Diskusjonsforeningen Skuld
| Diskusjonsforeningen Skuld | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 2. november 1883 | ||
| Land | Norge | ||
| Grunnlegger(e) | Cecilie Thoresen, Anna Bugge Wicksell, Marie Holst, Minda Ramm, Laura Rømcke, Betzy Kjelsberg | ||
| Opphørt | 1886 | ||
| Erstattet av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Diskusjonsforeningen Skuld var en forening «til kvindesakens fremme» som ble stiftet i 1883 og en forløper for Norsk Kvinnesaksforening, som ble etablert året etter. Stifterne var seks unge kvinner, som var de første kvinnene som tok høyere utdannelse. Cecilie Thoresen ble Skulds første president. Gina Krog kom tidlig med i foreningen og ble en dominerende skikkelse etterhvert som den utvidet virksomheten. Gjennom kontakten med andre progressive miljøer hovedsakelig knyttet til det nye partiet Venstre var Skuld i 1884 sentral i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening, som en bredere koalisjon av kvinnelige og mannlige kvinnesaksforkjempere med betydelig politisk gjennomslagskraft. Tredve år senere skrev Gina Krog at «Skuld» dermed hadde «opfyldt sin mission». Skuld hadde deretter kun en svært begrenset aktivitet frem til 1886, da Skuld helt opphørte som egen organisasjon.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Foreningen Skuld sprang ut av kampen for å åpne utdanning for jenter og kvinner i 1870- og 1880-årene. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche ved Nissens Pigeskole seg til Kirke- og undervisningsdepartementet og la frem et forslag til lov om middelskoleeksamen for jenter,[1][2] som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter.
Blant de første elevene som meldte seg opp var Cecilie Thoresen og Anna Bugge. I Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».[3] Etter å ha fullført middelskoleeksamen i 1879 ønsket Thoresen å ta examen artium, som bare var åpen for menn. Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbart Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet som første kvinne.[4]
Høsten 1883 ble det startet et privat kurs for kvinner som ønsket å lese til examen artium hos løytnant Michael Hall i Kristiania. Hall var matematikklærer på Aars og Voss' skole, og startet denne undervisningen etter at en ung kvinne, Marie Holst, hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hall averterte etter flere studenter, og etterhvert utgjorde seks unge piker Halls privatskole i hans hjem i Damstredet. Blant dem var Anna Bugge, Laura Rømcke[4] og Betzy Børresen.[5] I 1883 opprettet flere av elevene «Skuld», og foreningen fikk raskt en rekke medlemmer som ikke var elever på artiumskurset, deriblant Cecilie Thoresen som allerede hadde tatt artium og som kjente Anna Bugge fra Nissens Pigeskole.[5] Initiativet til å stifte «Skuld» skal ifølge en kilde fra 1914 ha kommet fra Laura Rømcke.[4]
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]Cecilie Thoresen var foreningens første leder, eller «præsidentinde» som foreningen selv kalte vervet.[4] Foruten Thoresen var stifterne Laura Rømcke, Betzy Børresen (Kjelsberg), Marie Holst, Anna Bugge Wicksell, og Minda Ramm[6] (senere gift med Hans E. Kinck). Gina Krog (som var søster av Cecilie Thoresens senere ektemann Fredrik Arentz Krog) ble tidlig med i foreningen, og ble gjennom sin naturlige autoritet en dominerende skikkelse etterhvert som foreningen utvidet virksomheten. Senere NKF-leder og «Statsministerinde» Randi Blehr ble også medlem kort etter stiftelsen.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Diskusjonsforeningen fikk navn etter den norrøne nornen Skuld, som representerte fremtiden.[4]
Avisutgivelse
[rediger | rediger kilde]Kvinnene i «Skuld» produserte en håndskrevet avis med artikler om temaer som medlemmene brant for.[7] Fernanda Nissen var en av bidragsyterne til dette organet.[8] Gina Krog skrev senere at selv om de ikke utga mange numre av denne publikasjonen, var det ved hjelp av avisen at foreningen fikk postulert målsetningen om «fri undervisning for kvinder», som Norsk Kvindesagsforening senere førte videre.[7]
Norsk Kvindesagsforening
[rediger | rediger kilde]Sommeren 1884 var medlemmene av «Skuld» med på å stifte Norsk Kvindesagsforening. Tredve år senere skrev Gina Krog at «Skuld» dermed hadde «opfyldt sin mission», og at diskusjonsforeningen uomtvistelig var opphørt å eksistere i 1886.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nissens pikeskole. Cappelen. 1924. s. 61.
- ^ Ot.prp. 23. 1878.
- ^ Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907.
- ^ a b c d e Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 62–63.
- ^ a b Ingulstad, Frid (2015). Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne. Oslo: Cappelen Damm. s. 12ff. ISBN 978-82-02-51526-3.
- ^ Astrid Lorenz (2012). «Ramm, Minda Mathea Olava | Nordic Women's Literature». nordicwomensliterature.net (på engelsk). Besøkt 9. mars 2017. «Minda Mathea Olava Ramm was the daughter of a clergyman in Vestlandet. As a young woman, she belonged to Skuld, a discussion society for women students and the forerunner of Norsk Kvinnesaksforening (Norwegian Association for Women's Rights). She was later critical of the women's movement.»
- ^ a b Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 63.
- ^ «Fernanda Nissen - kjærlighet og arbeid - Mediehistorisk Forening». Mediehistorisk Forening (på engelsk). 5. desember 2013. Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 10. mars 2017. «Fernanda Nissen hadde mange jern i ilden. Hun var tobarnsmor, politiker, filmsensor, oversetter og ikke minst journalist. Hun begynte karrieren som journalist i 1884, i det lille håndskrevne medlemsbladet som den kvinnelige studentklubben Skuld ga ut. Den gang het hun Fernanda Holst og var gift med Dagblad-redaktøren Lars Holst.»
- ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 65.