Hopp til innhold

Madeleine Albright

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Madeleine Korbel Albright»)
Madeleine Albright
FødtMarie Jana Körbelová
15. mai 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha (Tsjekkoslovakia)[5][6]
Død23. mars 2022[7][2][8]Rediger på Wikidata (84 år)
Washington D.C.[9][2]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, skribent, statsviter, ambassadør, universitetslærer, kommentator, minister, utenriksminister Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Wellesley College (akademisk grad: bachelorgrad)
Columbia University (akademisk grad: Master of Arts, ph.d.)
Johns Hopkins University
Paul H. Nitze School of Advanced International Studies
Kent Denver School
School of International and Public Affairs
EktefelleJoseph Medill Patterson Albright (1959–1983) (avslutningsårsak: skilsmisse)[10]
FarJosef Korbel
MorAnna Spiegelová
BarnAlice P. Albright[10]
Anne Korbel Albright[10]
Katie Albright[10]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetTsjekkoslovakia
USA (1957–)
GravlagtOak Hill Cemetery[2]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
29 oppføringer
1. klasse av Den hvite løves orden (1997)
Anna Lindh Memorial Fund
International Rescue Committees Freedom Award (1999)
Democracy Service Medal
National Women's Hall of Fame (1998)[11]
Library of Congress Living Legend (2000–)[12]
Colorado Women's Hall of Fame (2010)[13]
Presidentens frihetsmedalje (2012)
Theodore Roosevelt Award (2009)
Elizabeth Blackwell Award (2001)[14]
Dronning Jelenas stororden
Æresdoktor ved Brown University (2001)[15]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Masarykuniversitetets store gullmedalje (2000)[16]
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden
Storkors av Finlands hvite roses orden
Storkors av republikken Polens fortjenstorden
Æresdoktor (2008) (deles ut av: Knox College)[17]
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet
Æresdoktor ved Universitetet i Gdańsk
Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden
Honorary doctor of the University of Miami (2006)[18]
Senatets minnemedalje i sølv (2019)[19]
Republikken Polens fortjenstorden
Terra Mariana-korsets orden
Great Immigrants Award (2006)[20][21]
Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2018)
Margaret Brent Award (1996)[22]
Q123695527 (2019)[23]
USAs utenriksminister
RegjeringClinton
23. januar 1997–19. januar 2001
ForgjengerWarren Christopher
EtterfølgerColin Powell
Signatur
Madeleine Albrights signatur
Madeleine Albright på Commons

Madeleine Korbel Albright (født Marie Jana Korbelová 15. mai 1937 i Praha i Tsjekkoslovakia, død 23. mars 2022 i Washington)[24] var en amerikansk demokratisk politiker. Hun var den annen utenriksminister i Bill Clintons regjering og den 64. i amerikansk historie. Albright var også professor ved Edmund A. Walsh School of Foreign Service ved Georgetown University.

I 1993 ble hun utpekt som USAs FN-ambassadør. Albright ble utnevnt til utenriksminister av president Bill Clinton 5. desember 1996, og ble enstemmig godkjent av senatet. Hun tiltrådte 23. januar 1997. Albright var USAs første kvinnelige utenriksminister.

Hun ga ut sin selvbiografi Madam Secretary: A Memoir i 2003, og The Mighty and the Almighty: Reflections on America, God, and World Affairs i 2006 og Memo to the President Elect: How We Can Restore America's Reputation and Leadership i 2008.

Tidlige leveår

[rediger | rediger kilde]

Albright ble født Marie Jana Korbelová (tsjekkisk uttale: [ˈmarɪjɛ ˈjana ˈkorbɛlovaː]) i distriktet Smíchov i byen Praha, Tsjekkoslovakia, den 15. mai 1937. Hennes far, Josef Korbel, var en tsjekkoslovakiske diplomat og var en aktiv støttespiller av Tsjekkoslovakias første demokrati representert av Tomáš Masaryk og Edvard Beneš.[25] Hun var hans første barn med hans jødiske kone Anna Spieglová, som senere også fikk datteren Katherine og sønnen John.

