Hopp til innhold

Tomáš Masaryk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tomáš Masaryk
FødtTomáš Jan Masaryk
7. mars 1850[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hodonín (Keiserdømmet Østerrike, markgrevskapet Mähren)[3][4][5][6]
Død14. sep. 1937[1][7][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Lány (Tsjekkoslovakia, Lány Castle)[3][5][8]
BeskjeftigelsePolitiker, filosof, pedagog, skribent, sosiolog, universitetslærer, journalist, lærer, redaktør Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Wien (1872–1876)[9]
Akademisches Gymnasium (1869–1872)[10]
EktefelleCharlotte Garrigue (1878–1923) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: New York)[11][12]
FarJozef Maszárik[13]
MorTerezie Masaryková[13]
SøskenLudvík Masaryk (familierelasjon: yngre bror)
BarnAlice Masaryková
Herbert Masaryk
Jan Masaryk
Olga Masaryková
PartiNárodní strana svobodomyslná (1890–1893)
NasjonalitetCisleithania (–1918)
Tsjekkoslovakia (1918–)
Gravlagtcemetery in Lány
Grave of Masaryk family
Medlem avAmerican Philosophical Society[14]
Utmerkelser
39 oppføringer
Honorary citizen of Strakonice (1918)[15][16]
Æresborger av Třebíč (1918)[17]
Ordenen av Karađorđe-stjernen (1920)[18]
Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1920)[19][20]
Æresdoktor ved Sorbonne (1921)[21][22]
Storkors av Æreslegionen (1921)[23][18]
Æresborger av Praha (1922)
Æresdoktor ved Det protestantiske teologiske fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha (1923)[24][25]
Storkorset av Karl IIIs orden (1924)[18]
Elefantordenen (1925)[26][27][28]
Den hvite ørns orden (1925)[18]
Storkors av Frelserens orden (1927)[18]
1. klasse av Trestjerneordenen (1927)[18]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1930)[29]
Storkors av Santiago av sverdets orden (1930)[30]
Honorary citizen of Moravské Budějovice (1930)[31][32]
1. klasse av Ørnekorsets orden (1931)[33]
Honorary citizen of Strakonice (1935)[15][34]
Æresborger av Brno (1935)[35]
Æresborger i Kladno (1935)[36]
Honorary citizen of Nové Město na Moravě (1935)[37]
Æresborger av České Budějovice
Honorary citizen of Kopřivnice[38]
Honorary citizen of Nové Město nad Metují[39]
Honorary citizen of Polná
Honorary citizen of Žamberk
Frelserens orden
Karl IIIs orden
Trestjerneordenen
Ørnekorsets orden
Santiago av sverdets orden
Finlands hvite roses orden
Ærestegnet for fortjenester
Krysantemumsordenen
Den nederlandske løves orden
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Den hvite elefants orden
Muhammad Ali-ordenen
Tsjekkoslovakias første president
14. november 1918 - 14. desember 1935
ForgjengerTsjekkoslovakia opprettet
EtterfølgerEdvard Beneš
Signatur
Tomáš Masaryks signatur
Tomáš Masaryk på Commons

Tomáš Garrigue Masaryk (født 7. mars 1850 i Hodonín i Mähren (del av Østerrike-Ungarn), død 14. september 1937 i Lány, Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk akademiker (filosof), redaktør og politiker, og er best kjent som grunnleggeren av Tsjekkoslovakia og landets første president.

I sin regjeringstid nøt han nesten legendarisk popularitet og respekt blant både tsjekkere og slovaker. Masaryk ble ansett og anses også idag som den tsjekkoslovakiske republikkens fader og forkjemper. I ettertid har Masaryk blitt og er stadig en nasjonalhelt, særlig i Tsjekkia.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Tomáš Masaryk stammet fra enkle forhold i Mähren, som da var del av Østerrike-Ungarn. Han ble født i byen Hodonín (tysk Göding) som sønn av en slovakisk arbeider. Som ung arbeidet han som smed.

Masaryk greide tross utgangspunktet å få seg videre utdanning, ved gymnaset i Brünn (nåværende Brno) og Wien. Deretter, studerte han filosofi i Wien (sammen med Franz Brentano) og i Leipzig (sammen med Wilhelm Wundt) fra 1872 til 1876. I 1879 ble han dosent i Wien. I 1882 ble han utnevnt til professor i filosofi, og fra 1897 hadde han fast stilling i Praha. Året etter grunnla han tidsskriftet Athenäum, med fokus på tsjekkisk kultur og vitenskap.

I 1886 ble han med ett kjent blant offentligheten, da han begynte å skrive om historie. Han la fram at de mytologiske, tsjekkiske diktene i håndskrift, Rukopisy královedvorský a zelenohorský, som man mente stammet fra den tidlige middelalder, i virkeligheten måtte stamme fra begynnelsen av 1800-tallet. Han mente at en moderne nasjon ikke kunne påberope seg en oppfunnet historie. Masaryk var nærmest forhatt av innflytelsesrike folk med sterk tro på at diktene var ekte middelalderdikt. I den såkalte Hilsner-rettssaken forsvarte Masaryk offentlig den jødiske tiltalte, som var anklaget for ritualmord. I kjølvannet av rettssaken fikk også Masaryk mye hat rettet mot seg.

