Robert Smith (1757–1842)
| Robert Smith | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1757[1][2][3] Lancaster | ||
| Død | 26. nov. 1842[1][2][3] (85 år) Baltimore | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, advokat | ||
| Utdannet ved | Princeton University | ||
| Far | John Smith | ||
| Søsken | Samuel Smith | ||
| Parti | Det demokratisk-republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Westminster Hall and Burying Ground | ||
| 2. marineminister i USA | |||
| 1801–1809 | |||
| President | Thomas Jefferson | ||
| Forgjenger | Benjamin Stoddert | ||
| Etterfølger | Paul Hamilton | ||
| (5). justisminister i USA | |||
| Mars–august 1805 | |||
| President | Thomas Jefferson | ||
| Forgjenger | Levi Lincoln | ||
| Etterfølger | John Breckinridge | ||
| 6. utenriksminister i USA | |||
| 1809–1811 | |||
| President | James Madison | ||
| Forgjenger | James Madison | ||
| Etterfølger | James Monroe | ||
| Signatur | |||
 | |||
Robert Smith (født 3. november 1757 i Lancaster i Pennsylvania, død 26. november 1842 i Baltimore i Maryland) var en amerikansk advokat og politiker kjent som landets andre marineminister i perioden 1801 til 1809 og som utenriksminister i perioden 1809 til 1811 samt en kortere periode som justisminister i 1805.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Smith tjenestegjorde i den kontinentale armé i den amerikanske uavhengighetskrigen, hvor han blant annet deltok i slaget ved Brandywine. Han studerte rettsvitenskap etter krigens slutt ved College of New Jersey, som i moderne tid går under navnet Princeton University. Etter dette arbeidet han som advokat i Maryland, hvor han også ble folkevalgt valgmann for valgmannskollegiet i Maryland i forkant av presidentvalget i 1789. Smith ble deretter medlem av delstatssenatet i Maryland fra 1793 til 1795.
Marineminister og justisminister
[rediger | rediger kilde]I juli 1801 ble Smith utnevnt til marineminister av president Thomas Jefferson etter at William Jones hadde takket nei til stillingen. Den 2. mars 1805 godkjente Senatet Smith som justisminister samtidig som de godkjente utnevnelsen av Jacob Crowninshield som ny marineminister. Crowninshield avslo deretter forespørselen fra Thomas Jefferson, slik at Smith i en periode satt i begge ministerpostene.
Løsningen ble etterhvert at Jefferson utnevnte John Breckinridge (daværende senator fra Kentucky) som ny justisminister, samtidig som Smith fikk fortsette i sitt verv som marineminister. Smith forlot for øvrig embetet på slutten av presidentperioden til Jefferson i begynnelsen av mars 1809.
Utenriksminister
[rediger | rediger kilde]Kun to dager etter at han gikk av som marineminister i Jefferson-regjeringen ble han utnevnt til utenriksminister av den påtroppende presidenten James Madison den 6. mars 1809, en mann som selv hadde hatt samme embete i den forrige regjeringen. Innad i Madison-kabinettet var Smith en bitter motstander av finansministeren Albert Gallatin, som opprinnelig hadde blitt forespurt om det samme embetet, men som hadde fått motbør fra senatet og Smith selv på grunn av Gallatins utenlandske opphav. Samtidig hadde Smith et tett vennskap til sin bror og Marylands sentator Samuel Smith, som også delte det samme synet.
Smith foretrakk ofte en utenrikspolitikk som skilte seg fra den øvrige politikken i kabinettet, samtidig som Madison med sin rutine i embetet anså at han like gjerne kunne være sin egen utenriksminister. Da Gallatin truet med å trekke seg fra regjeringen i mars 1811 hvis ikke Smith ble fjernet, tok Madison grep og utnevnte Smith som ambassadør til Russland i et forsøk på å forhindre ham en fremtidig stilling i regjeringen. Smith nektet å godta dette og ble tvunget til å gå av i april 1811 etter bare to år i embetet.
Madison skrev et langt memorandum over Smiths feilgrep kalt Memorandum on Robert Smith, hvor det blant annet kom frem at presidenten mente at Smith hadde vært illojal mot regjeringen og at hans diplomatiske korrespondanse var mangelfull. Presidenten skrev også at Smith heller ikke hadde vært tilstrekkelig diskret i sine diskusjoner med britene. Dette memorandumet gjorde at Smith gikk til motangrep på Madisons utenrikspolitikk med sin pamflett kalt Robert Smith's Address to the People of United States. Moderne historikere har i senere tid gått god for Madisons side av saken, og har samtidig stemplet Smith som en av de minst suksessfulle utenriksministerne i USAs historie.[trenger referanse]
Etter at han ble tvunget til å gå av som utenriksminister ble han formann for American Bible Society i 1813. Han var også med på å grunnlegge Maryland Agriculture Society før han trakk seg tilbake fra det offentlige og pensjonerte seg. Robert Smith døde den 26. november 1842 i Baltimore i Maryland i en alder av 85 år.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Smith, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6856909, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Robert Smith (Cabinet member), SNAC Ark-ID w6g162rg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- State.gov – Robert Smith (1857–1842) – Biografien til Smith hos U.S. Secretary of State.
- Millercenter.org – Robert Smith (1801–1809) – Biografien til Smith som utenriksminister hos Miller Center of Public Affairs.