Da Albright ble født, tjenestegjorde faren som attaché ved den tsjekkoslovakiske ambassaden i Beograd. Signeringen av Münchenavtalen i 1938 og innlemmelsen av Böhmen og Mähren i det tredje rike i mars 1939, førte til at familien måtte flykte på grunn av sine kontakter med Edvard Beneš.[26] Før flukten hadde Albrights foreldre i 1941 konvertert fra jødedommen til den katolske kirke.[27] Albright tilbragte krigsårene i England, mens faren arbeidet for Beneš' tsjekkoslovakiske eksilregjering. De bodde først i Kensington Park Road i Notting Hill i London, der de oppholdt seg under den verste delen av blitzen. Senere flyttet de til Beaconsfield, og deretter til Walton-on-Thames i Surrey, sør for London.[28] I England deltok den unge Albright som et flyktningebarn i en film som var laget for å fremme sympati for Londons flyktninger.[29]

Albright ble oppdratt som katolikk fordi foreldrene hadde konvertert av sikkerhetsgrunner før andre verdenskrig,[24] og konverterte til den episkopale kirke i USA ved sitt bryllup i 1959. Hun visste ikke før sent i sitt liv at foreldrene var jødiske, og at 23 av hennes jødiske slektninger i Tsjekkoslovakia ble utslettet under holocaust, deriblant tre av hennes besteforeldre.[30]

Etter det tredje rikets fall og sammenbruddet til Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, flyttet Albright og hennes familie tilbake til Praha, hvor de ble tildelt en luksuriøs leilighet i distriktet Hradčany. Korbel ble deretter utnevnt til Tsjekkoslovakias ambassadør i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, og familien flyttet senere til Beograd. Under oppholdet var Korbel bekymret for at datteren skulle bli indoktrinert i marxisme i den jugoslaviske skolen. Han ansatte derfor en guvernante som lærerinne, og sendte henne senere til Prealpina Institut pour Jeunes Filles i Chexbres, ved Genfersjøen i Sveits.[31] Der lærte hun fransk og tok navnet Madeleine, som var den franske versjonen av Madlenka, hennes tsjekkiske kallenavn.[32]

I 1948 tok det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet over makten i Tsjekkoslovakia, og som en erklært motstander av kommunismen ble Korbel tvunget til å forlate sin stilling.[33] Han fikk senere en stilling i en FN-delegasjon til Kashmir, og sendte familien til USA, via London, for å vente på ham når han ankom for å levere sin rapport til FN-hovedkvarteret, som den gangen befant seg i Lake Success i New York.[33] Familien ankom New York City, New York, i november 1948, og slo seg først ned i Great Neck på Long Island.[34] Korbel søkte om politisk asyl med den begrunnelse at han som motstander av kommunismen ville leve i fare i Praha.[35] Med hjelp fra Philip Mosely, professor i russisk ved Columbia University i New York City, fikk Korbel en stilling innenfor ledelsen av institutt fot statsvitenskap ved University of Denver i Denver, Colorado.[36] Der ble han dekanus ved universitetets Josef Korbel School of International Studies, og ble senere lærer for den fremtidige utenriksministeren i USA, Condoleezza Rice.[25]

Livet i USA

[rediger | rediger kilde]
I 1988 da han ble utenrikspolitisk rådgiver for presidentkandidat Michael Dukakis.
Albright tiltrer som USAs utenriksminister, 1997. Bill Clinton til venstre og visepresident Al Gore til høyre.

Albright tilbragte ti år i Denver, og tok avgangseksamen ved Kent Denver School i Cherry Hills Village i 1955, der hun grunnla skolens klubb for internasjonale relasjoner og ble dens første president.[37] Hun studerte statsvitenskap ved Wellesley College i Wellesley, Massachusetts, og tok avgangseksamen i 1959.[38] Hennes avhandling dreide seg om den tsjekkiske kommunisten Zdeněk Fierlinger.[39] I 1957 ble hun amerikansk statsborger og ble medlem av College Democrats of America.[40]

