Hopp til innhold

Marion Böker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marion Böker
BeskjeftigelseKvinnesaksforkjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
President i International Alliance of Women
2021–2022
ForgjengerCheryl Hayles (Canada)
EtterfølgerAlison Brown (USA)

Marion Böker er en tysk kvinnesaksforkjemper, historiker og menneskerettsekspert. Hun har hatt en rekke verv i de viktigste internasjonale og europeiske kvinneorganisasjonene. Hun var den 16. internasjonale presidenten i International Alliance of Women (IAW), som historisk var den viktigste internasjonale organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett, og som er den brede og inkluderende moderorganisasjonen for Norsk Kvinnesaksforening og rundt 40 andre kvinnesaksforeninger i den progressive, «borgerlig-liberale» kvinnesakstradisjonen. Hun representerer den tyske kvinnesaksforeningen, Deutscher Frauenring. Hun har også hatt en rekke verv i Deutscher Frauenrat, CEDAW-Allianz, UN Women Tyskland og European Women's Lobby. Hun er medlem av Bündnis 90/Die Grünen.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hun er utdannet historiker med vekt på moderne historie ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster, var dosent i statsvitenskap frem til 2004 og har siden arbeidet som selvstendig konsulent innen implementering av menneskerettigheter og med kjønnsbudsjettering for myndigheter, organisasjoner og andre virksomheter. Hun har utgitt flere bøker og artikler.[1]

Kvinnesaksforkjemper

[rediger | rediger kilde]

Hun var den internasjonale presidenten for International Alliance of Women 2021–2022 og mangeårig styremedlem og visepresident for Europa i samme organisasjon. Böker var IAWs første president fra Tyskland siden etableringen i 1904. IAW er moderorganisasjonen for over 40 kvinnesaksorganisasjoner (i den «borgerlig-liberale», progressive tradisjonen) med flere hundre tusen medlemmer på verdensbasis, herunder Norsk Kvinnesaksforening og NKFs søsterorganisasjoner Kvenréttindafélag Íslands, Dansk Kvindesamfund og Fredrika Bremer-förbundet, og var en av de første fire organisasjonene med generell konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd.

Böker har hatt en rekke verv i NKFs tyske søsterorganisasjon Deutscher Frauenring (sentralstyremedlem) og i paraplyorganisasjonene Deutscher Frauenrat (Det tyske kvinnerådet – Tysklands kvinnelobby), CEDAW-Allianz og UN Women Tyskland, og er medlem av eksekutivkomiteen (sentralstyret) i European Women's Lobby.[2] Hun er medlem av EWLs ekspertgruppe for kjønnsbudsjettering og DaMigras ekspertgruppe for Istanbul-konvensjonen; DaMigra er en paraplyorganisasjon for organisasjoner som arbeider for kvinnelige migranter. Hun har vært engasjert i Bündnis 90/Die Grünen siden 1980-årene.

Kvinnesaksbevegelsens syn på inkluderende feminisme

[rediger | rediger kilde]

For å gjøre en organisasjon inkluderende er det nødvendig å kjempe for det

Marion Böker, IAWs 16. president[3]

Böker er en sterk forsvarer av kvinnesaksbevegelsens menneskerettsorienterte og progressive grunnsyn og transinkluderende ståsted. I 2023 deltok Böker i ILGA-Europes podcast The Frontline, der hun sa at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og der hun advarte mot ekstreme høyrekrefter som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoritetsgruppers menneskerettigheter, herunder ved å hisse til hat mot transpersoner. Hun sa at det for kvinnesaksbevegelsen er helt avgjørende å distansere seg skarpt fra miljøer som sprer hat mot transpersoner, at transfiendtlige aktører ved nærmere ettersyn viste seg å være «høyrevridde og rasister» og at «for å gjøre en organisasjon inkluderende er det nødvendig å kjempe for det».[3] Under kvinnekommisjonsmøtet i FN i 2021 arrangerte IAW og IAWs islandske seksjon Kvenréttindafélag Íslands (KRFÍ) et forum der Böker diskuterte hvordan kvinnesaksbevegelsen kan styrke feministisk og skeiv solidaritet og motvirke transfiendtlige stemmer, sammen med Mridul Wadhwa, en av lederne i krisesenterbevegelsen i Storbritannia.[4]