Inn i politikken

[rediger | rediger kilde]
Masaryk med datteren Olga i Tábor under reisen tilbake til Tsjekkoslovakia i 1918.

I 1887 ble han mer aktiv innenfor politikk og stiftet gruppen Realistene. I 1891 ble han valgt inn i det østerrikske parlamentet (Reichsrat) for partiet Jungtschechen, men gikk ut av partiet i 1893. I 1900 grunnla han det realistiske partiet. Mellom 1900 og 1914 satt han i parlamentet i Østerrike som representant for dette partiet.

Etter at første verdenskrig brøt ut, måtte han flykte fra Böhmen for å unngå arrestasjon for forræderi, og reiste i eksil til Frankrike. Han brukte mye av tiden under krigen på å reise rundt for å argumentere for opprettelsen av en samlet tsjekkisk og slovakisk stat.

I 1915 opprettet han universitetet for slaviske og østeuropeiske studier (University College London School of Slavonic and East European Studies). Han ble professor i slaviske studier på King's College i London hvor han holdt foredrag om «Problemet med små nasjoner».

I mai 1917 var han i Russland, der han organiserte såkalte tsjekkoslovakiske legioner. Våren 1918 var han i USA, og forhandlet fram en avtale med slovakiske utvandrere om opprettelsen av Tsjekkoslovakia.

President av Tsjekkoslovakia

[rediger | rediger kilde]
Portrett av Tomáš Garrigue Masaryk.
Foto: Josef Jindřich Šechtl, 1918

Etter at Østerrike-Ungarn ga opp kampen mot de allierte i den første verdenskrigen utnevnte de allierte Masaryk som den nyopprettede statens midlertidige president. Den 21. desember reiste han tilbake til Tsjekkoslovakia, etter å ha proklamert den nye staten i Independence Hall i Philidelphia i USA. Han ble valgt som president første gang i 1920 og ble gjenvalgt to ganger ( i 1927 og 1934). Den 14. desember 1935 etterfulgte Edvard Beneš Masaryk i stillingen som president. Masaryk trakk seg på grunn av dårlig helse og sin høye alder. Fram til han døde var Masaryk en framtredende personlighet innen den nye statsdanningen. Masaryk fikk tilnavnet «President-frigjører». Mange refererte til han bare med initialene TGM.

Som forkjemper for en liberal og demokratisk humanisme ble Masaryk populær i Tsjekkoslovakia. I konfliktene mellom de ulike nasjonalitetene, klarte han ikke å hindre oppblomstringen av tyske og slovakiske opprørere på 1930-tallet. I utenrikspolitikken orienterte Masaryk seg i retning Storbritannia og Frankrike.

Masaryk nøt nesten legendarisk popularitet og respekt blant både tsjekkere og slovaker.

Masaryk var gift med Charlotte Garrigue, en amerikansk protestant. Han tok sitt mellomnavn etter henne. Hun døde i Praha av en uspesifisert sykdom. Deres barn var Herbert, Alice, Anna, Olga, kunstneren Herbert Masaryk og diplomaten og politikeren Jan Masaryk, som tjenestegjorde som utenriksminister i den tsjekkoslovakiske eksilregjeringen mellom 1940 og 1945 og i den tsjekkoslovakiske regjeringen mellom 1945 og 1948.

Masaryk døde av naturlige årsaker 14. september 1937, 87 år gammel, i byen Lány i Tsjekkoslovakia.

Filosofi og religion

[rediger | rediger kilde]

Livsmottoet hans var «Nebát se a nekrást» ('Ikke frykt og ikke stjel'). Som filosof var Masaryk en rasjonalist og humanist. Han la vekt på praktisk etikk og ble påvirket av anglosaksisk tankegang, fransk filosofi og i særdeleshet den tyske filosofen Herder. Herder var den såkalte grunnleggeren av nasjonalismen. Masaryk var kritisk til både tysk idealistisk filosofi og marxisme. Han skrev flere bøker, blant annet Problemene til små nasjoner i den europeiske krisen (1915). Tross av at han ble født katolikk ble han en ikke-praktiserende protestant, påvirket delvis av erklæringen av pavelig ufeilbarlighet i 1870 og hans kone Charlotte.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Statue av Tomáš Garrigue Masaryk på Pražský hrad i Praha.

Selv om Tsjekkoslovakia ble delt opp i Tsjekkia og Slovakia i 1993 er Masaryk fortsatt regnet som landets første president i Tsjekkia.

I sin regjeringstid nøt han nesten legendarisk popularitet og respekt blant både tsjekkere og slovaker. Dette kan ses ved dette sitatet: «Så lenge Masaryk lever vil ikke Hitler starte en krig».