I Denver arbeidet hun for The Denver Post. Der møtte hun Joseph Medill Patterson Albright, nevø av Alicia Patterson som var redaktør av Newsday og kone til filantropen Harry Frank Guggenheim.[41] De giftet seg i 1959, like før hennes avgangseksamen i Wesseley.[38]

Ekteparet bodde først i Rolla, Missouri, mens ektemannen tjenestegjorde i forsvaret i Fort Leonard Wood.[42] På denne tiden arbeidet hun for Rolla Daily News.[42]

I januar 1960 flyttet ekteparet til hans hjemby, Chicago i Illinois, der han arbeidet som journalist for Chicago Sun-Times, og Albright arbeidet som billedredaktør for Encyclopædia Britannica.[43] I 1961 begynte Joseph Albright å arbeide for Newsday i New York City, og ekteparet flyttet til Garden City på Long Island.[44] Dette året fikk Madeleine to tvillingdøtre, Alice Patterson Albright og Anne Korbel Albright. Albright begynte å studere russisk ved Hofstra University i Hempstead, New York.[44]

I 1962 flyttet familien til Georgetown i Washington, DC. Albright begynte å studere internasjonale relasjoner og fortsatte å studere russisk ved Paul H. Nitze School of Advanced International Studies i Washington, DC.[45]

I 1963 døde Alicia Patterson, og familien vendte tilbake til Long Island.[46] Albright fikk en ny datter, Katherine Medill Albright, i 1967, og fortsatte sine studier ved Columbia Universitys Department of Public Law and Government[47] (senere omdøpt til political science department innenfor School of International and Public Affairs, Columbia University). Hun fikk et diplom i russisk, en Masters of Arts og en filosofisk doktorgrad, der hun skrev om Sovjetunionens diplomater og journalistenes rolle under Prahavåren i 1968.[48] Hun tok også et kurs gitt av Zbigniew Brzezinski, som senere ble hennes sjef ved USAs nasjonale sikkerhetsråd.[49]

Karriere

[rediger | rediger kilde]
Albright sammen med Russlands president Vladimir Putin, februar 2000.
Albright sammen med Israels statsminister Ehud Barak, forhandlinger på Camp David, 2000.
Albright taler under Colin Powells begravelse, november 2021.

Albright vendte tilbake til Washington i 1968, og pendlet til Colombia for sin doktorgrad i filosofi, som hun fikk i 1975.[50] Hun begynte en pengeinnsamling for datterens skole, noe som førte til flere posisjoner innenfor ulike skoleråd.[51]

I 1972 ble hun invitert til å organisere en pengeinnsamling i Maine til Edmund Muskie i hans forsøk på å nomineres som presidentkandidat for Det demokratiske partiet.[52] Dette bekjentskapet førte til at hun ble Edmund Muskies primære juridiske rådgiver i 1976.[53]

Etter Jimmy Carters seier under presidentvalget i USA 1976, ble Albrights tidligere lærer, professor Brzezinski, utnevnt til rådgiver i National Security Agency, og i 1978 rekrutterte han Albright til å arbeide i West Wing som liaison mellom National Security Council og Kongressen[53]

Etter Carters tap mot Ronald Reagan i presidentvalget i USA 1980, fortsatte hun ved Woodrow Wilson International Center for Scholars ved Smithsonian Institution i Washington, D.C., hvor hun ble tildelt penger for et forskningsprosjekt.[54] Hun valgte å skrive om dissidenter blant journalister i Polen, som var involvert i fagforeningen Solidaritet.[54] Solidaritet var på denne tiden i sin spede begynnelse, men var i ferd med å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Hun reiste til Polen for å fortsette sin forskning, og intervjuet dissidenter i Gdańsk, Warszawa og Kraków.[55] Da hun vendte tilbake til Washington, erklærte hennes ektemann at han kom til å skille seg fra henne, til fordel for en annen kvinne.[56]

Albright ble medlem av den akademiske ledelsen ved Georgetown University i Washington, D.C., i 1982, hvor hun spesialiserte seg på østeuropeiske studier.[57] Hun ledet også universitetets program for kvinner i global politikk.[58]