Deutscher Frauenring (IAW Tyskland), der Böker også var i ledelsen, krever en transinkluderende feminisme,[5] engasjerer seg bredt for et inkluderende samfunn, har understreket at høyreekstreme, konspirasjonsteoretiske miljøer truer demokratiet, jenter og kvinner i all sin mangfoldighet og marginaliserte grupper[6] og vektlegger at inkluderende språk som også tar hensyn til ikke-binære er viktig for kvinnesaksbevegelsen.[7] Böker har også vært i ledelsen for paraplyorganisasjonen Deutscher Frauenrat – den tyske kvinnelobbyen – som representant for Deutscher Frauenring. Deutscher Frauenrats president Beate von Miquel har også understreket at «transkvinner er kvinner og vi skal ivareta deres interesser og kjempe for deres rettigheter»[8] og organisasjonen har poengtert at «narrativer om trans*kvinner som fremstiller dem som en trussel mot for eksempel kvinners rom er ikke bare falske, men også farlige» og transfobiske,[9] og etablerte i 2024 alliansen Zusammen für Demokratie (Sammen for demokratiet), et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra ytre høyre», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.[10] Kvenréttindafélag Íslands (IAW Island) har uttalt at kvinnesaksbevegelsen arbeider «for alle kvinner – feminisme uten transkvinner er ikke feminisme (...) vi har en stor jobb foran oss for å skape en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Europa»,[11] Dansk Kvindesamfund (IAW Danmark) har ​uttalt at foreningen tar homofobi og transfobi svært alvorlig og at «vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ»[12] og Norsk Kvinnesaksforening (IAW Norge) har uttalt at foreningen står solidarisk med kvinne- og LHBT+-organisasjoner i kampen mot antigenderbevegelsen.[13] Medlemsorganisasjonene i IAW har gitt full og ubetinget støtte til innføringen av et tredje kjønn i lovgivningen i alle de landene hvor slike forslag har vært aktuelle, og arbeidet for sterkere beskyttelse av ikke-binære. Hele kvinnesaksbevegelsen vektlegger at et tredje juridisk kjønn fremmer menneskerettighetene og et mer mangfoldig samfunn. KRFÍ har utgitt en rapport som pekte på utfordringer for å oppnå reell likestilling av ikke-binære på Island.[14]

Kvinnesaksbevegelsen tar sterk avstand fra antigenderbevegelsens kamp mot inkluderende idrett og inkluderende språk, som begge er blant de mest utbredte narrativene i populistisk og høyreradikal antigenderdiskurs, og i den amerikanske ytre høyresidens kulturkrig under Donald Trump, og som av store og etablerte feministiske organisasjoner beskrives som en ren hatkampanje som har som formål å presse transpersoner ut av samfunnet og spre intoleranse og autoritære holdninger.[15][16][17] National Women’s Law Center pekte f.eks. på at «de siste årene har ytre høyre forsøkt å splitte, og dermed svekke, vår feministiske bevegelse gjennom å spre ubegrunnet frykt om transkvinner i idrett»,[15] og var blant 16 ledende kvinnesaksorganisasjoner som minnet om at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».[18] Deutscher Frauenring har f.eks. uttalt at foreningen ønsker inkluderende språk som også tar hensyn til ikke-binære.[7] Karin Milles understreker at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, nasjonalistiske og antigender-/antifeministiske aktører og den hatefulle motstanden mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og inkluderende språkforslag»,[19] mens Iris B. Segers og Celestine S. Kunkeler ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) skriver at antigenderaktører ofte bruker et overfladisk «progressivt» språk f.eks. om ciskvinners rettigheter, men i virkeligheten står for en reaksjonær ideologi i sin motstand mot lovgivning som sikrer eller utvider transpersoners og andre skeives rettigheter.[20]

