Hopp til innhold

Miljøpåvirkning av skipsfart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et lasteskip pumper ballastvann over siden

Miljøpåvirkning av skipsfart skyldes utslipp til hav og luft, det være seg eksosgasser, lekkasje eller tap av last, utslipp av avfall og avløpsvann.

Skip kan forurense farvann og hav på mange måter, som utslipp av ballastvann fra fjerne farvann, lensevann og eller tømming av drivstofftanker. Oljesøl kan ha ødeleggende effekter og kan forårsakes av utslipp av drivstoff eller lekkasje fra tankskip. I tillegg til å være giftig for livet i havet, er polysykliske aromatiske hydrokarboner, som finnes i råolje, svært vanskelig å rydde opp. Slik forurensning ligger i årevis i sedimenter og det marine miljøet før de brytes ned.[1][2] I tillegg kan vann som lenses fra et skip være giftig for det omkringliggende miljøet.[3]

Utslipp av rester av lasten fra bulkskip kan forurense havner, farvann og hav. I mange tilfeller slipper fartøyer med vilje ulovlig avfall i sjøen, til tross for nasjonale og internasjonale lover som forbyr forurensning. Fravær av nasjonale standarder gir insentiv for cruiseskip til å dumpe avfall på steder hvor straffen er lav.[4]

Cruiseskip forårsaker spesielle forurensningsproblemer både på grunn av eksosutslipp og utfordringer med avfallshåndtering fra opptil flere tusen passasjerer. Det har blitt oppdaget at cruiseskip har dumpet søppel, drivstoff og urenset kloakk i havet. For å rense røykgassen fra fremdriftsmaskineriet brukes skrubbere, men deretter kan forurensningene, som vesentlig består av svovelforbindelser, dumpes ut i havet. Andre og renere drivstofftyper som flytende naturgass vil redusere disse problemet, men koster mer. Imidlertid har flytende naturgass ulempen ved at den potente klimagassen metan kan slippes ut ved lekasjer.[5][6]

En stor del av verdens varetransport skjer med containerskip og mer enn 250 millioner containere krysser havene hvert år. I dårlig vær kan disse forskyves og havne overbord. Det er registrert gjennomsnittlig rundt 1500 tapte containere hvert år fra 2008 til 2023, men tallet kan være høyere. På grunn av disse tapene er det store mengder varer og halvfabrikata, for eksempel plastprodukter, kjemiske stoffer og tungmetaller som havner i havet og noe av dette flyter opp på overflaten og finner veien inn mot kystområder.[7]

Ballastvann tas inn i skip for stabilisere dem. Vannet kan inneholde tusenvis av vannlevende eller marine mikrober, planter og dyr, som deretter føres fra et farvann og blir pumpet ut et helt annet sted på kloden. Ubehandlet ballastvann kan potensielt introdusere en ny invasiv marin art. Hundrevis av slike invasjoner har allerede funnet sted, noen ganger med ødeleggende konsekvenser for lokale økosystemer.[8]

Invasive arter kan ta over en gang okkuperte områder, forårsake spredning av nye sykdommer, introdusere nytt genetisk materiale, endre havlandskap under vann og sette innfødte arters evne til å skaffe mat i fare. Invasive arter er ansvarlige for rundt $138 milliarder årlig i tapte inntekter og administrasjonskostnader i USA alene.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Panetta, L.E. (Chair). America's living oceans: charting a course for sea change (PDF). Pew Oceans Commission. s. 64. 
  2. ^ Van Landuyt, Josefien m.fl. (2022). «80 years later: Marine sediments still influenced by an old war ship». Frontiers in Marine Science. 9. ISSN 2296-7745. 
  3. ^ «Bilge dumping: Illegal pollution you've never heard of – DW – 04/28/2022». 28. april 2022. Besøkt 26. november 2024. 
  4. ^ Schulkin A. (2002). «Safe harbors: Crafting an international solution to cruise ship pollution». Georgetown International Environmental Law Review. 15 (1): 105–132. 
  5. ^ Ellsmoor, James (26. april 2019). «Cruise Ship Pollution Is Causing Serious Health And Environmental Problems». Forbes. Besøkt 25. november 2024. 
  6. ^ Palmer, Caroline (27. juli 2022). «Cruise industry faces choppy seas as it tries to clean up its act on climate». Reuters. 
  7. ^ «Mer enn 20.000 containere er gått på havet de siste 15 årene». Aftenposten. 15. oktober 2024. 
  8. ^ «Ballast Water Management». International Maritime Organization. Besøkt 26. november 2024. 
  9. ^ Pimentel, David; Zuniga, Rodolfo; Morrison, Doug (februar 2005). «Update on the environmental and economic costs associated with alien-invasive species in the United States». Ecological Economics. 52 (3): 273–288. Bibcode:2005EcoEc..52..273P. doi:10.1016/j.ecolecon.2004.10.002. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]