Konvensjonen om biologisk mangfold
Konvensjonen om biologisk mangfold, det norske navnet på Convention on Biological Diversity, forkortet CBD, er en internasjonal avtale som ble vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i juni 1992.
Målet med avtalen er å:[1]
- Bevare biologisk mangfold
- Sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser
- Sikre en rimelig og rettferdig fordeling verdiene som oppnås ved utnyttelse av genetiske ressurser
Konvensjonen betraktes som et sentralt dokument for prinsippet om bærekraftig utvikling.
192 land har ratifisert, det vil si at de har formelt sluttet seg til avtalens innhold. Norge var tidlig ute ved å slutte seg til traktaten i 1993, og de nasjonale forpliktelsene gjennomføres først og fremst gjennom Grunnlovens §112, og naturmangfoldloven.[1]
Partsmøtet (engelsk: Convention of the parties) er det øverste organet under konvensjonen som arbeider videre ut fra avtalens innhold. Det gjøres ved å arrangere nye møter med avtalens parter hvor man forhandler fram nye bestemmelser og avtaler og blir enige om arbeidet videre.[1]
På partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i Japan den 29. oktober 2010 ble Nagoya-protokollen vedtatt. Nagoya-protokollen er langt på vei en videreføring av Konvensjonen om biologisk mangfold.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Myhre, Trude; Olerud, Kåre: Konvensjonen om biologisk mangfold i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. november 2021
Se også
[rediger | rediger kilde]- Bonnkonvensjonen
- Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder
- Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen»)