Kvinnesaksbevegelsens inkluderende feminisme er forankret i den internasjonale kvinnesaksforeningens, IAWs, prinsipper, som slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».[21] Kvinnesaksbevegelsen – som alltid har vært sterkt FN-orientert; «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program» het det i IAWs tidsskrift International Women's News i 1946[22] – deler dermed ståstedet til UN Women som advarte mot ekstreme antirettighetsbevegelser og uttalte at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn (...) feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Marion Böker – Germany». IAW. Arkivert fra originalen 28. mai 2022. 
  2. ^ Marion Böker, Executive Committee Member
  3. ^ a b «Trans Inclusion in the Women's Movement». The Frontline. ILGA-Europe. 31. mars 2023. 
  4. ^ «Transfeminism and the Women's Movement». Kvenréttindafélag Íslands. 15. mars 2021. Arkivert fra originalen 4. oktober 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  5. ^ «Transgender Day of Remembrance – Internationaler Gedenktag für die Opfer von transfeindlicher Gewalt» (PDF). Deutscher Frauenring. 20. november 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2022. 
  6. ^ «„Demokratie unter Druck – Stärkung der feministischen Perspektive für eine gerechte und inklusive Gesellschaft“» (PDF). Deutscher Frauenring. Besøkt 2. juni 2024. 
  7. ^ a b «Geschlechterinklusive Sprache». Deutscher Frauenring. Besøkt 5. april 2024. 
  8. ^ «Frauenrat unterstützt Selbstbestimmungsgesetz: „Wir dürfen Gewaltformen gegen Frauen nicht gegeneinander ausspielen“». Der Tagesspiegel. Besøkt 22. mars 2024. 
  9. ^ «Deutscher Frauenrat». Arkivert fra originalen 6. oktober 2023. Besøkt 6. oktober 2023. 
  10. ^ «Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen!». Besøkt 25. mars 2024. 
  11. ^ «IWRA works for the rights of all women». Kvenréttindafélag Íslands. Besøkt 28. november 2021. 
  12. ^ «Køn, sex og seksualitet». Dansk Kvindesamfund. Arkivert fra originalen 5. januar 2022. Besøkt 5. januar 2022. 
  13. ^ «Antifeminisme og anti-gender bevegelsen: en trussel mot kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter». NKF. Besøkt 3. august 2022. 
  14. ^ «Being non-binary in Iceland: How is gender equality for non-binary people?». Kvenréttindafélag Íslands. Arkivert fra originalen 10. november 2022. Besøkt 8. november 2022. 
  15. ^ a b «Once and For All: This Is Why We Support Trans Women and Girls in Sports». National Women’s Law Center. Besøkt 29. januar 2024. 
  16. ^ «'Debate' about Trans Girls and Women in School Sports Spreads Transphobia and Bigotry Through the False Lens of “Fairness”». National Organization for Women. Arkivert fra originalen 19. juli 2022. Besøkt 27. september 2022. 
  17. ^ «Even if Bigots Insist it is, Waging a Hate Campaign Against Trans People is Not Feminist». National Organization for Women. 25. juli 2023. Arkivert fra originalen 17. mars 2024. 
  18. ^ «Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People» (PDF). American Association of University Women på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner. Arkivert fra originalen (PDF) 4. februar 2024. Besøkt 13. mars 2024. 
  19. ^ Milles, Karin (2022). «Feminism and language». I Östman, Jan-Ola; Verschueren, Jef. Handbook of Pragmatics (24 utg.). John Benjamins Publishing Company. ISBN 9789027210906. «Another pressing topic (…) concerns the strong connection between conservative, nationalistic and anti-gender and anti-feminist political forces and the hateful opposition to both feminist and LGBTQ people and their feminist and LGBTQ-friendly and inclusive language proposals» 
  20. ^ «What characterizes anti-gender mobilization?». Senter for ekstremismeforskning. 2024. 
  21. ^ «Principles and Constitution». International Alliance of Women. Besøkt 5. desember 2022. 
  22. ^ Gerdov, Christian (2022). «The ‘World-Embracing’ Hanna Rydh: An International Feminist (c. 1945–1964)». NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research. 30 (1): 7–19. doi:10.1080/08038740.2021.1987981. 
  23. ^ «LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know». UN Women. Besøkt 20. juni 2024. 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marion_Böker&oldid=24784321»