sikkerhet under reisen[7].
Noen kredittkortselskaper har en gratis reiseforsikring gjennom sitt kredittkort. Betaler man mesteparten av reisen med kredittkortet får man automatisk en reiseforsikring, men hva reiseforsikringen dekker varierer mye fra kredittkortselskaper til kredittkortselskaper så man må sette seg inn i hva som dekkes.
Mange reiseforsikringer dekker ikke skader under risikosport som fjellklatring, dykking, strikkhopp, luftsport, off-pist, kiting eller downhill på sykkel.
Det kan være nødvendig å oppgi informasjon om helsetilstand for å få reiseforsikring. De fleste reiseforsikringer har unntaksklausuler som blant annet gjelder eksisterende sykdom/kroniske lidelser.
Folketrygden dekker også noe for reiser innen EØS, men her er det flere punkter man bør sette seg inn i som hva som dekkes og varighet.
Velger man å reise til land som norske myndigheter fraråder (før avreise eller under oppholdet), kan det påvirke gyldigheten av reiseforsikringen.
Har man kjøpt en pakkereise og reisearrangør går konkurs dekkes ikke tilbakebetaling av beløpet av en reiseforsikring, men alle seriøse norske reisearrangører er medlemmer i Reisegarantifondet som dekker dette.
Helse og ulykkesforsikring
[rediger | rediger kilde]Helseforsikring
[rediger | rediger kilde]En helseforsikring (behandlingsforsikring) sikrer deg avklaringer og behandling ved sykdom, skade eller plager. Offentlig organisert, obligatorisk helseforsikring kalles gjerne folketrygd. Noen velger i tillegg å skaffe seg en helseforsikring for å slippe lang ventetid. Helseforsikring er koblet opp mot aktører som fysioterapeuter, kiropraktorer og legespesialister. Den gir også tilgang til konsultasjoner med lege eller psykolog via nett og forsikringsselskap sørger for at du kan få behandling i utlandet hvis det ikke er mulig å skaffe den behandlingen du trenger i Norge eller hvis køene i Norge er for lange.
Privat helseforsikring er vanlig i en rekke land, enten som supplement til folketrygden for å sikre raskere behandling, eller som det eneste sikkerhetsnettet ved sykdom i land uten en folketrygdordning.[2]
Ulykkesforsikring
[rediger | rediger kilde]En ulykkesforsikring gir utbetaling ved varig medisinsk invaliditet som følge av en ulykke.[2]
Det finnes også ulykkesforsikring som kun gir utbetaling ved dødsfall som følge av en ulykke, dødsulykkeforsikring. Forsikringen vil gi økonomisk støtte til etterlatte i tilfelle en uventet hendelse.
En annen type ulykkesforsikring er familieulykkesforsikring. Se under Andre forsikringer.
Uføreforsikring
[rediger | rediger kilde]En uføreforsikring kan deles inn i to deler. Uførepensjon (uførerente), som gir månedlig utbetaling dersom man blir minimum 50 % midlertidig eller varig ufør. Uførekapital, som gir en engangsutbetaling hvis man blir varig ufør.[2]
Kritisk sykdom
[rediger | rediger kilde]Kritisk sykdom (alvorlig sykdom) forsikring gir en engangsutbetaling dersom man blir rammet av alvorlig sykdom, som for eksempel kreft, hjerneslag eller MS.[2]
Sykelønnsforsikring
[rediger | rediger kilde]En sykelønnsforsikring utbetales i tillegg til sykepenger fra NAV ved sykdom eller ulykke. NAV dekker kun lønn inntil 6G (grunnbeløp) og sykelønnsforsikringen resterende opp til full lønn i opptil 365 dager.[2]
Verdisakforsikring
[rediger | rediger kilde]En verdisakforsikring trenger man om man har gjenstander som overstiger innboforsikringens beløpsgrense for enkelt gjenstander, som smykker, bunad, klokke, kunstgjenstander, eller for gjenstander som innboforsikringen ikke dekker.