Hun var også en sentral rådgiver for Det demokratiske partiet i utenrikspolitiske spørsmål, og var rådgiver for presidentkandidatene Geraldine Ferraro i 1984 og Michael Dukakis i 1988.[59]

Under presidentvalget i USA 1992 vant Bill Clinton, og med Det demokratiske partiet tilbake i Det hvite hus, ble Albright ansatt for å håndtere overgangen til den nye administrasjonen ved National Security Council.[60]

I januar 1993 ble hun utnevnt av Clinton som USAs FN-ambassadør.[61]

Albright ble i 2012 tildelt Presidentens frihetsmedalje.[62] I 1998 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Find a Grave, besøkt 14. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19981000066, besøkt 30. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020551, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ faithfuliremain.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Madeleine Albright, first female US secretary of state, dies», verkets språk engelsk, besøkt 23. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «מדלן אולברייט, האישה הראשונה שכיהנה כשרת חוץ בארה"ב, מתה בגיל 84», verkets språk hebraisk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Madeleine Albright, First Woman to Serve as Secretary of State, Dies at 84», verkets språk engelsk, besøkt 24. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d Madam Secretary, archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.loc.gov[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.cogreatwomen.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.hws.edu[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.brown.edu[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.muni.cz[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.knox.edu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.senat.cz[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.americanbar.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.lidovky.cz[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ a b McFadden, Robert D. (23. mars 2022). «Madeleine Albright, First Woman to Serve as Secretary of State, Dies at 84». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. mars 2022. 
  25. ^ a b Michael Dobbs: Josef Korbel's Enduring Foreign Policy Legacy Arkivert 22. august 2009 hos Wayback Machine., The Washington Post, side A05, 28. desember 2000
  26. ^ Madam Secretary, 2003, side 8-9
  27. ^ Ari Beker: Choosing to remain a 'forced convert', Haaretz, 12. oktober 2006
  28. ^ Madam Secretary, 2003, side 9-11
  29. ^ Madam Secretary, 2003, side 9
  30. ^ Michael Dobbs: Albright's Family Tragedy Comes to Light, The Washington Post, 4. februar 1997, side A01
  31. ^ Madam Secretary, 2003, side 15
  32. ^ Madam Secretary, 2003, side 4
  33. ^ a b Madam Secretary, 2003, side 17
  34. ^ Madam Secretary, 2003, side 18
  35. ^ Madam Secretary, 2003, side 19-20
  36. ^ Madam Secretary, 2003, side 20
  37. ^ Madam Secretary, side 24
  38. ^ a b Madam Secretary, side 47
  39. ^ Madam Secretary, side 43
  40. ^ Madam Secretary, side 34-35
  41. ^ Madam Secretary, 2003, side 36
  42. ^ a b Madam Secretary, 2003, side 22
  43. ^ Madam Secretary, 2003, side 49-50
  44. ^ a b Madam Secretary, 2003, side 52
  45. ^ Madam Secretary, 2003, side 54
  46. ^ Madam Secretary, 2003, side 55
  47. ^ Madam Secretary, 2003, side 56
  48. ^ Madam Secretary, 2003, side 56, 59, 71
  49. ^ Madam Secretary, 2003, side 57
  50. ^ Madam Secretary, 2003, side 71
  51. ^ Madam Secretary, 2003, side 63-66
  52. ^ Madam Secretary, 2003, side 65
  53. ^ a b Scott, A.O.: Madeleine Albright: The Diplomat Who Mistook Her Life for Statecraft, Slate, 25. april 1999
  54. ^ a b Madam Secretary, 2003, side 91
  55. ^ Madam Secretary, 2003, side 92
  56. ^ Madam Secretary, 2003, side 94
  57. ^ Madam Secretary, 2003, side 99
  58. ^ Madam Secretary, 2003, side 100
  59. ^ Madam Secretary, 2003, side 102-104
  60. ^ Madam Secretary, 2003, side 127
  61. ^ Madam Secretary, 2003, side 131
  62. ^ «Obama honours 13 with Medal of Freedom at White House», BBC News, 30. mai 2012.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Madeleine_Albright&oldid=24339001»