I ettertid har Masaryk blitt og er stadig en nasjonalhelt, særlig i Tsjekkia. Vitenskapsmannen Karl Popper utropte han og Winston Churchill som de to største statsmennene på 1900-tallet. Den tsjekkiske journalisten Ferdinand Peroutka mente Masaryk sitt store bidrag ikke var hans vitenskapelige verk, men hans egen person. Forfatteren Karel Čapek har hevdet at «Masaryk er et prinsipp».

  • Tomáš har i den tsjekkiske kalenderen navnedagen sin den 7. mars, ettersom det er fødselsdagen til Masaryk.
  • Avenida Presidente Masaryk («President Masaryk-avenyen»), i Mexico by har navn etter ham.
  • Masaryktown i Florida er oppkalt etter ham.
  • Kibbutzen Kfar Masaryk nær Haifa i Israel, skapet hovedsakelig av tsjekkiske immigranter, er oppkalt etter ham.
  • Det er satt opp en statue av Masaryk i Washington, DC på Massachusetts Avenue.
  • Karel Čapek, en kjent tsjekkisk forfatter, skrev en rekke bøker som han kalte Hovory s TGM (Samtaler med TGM).
  • Det er satt opp en statue av Masaryk sammen med den slovakiske nasjonalhelten Milan Rastislav Štefánik i Košice i Slovakia.
  • Masaryk er avbildet på 5000-seddelen i Tsjekkia.
  • Masaryk-ordenen, som ble opprettet i 1990, er en orden gitt av staten til personer som har bidratt til demokratiet, menneskerettigheter eller humanitære saker.

Annet

[rediger | rediger kilde]

Masaryk var den første til å gi ut en bok om Arne Garborg. Boka gjaldt Trætte Mænd, som var en av de heftigst diskuterte europeiske romanene i 1890-åra. I en tid hadde Masaryk et brevskifte med Garborg om spørsmål knyttet til etikk.

Hans sønn Jan Masaryk ble senere utenriksminister i Tsjekkoslovakia, og hadde denne stillingen ved kommunistenes maktovertakelse. Han fortsatte i stillingen etter kuppet, men døde kort tid etter under mystiske omstendigheter.

Stamtre

[rediger | rediger kilde]
 
 
 
 
 
 
Tomáš Masaryk
 
 
 
Charlotte Garrigue
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Alice
 
Herbert
 
Jan Masaryk
 
Eleanor
 
Olga
 
Hana

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tomas Masaryk, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tomas-Masaryk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Tomas Garrigue Masaryk», CTHS person-ID 117037[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Encyklopedie ČSSD, www.historiecssd.cz, besøkt 10. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0202007-Masaryk-Tomas-Garrigue-18501937, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15631, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01080472, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ tg-masaryk.cz[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ tg-masaryk.cz[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ ČT24, ct24.ceskatelevize.cz, utgitt 14. september 2017, besøkt 24. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ marriage registry, www.familysearch.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Fødselsregister, www.mza.cz[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b www.strakonice.eu[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ digi.ceskearchivy.cz[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Čestná občanství a Ceny města Třebíče: Třebíč», besøkt 16. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b c d e f www.vyznamenani.net[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ journals.openedition.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ education.persee.fr[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Národní politika, «President Masaryk vyznamenán velkokřížem řádu čestné legie», hefte 48, side(r) 5, bind 39, utgitt 18. februar 1921[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Sto let evangelické teologické fakulty v Praze, side(r) 244, kramerius.cuni.cz[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Malý slovník českých nekatolických náboženských osobností 20. a 21. století, side(r) 231[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Národní listy, «Slavnosti na Hradě pražském», hefte 66, side(r) 3, bind 65, utgitt 8. mars 1925[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ Národní politika, «Slavnosti na hradě pražském», hefte 66, side(r) 5, bind 43, utgitt 8. mars 1925[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ vltava.rozhlas.cz[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ Pamětní kniha II, side(r) 349, besøkt 13. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ «Seznam čestných občanů města: Moravské Budějovice», besøkt 13. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ president.ee, besøkt 3. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ digi.ceskearchivy.cz[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ www.brno.cz[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ ebadatelna.soapraha.cz[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ www.nmnm.eu, besøkt 13. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ digi.archives.cz[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ www.novemestonm.cz[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Pavel Fraenkl: Masaryk og Garborg. Oslo 1952 Det Norske Samlaget
  • Dr. Dalibor Truhlar: «Thomas G. Masaryk – Philosophie der Demokratie». Peter Lang, Frankfurt am Main, 1994
  • M. Machovec: Tomáš Garrigue Masaryk. Graz 1969
  • Karel Čapek: Gespräche mit Masaryk. Übers. v. C. Hoffmann, Sachon Verlag, Mindelheim 1990
  • Preclík, Vratislav: Masaryk a legie (Masaryk and legions), pp. 36–39, 41–42, 106–107, 111–112, 124–125, 128, 129, 132, 140–148, 184–209. Paris Karviná, Žižkova: Masaryk Democratic Movement, Prague, 2019. ISBN 978-80-87173-47-3. (tšekiksi)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger:
Tsjekkoslovakia opprettet 		Tsjekkoslovakias første president
1918–1935 		Etterfølger:
Edvard Beneš
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tomáš_Masaryk&oldid=24204419»