Uhellskade på gjenstand er en type forsikring som dekker skader på løse gjenstander som følge av uhell, for eksempel fall, støt, søl eller lignende. Den kan tegnes om man har behov ut over det innboforsikring og/eller reiseforsikring dekker.
Man kan også få forsikring på enkelte gjenstander som mobiltelefon, klokker, PC, briller osv. i forretningen man kjøper dem. Enkelte av disse verdisakforsikringene tilbyr å dekke noe som allerede er dekket av kjøpsgaranti og reklamasjon. Har man innboforsikring og/eller reiseforsikring dekker disse enkelte ganger også det samme som disse verdisakforsikringene.[8]
Sjøforsikring og luftfartsforsikring
[rediger | rediger kilde]Sjøforsikring
[rediger | rediger kilde]Sjøforsikring er en fellesbetegnelse for forsikring av skip. Skadeforsikringen for skip kalles kaskoforsikring, og gir dekning ved skade og totaltap, i tillegg til dekning for kollisjonsansvar. For øvrig dekkes ansvar av en særskilt ansvarforsikring, ofte omtalt som P&I-forsikring (Rederansvarsforsikring). Øvrige former for sjøforsikring er tidstapsforsikring og kasko- og fraktinteresseforsikring.
De fleste selskaper opererer med ulike dekningsnivåer i sitt produkttilbud. Dekningsnivået er angitt i vilkårene og setter grenser for hva som må erstattes ved en skade. I forsikringsbeviset angis hvilke forhold som ligger til grunn for avtalen og dens gyldighet, herunder sikkerhetstiltak og øvrige spesifikasjoner.
Luftfartsforsikring
[rediger | rediger kilde]Luftfartsforsikring (flyforsikring) er en fellesbetegnelse for forsikring av alle typer fly-, luftfarts-, og romfartsselskaper og også småfly, mikrofly og ubemannet luftfartøy (drone og modellfly). Alle småfly og mikrofly må ha ansvarsforsikring som dekker skader du påfører andre og deres eiendeler når du er ansvarlig for en ulykke, også skader på fører og passasjerer. For drone og modellfly som benyttes på fritiden er det også lovpålagt å ha en ansvarsforsikring. Forsikringen dekker skader på personer, dyr og andres eiendeler.
I tillegg kan man ha forsikring mot skade som man selv påfører sitt luftfartøy, dette kalles kaskoforsikring.
Salgs og kjøpsforsikring for bolig
[rediger | rediger kilde]Eierskifteforsikring
[rediger | rediger kilde]En eierskifteforsikring (boligselgerforsikring) er en forsikring som selger av bolig kan tegne for å sikre seg mot fremtidige krav fra kjøper hvis det oppdages feil eller mangler ved salgsobjektet etter overtakelse. Eierskifteforsikring kan kjøpes av eiendomsmegler eller forsikringsselskap.
Boligkjøperforsikring
[rediger | rediger kilde]Boligkjøperforsikringen er en motvekt til eierskifteforsikring, hvis det oppdages feil eller mangler ved salgsobjektet etter overtakelse. Forsikringen gjelder vanligvis for ett år, men kan fornyes til å gjelde i flere år. Eierskifteforsikring kan kjøpes av eiendomsmegler eller forsikringsselskap.
Andre forsikringer
[rediger | rediger kilde]Familie og barneforsikringer
[rediger | rediger kilde]Familieulykkesforsikring dekker vanligvis både ektefelle, samboer eller partner og barn. Den dekker behandling og tapt livsutfoldelse som følge av ulykke og gir etterlatte et engangsbeløp ved dødsfall.
Barneulykkeforsikring er en tilsvarende forsikring som familieulykkeforsikring men dekker kun barn, vanligvis fra 3 måneder og til det er 18 år.
Barneforsikring er sammensatt av flere forskjellige typer forsikringsdekninger. Den inneholder en ulykkesforsikring og mange inneholder også uførepensjon og engangsutbetaling ved uførhet som oftest blir utbetalt både til barnet og til foreldrene. Det er vanligvis at forsikringen gjelder lenger enn til fylte 18 år.
