Fysikalisme
Fysikalisme er en filosofisk retning som fremsetter at alt kan forklares ved fysiske lover. Termen ble introdusert av Otto Neurath i begynnelsen av det 20. århundre. I sinnsfilosofien hevder fysikalismen at sinnet er utelukkende fysisk, dvs. at det kan gis en fullstendig beskrivelse av sinnet ved bare å henvise til hjernen og hjerneaktivitet. Fysikalisme er en form for materialistisk monisme.
Det fins flere varianter av fysikalisme. Ett forsøk på å definere fysikalismen bygger på begrepet om superveniens, som beskriver forholdet mellom fundamentale fysiske prosesser og mentale erfaringer. Superveniens kan anses som forholdet mellom et høyere og et lavere eksistensnivå. Et eksistensnivå supervenerer på alle andre nivåer hvis endringer i en eller flere egenskaper innenfor ett nivå alltid og nødvendigvis fører til de samme endringer på de andre nivåene.
Symbolsk fysikalisme (engelsk token physicalism) er en annen teori, som hevder at det for alle fenomener, objekter eller prosesser x fins en fysisk egenskap y slik at x = y. Identitetsteori er en form for symbolsk fysikalisme, der mentale prosesser anses som type-identiske til fysiske endringer i hjernen. Sinnstilstander kan ifølge identitetsteorien reduseres til bestemte nevrologiske egenskaper.
Mens de nevnte teoriene er reduksjonistiske, fins det også ikke-reduksjonistiske retninger, som fremholder at (alle eller noen) sinnstilstander er fysiske, men likevel ikke reduserbare til fysiske egenskaper. Eksempler på slike teorier er anomal monisme og emergentisme. Den sistnevnte antar en form for ikke-reduksjonistisk superveniens, slik at virkeligheten supervenerer i lag som er adskilt fra hverandre. Slike teorier danner en overgang til dualistiske teorier som epifenomenalismen, som beskriver sinnstilstander som biprodukter av fysiske hjerneprosesser.