Hopp til innhold

Nøytral monisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nøytral monisme er en posisjon innen sinnsfilosofi som hevder at både mentale og fysiske fenomener er basert på én grunnleggende substans som er nøytral, det vil si verken mentalt eller fysisk i sin natur. Dette står i kontrast til dualisme, som skiller mellom sinn og materie som to separate substanser, og tradisjonell monisme som hevder at alt er enten mentalt (idealisme) eller fysisk (materialisme).

Nøytral monisme ble først fremmet av den nederlandske 1600-tallsfilosofen Baruch Spinoza, som introduserte ideen om at sinn og materie er to attributter av én og samme substans, ofte identifisert som Gud eller natur.[1]

Senere utviklet filosofer som Ernst Mach, William James og Bertrand Russell ulike versjoner av nøytral monisme. Bertrand Russell beskrev en form for nøytral monisme hvor grunnleggende "nøytrale" entiteter utgjør byggesteinene i både mentale og fysiske fenomener.[2]

Dual-aspekt monisme er en relateret posisjon som kan betraktes som en form for nøytral monisme. Den postulerer at mentale og fysiske egenskaper er to aspekter av én underliggende virkelighet som er nøytral i forhold til begge. Denne teorien søker å overkomme dikotomien mellom monisme og dualisme ved å hevde at sinn og materie ikke er separate substanser, men heller komplementære perspektiver på den samme fundamentale substansen.[3]

Kritikk og diskusjon

[rediger | rediger kilde]

Nøytral monisme utfordrer tradisjonelle oppfatninger i sinnsfilosofien ved å avvise at sinn og materie er fundamentalt forskjellige eller at den ene kan reduseres til den andre. Kritikere hevder at teorien kan ha vanskeligheter med å forklare hvordan nøytrale entiteter gir opphav til de kvalitative aspektene ved bevissthet (qualia) og de kvantitative aspektene ved fysiske fenomener.

Til tross for kritikken fortsetter nøytral monisme å være et emne for filosofisk debatt, spesielt i sammenheng med moderne diskusjoner om bevissthet og kvantefysikk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Spinoza, B. (1677). Etikken. Penguin Classics. ISBN 978-0140435719. 
  2. ^ Russell, B. (1927). The Analysis of Matter. Routledge. ISBN 978-0415080335 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  3. ^ Atmanspacher, H. (2012). «Dual-Aspect Monism à la Pauli and Jung». 19 (9–10 utg.): 96–120.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]