Dyreforsikring
[rediger | rediger kilde]Veterinærforsikring dekker utgifter for veterinær og medisinske behandlinger.
Livsforsikring gir en engangsutbetaling dersom dyret dør, forsvinner, eller blir stjålet. Beløpet skal tilsvare prisen av å anskaffe et nytt dyr av samme sort.
Fraktforsikring
[rediger | rediger kilde]Ved forsendelse (frakt) er det vanlig at den som betaler frakten også står for fraktforsikringen, men dette er ingen selvfølge. Benytter man logestikkselskaper som Bring eller PostNord har de en forsikring for liten pakke, medium pakke og stor pakke, hver størrelse er forsikret inntil en beløpsgrense. Trenger man en fraktforsikring ut over dette beløpet må man tegne egen forsikring. Fraktforsikring trenger man også når man benytter et logestikkselskap som ikke automatisk har forsikring.
Kjøpsforsikring
[rediger | rediger kilde]Kjøpsforsikring er en forsikring som tilbys av kredittkortselskaper. Tegner (kjøper) man denne forsikringen og benytter kredittkortet ved betaling av et kjøp får man automatisk en kjøpsforsikring på gjenstanden man kjøper. Kjøpsforsikringen varierer fra kredittkortselskaper til kredittkortselskaper men dekker vanligvis svindel og om butikken går konkurs før man har mottatt varen. Den kan også gi deg refusjon eller erstatning dersom varen blir skadet, ødelagt eller stjålet og også forlenge garantien etter produsentens garanti utløper.[9]
Gruppelivsforsikring
[rediger | rediger kilde]Enkelte bedrifter og forbund har tegnet en livsforsikring som gir en engangsutbetaling til de etterlatte ved dødsfallet til en ansatt i en bedrift eller et medlem i en fagforening (foreningsgruppeliv). Erstatningen blir gitt uansett dødsårsak, -tidspunkt og -sted. Forsikringssummen settes i forhold til lønn eller ut ifra grunnbeløpet i Folketrygden (G). Enkelte forsikringer gir også en engangsutbetaling ved arbeidsuførhet.
Man kan bestemme hvem som skal motta utbetalingen, om ikke annen begunstig (mottaker) er oppgitt følges vanlige norske arveregler.
Pensjon
[rediger | rediger kilde]I tillegg til Folketrygden har man også tjenestepensjon som er et tillegg til Folketrygden. Pensjonskasse er type tjenestepensjon og en form for pensjonsforsikringshåndtering. Enkelte større selskaper velger å ha sin egen pensjonskasse i stedet for å tegne en kollektiv pensjonsavtale med et forsikringsselskap. Forvaltning av pensjonskasser gjøres av forsikringsselskaper, egne spesialiserte selskaper eller for noen av de større av seg selv. Eksempler på det siste er Statens pensjonskasse og Telenor Pensjonskasse.
Forsikringsselskap
[rediger | rediger kilde]Det er en rekke forsikringsselskap, de fleste tilbyr privatforsikringer men det er også forsikringsselskaper som har spesialisert seg på spesielle tjenester som reiser, skip, industri osv. Også i Norge har man en rekke forsikringsselskaper.
Avtalen er kontraktsmessig formulert i et forsikringsvilkår og et forsikringsbevis. Beløpet (forsikringspremien) man betaler for en forsikring kan variere mye fra forsikringselskap til forsikringsselskap og også hva forsikringen dekker (omfatter) varierer mye fra selskap til selskap så man må sette seg nøye inn i hva forsikringen dekker før man kan sammenligne pris.
De største forsikringsselskapene i det norske markedet er Gjensidige, IF, Fremtind og Tryg. På verdensbasis er AXA (Frankrike), Allianz SE (Tyskland), Prudential Financial (USA), Nippon Life Insurance Company (Japan), Berkshire Hathaway (USA), MetLife (USA), Japan Post Group (Japan), Prudential plc (Storbritannia), Legal & General Group (Storbritannia) og Ping An Insurance Group (Kina).
Reassuranse
[rediger | rediger kilde]Reassuranse er måten som forsikringsselskapene benytter for å spre risikoen for seg selv. Man gir fra seg en prosentvis del av premieinntektene for at en annen part skal dekke tilsvarende del av erstatningene som utbetales på forsikringene knyttet til avtalen.
Alle forsikringsselskaper kan reassurere og være assurandør, men det finnes også egne selskaper som spesialiserer seg på reassuranse.
Eksempler på ulike typer reassuranse
- Proporsjonal
- Ikke-proporsjonal
- Fakultativ reassuranse
- Reassuranse cover
- Treaty reassuranse
Koassuranse
[rediger | rediger kilde]Koassuranse innebærer at flere selskaper sammen overtar en risiko. Selskapene hver for seg står direkte ansvarlig overfor forsikringstaker for sin andel. Ett selskap betegnes som hovedassurandør og utsteder en fellespolise på vegne av alle.
Ord og uttrykk
[rediger | rediger kilde]- Aldersfradrag – Man får ikke utbetalt ny pris for gjenstanden, men får et fradrag fordi den forsikrede gjenstanden har lavere verdi enn ved kjøpstidspunkt på grunn av alder.
- Ansvarsforsikring – Rettslige erstatningsansvaret som følge av skade på en annen person, fast eiendom eller dyr. Ansvarsforsikring for motorvogn dekker skader påført på annen manns eiendom eller kjøretøy og inkluderer også personskader.
- Avkortning – Om forsikringstakeren har vært uaktsom kan erstatningen reduseres.
- Avtale – Se «Forsikringsavtale».
- Begunstiget – Den personens som får utbetalt erstatningsbeløpet i ulykkes-, livs- eller uføres-forsikring.
- Bonus – I livsforsikringer er bonus forsikredes vedtektsmessige andel i selskapets overskudd. I kjøretøyforsikring er bonus en prisrabatt som øker for hvert år man kjører skadefritt, opptil maksimal bonus, ved skader blir bonusen redusert.
- Dekning – Det forsikringsavtalen vil gi økonomisk kompensasjon for.
- Delkasko – I kjøretøyforsikring er en begrenset skadeforsikring som omfatter brann-, tyveri-, glass-forsikring samt redningsforsikring.
- Den forsikrede – I livs-, ulykkes- eller uføres-forsikring den person som risikoen er knyttet til.
- Egenandel – Et beløp som trekkes fra utbetalingen og forsikringstaker selv må betale. Egenandelen settes basert på risiko, enten av forsikringstaker selv eller av forsikringsselskapet.
- Erstatning – Beløpet forsikringsselskapet i henhold til forsikringsavtalen betaler etter at en skade er skjedd.
- Forsikringsavtale – Avtale mellom forsikringsselskap og forsikringstaker om økonomisk kompensasjon av det avtalen dekker. Mot et fastsatt årlig beløp (premie) påtar forsikringsselskap seg å betale erstatning hvis forsikringstilfellet inntreffer.
- Forsikringsbevis – Dokument som beskriver avtalen som er inngått. Forsikringsavtaleloven gir bestemmelser om hvilke opplysninger forsikringsbeviset skal inneholde.
- Forsikringssum – Øvre grense for et selskaps ansvar i forsikringen, som danner grunnlaget for premieberegningen. Forsikringssummen fastsettes skjønn eller takst, og bør svare til forsikringsverdien.
- Forsikringstaker – Den som har inngått avtalen med forsikringsselskapet.
- Forsikringstid – Det tidsrom en forsikringsavtale gjelder.
- Forsikringsverdien – Verdien den forsikrede gjenstander har etter forsikringsavtalen.
- Forsikringvilkår – Betingelsene i forsikringsavtalen bestående av alminnelige standardvilkår og spesielle vilkår for den enkelte forsikringsavtale.
- Fullverdi – Dekning av hva reparasjon koster og uten å begrenses av en forsikringssum. Risikoen for underforsikring ligger hos forsikringsselskapet. Premiegrunnlaget blir regulert med jevne mellomrom i henhold til fastsatt indeks.
- Gjenkjøpsverdi – I livsforsikring omfatter den del av den innbetalte premien som etter kontrakten er forsikringstakerens eiendom og som han kan kreve utbetalt kontant.
- Indeksregulert forsikring – I perjonsforsikring er erstatning og premie knyttet til en indeks som gir uttrykk for variasjon i pengeverdien, for eksempel levekostnadsindeks eller grunnbeløpet i folketrygden. Forsikringssum på innbo og løsøre kan reguleres i samsvar med levekostnadsindeks. Ved fullverdiforsikring blir premiegrunnlaget justert etter indeks for byggekostnader.
- Overforsikring – Når forsikringssummen er større enn forsikringsverdien.
- Kasko – Er en omfattende forsikring som dekker ansvar, brann, tyveri og hærverk eller annen tilfeldig plutselig ytre påvirkning.
- Kjørelengde – Hvor langt du planlegger å kjøre i løpet av et år.
- Markedsverdi – Gjenstanden eller kjøretøyets salgsverdi rett før forsikringstilfellet inntraff. Markedsverdi sier altså hva det vil koste å kjøpe noe tilsvarende – ikke hva det vil koste å kjøpe noe nytt.
- Polise – Se «Forsikringsavtale».
- Premie – Beløpet forsikringstakeren skal betale for forsikringen.
- Regress – Krav om utlagt beløp tilbakebetalt av motpartens forsikringsselskap ved fordelt ansvarsforhold, regresskrav.
- Reassuranse (gjenforsikring) – Forsikringsselskapet overføring av en del av forsikringen til et annet selskap mot andel av premie.
- Risiko – Faren for at en uønsket hendelse kan inntreffe, konsekvensen kan være knyttet til økonomi eller helse. Lav risiko vil si lav sannsynlighet. Høy risiko vil si høy sannsynlighet.
- Sikkerhetsforskrifter – Beskrivelse av hva forsikringstakeren minimum må gjøres for å redusere risikoen for at skade oppstår.
- Skjønn – Takst, verdsettelse, vurdering. En rekke forsikringsvilkår har bestemmelse om at både sikrede og selskap kan kreve skjønn av sakkyndige, upartiske personer til verdsettelse av skade og tap.
- Skadebeløp – Beløpet skaden utgjør, uavhengig av forsikringsforholdet.
- Vilkår – Forsikringsvilkår er en skriftlig avtale mellom forsikringsselskapet og forsikringstakeren som beskriver betingelsene for forsikringen. Vilkårene definerer hva som dekkes av forsikringen og hvilke plikter som gjelder
- Underforsikring – Når forsikringssummen er mindre enn forsikringsverdien.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Lloyd’s of London – et forsikringsmarked som forsikrer bl.a. store skadeforsikringsobjekter slik som skip
- Assurandør
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lovpålagte forsikringer». www.finansnorge.no (på norsk). Besøkt 12. september 2023.
- ^ a b c d e f «Hva er sykeforsikring?». www.sparebank1.no. 9. desember 2022. Besøkt 12. september 2023.
- ^ «Historikk og typer forsikring.».
- ^ «Båtforsikring – sjekk din pris – If». www.if.no (på norsk). Besøkt 12. september 2023.
- ^ Utdanningsforbundet.no. «Livsforsikring». Arkivert fra originalen 22. februar 2017.
- ^ If.no. «Reiseforsikring».
- ^ Samlino.no. «5 grunner til å tegne en reiseforsikring». Arkivert fra originalen 22. februar 2017.
- ^ «Trenger du mobilforsikring? | Mobiltelefoni.no». mobiltelefoni.no. Besøkt 12. september 2023.
- ^ «Kredittkort og kjøpsforsikring».
- ^ Nylund, Marit (2009). «Latinske og greske ord og uttrykk». Tidsskrift for Den norske legeforening. 5. 129: 437–437. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.09.0144. Besøkt 13. september 2023.
- ^ Nylund, Marit (2009). «Latinske og greske ord og uttrykk». Tidsskrift for Den norske legeforening. 5. 129: 437–437. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.09.0144. Besøkt 13. september 2023.