Liste over Norges monarker

Artikkelen inngår i serien om Norges konge

Monarkiet i Norge
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget
Kongehuset
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra
Kongerekken
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet
Kongens boliger
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet
Andre familiemedlemmer
Märtha Louise • Sverre Magnus • Astrid

Liste over Norges monarker, som hersket over et samlet Norge, regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre, muligens som en arv fra Snorres fremstilling i Heimskringla. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første ca. 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kunne regnes fra Olav Tryggvason^[1], eller fra Harald Hardråde.^[2]

Kongerekken er en innfallsvinkel til Norges historie: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via Kalmarunionen og enevoldstiden, omskiftinger i kjølvannet av den franske revolusjon og Napoleonskrigene frem til dagens konstitusjonelle monarki.

Fram til slutten på borgerkrigstiden i 1240 var Norge politisk fragmentert. De norske kongene hadde liten eller ingen innflytelse over Østlandet før på 1000-tallet, før det var området trolig styrt av danske konger med norske høvdinger som vasaller.^[3] Utover 1000- og 1100-tallet fortsatte danske konger å gjøre krav på Norge, og da spesielt østlandsområdene. Borgerkrigstiden var preget av ulike fraksjoner av tronpretendenter, som etter hvert ble til de to hovedfraksjonene baglerne og birkebeinerne, i tillegg til at danske konger fortsatte å blande seg inn. Det er derfor vanskelig å gjengi en korrekt kongerekke for denne tiden, ettersom det kunne være flere konger på én gang i det området som i dag er Norge. Versjonen av kongerekken på Kongehusets hjemmesider inkluderer ikke baglerkongene.^[4] Det kan settes spørsmålstegn ved hvorvidt dette er riktig, da baglerkongene ble kongehyllet og regnet som konger i samtiden. Det er viktig å være klar over at det som i dag er Norge, ikke var uavbrutt forent under én konge før med Håkon Håkonsson.

I 1319 kom Norge i union med Sverige ved at Magnus Eriksson arvet den norske kronen av sin morfar Håkon V Magnusson og også ble valgt til svensk konge ettersom han var nevø av den avsatte svenske kongen Birger Magnusson. Magnus' sønn Håkon etterfulgte han som norsk konge i 1355 og giftet seg i 1363 med den danske kong Valdemar Atterdags datter Margrete. Gjennom deres sønn Olav ble Danmark og Norge forent i union i 1380, en union som skulle komme til å bestå i ulike former i over 400 år.

I 1389 fikk alle de tre nordiske landene Danmark, Norge og Sverige samme regent i Margrete og den såkalte Kalmarunionen, som ble stadfestet i 1397 skulle komme til å bestå frem til 1523 hvor Sverige trakk seg ut av den. I 1448 fikk Danmark og Sverige forskjellige konger, Christian I respektive Karl Knutsson og de kjempet en kort stund om den norske kronen. I 1450 vant Christian kampen og etter dette kom de danske kongene til å herske over Norge frem til 1814.

De lengstregjerende kongene er Christian IV (60 år), Erik av Pommern (53 år) og Haakon VII (52 år).

Hårfagreætten og Ladejarlene

Navn	Født	Tiltrådte	Fratrådte	Død
Harald I Hårfagre	Ca. 850 Sønn av Halvdan Svarte og Ragnhild Haraldsdatter	ca. 872	ca. 931 eller 932^[5] i Rogaland
Eirik I Blodøks	Ca. 885 eller 895^[6] på Svanøy i Sunnfjord Sønn av Harald Hårfagre og Ragnhild Eiriksdotter	Ca. 933 Ved Harald Hårfagres død	Ca. 935 Avsatt	954 i Cumbria i England^[7]
Håkon I den gode	Ca. 918 Sønn av Harald Hårfagre og Tora Mosterstong	Ca. 935 Ved Eirik Blodøks` avsettelse	961 Falt i slaget ved Fitjar^[8]
Harald II Gråfell	Ca. 935? Sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild Gormsdatter	961 Ved Håkon den godes død	Ca. 970 ved Limfjorden^[9]
Håkon Sigurdsson, ladejarl	Ca. 935 Sønn av Sigurd Ladejarl og Bergljot Toresdotter	Ca. 970	Ca. 995, Melhus i Trøndelag^[10]
Olav I Tryggvason	Ca. 963 Sønn av Tryggve Olavsson og Astrid datter av Eirik Bjodaskalle	995	Falt i slaget ved Svolder år 1000
Eirik og Svein Håkonsson, ladejarler Under Svein Tjugeskjegg	Eirik Håkonsson født ca. 957 Svein Håkonsson ukjent fødselsår	Etter slaget ved Svolder i år 1000	1012	Svein Håkonsson ca. 1016, Eirik Håkonsson 1024
Håkon Eiriksson og Svein Håkonsson, ladejarler Under Svein Tjugeskjegg		1012	1015	Svein Håkonsson ca. 1016, Håkon Eiriksson 1029
Olav II den hellige	995 Sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter^[11]	1015	1028	Falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030
Håkon Eiriksson, ladejarl Under Knut den mektige	Ca. 998	1028	1029
Svein Alfivason og Alfiva Under Knut den mektige	Ca. 1016 Sønn av Knut den store og Alfiva	1029	1035/1036
Magnus I den gode	1024 Sønn av Olav den hellige og Alvhild	1035	25. oktober 1047 i Danmark^[12] Begravet i Nidarosdomen
Harald III Hardråde	1015 på Ringerike Sønn av Sigurd Syr og Åsta Gudbrandsdatter	1046	Falt 25. september 1066 i slaget ved Stamford Bridge^[13]
Magnus II Haraldsson	1048 Sønn av Harald Hardråde og Tora Torbergsdatter	1066	1069
Olav III Kyrre	Ca. 1050 Sønn av Harald Hardråde og Tora Torbergsdatter	1067	22. september 1093 på gården Haukbø, nå Håkeby, i Tanum (Båhuslen)
Håkon Magnusson Toresfostre	Ca.1068/1069 Muligens sønn av Magnus II Haraldsson	Utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093	1094/1095^[14]
Magnus III Berrføtt	1073 Sønn av Olav Kyrre og Tora Jonsdatter	1093	Falt i strid 24. august 1103
Olav Magnusson	1099 Sønn av Magnus Berrføtt	1103	22. desember 1115 i Nidaros
Øystein I Magnusson	1088 Sønn av Magnus Berrføtt	1103	29. august 1123 på Hustad i Romsdal
Sigurd I Jorsalfare	1090 Sønn av Magnus Berrføtt	1103	26. mars 1130 i Oslo
Borgerkrigstiden (1130 - 1240) innledes
Magnus IV Blinde Sigurdsson	Ca. 1115 Sønn av Sigurd Jorsalfare og Borghild Olavsdatter	1130	1135	Falt i slaget ved Holmengrå 12. november 1139
Harald IV Gille	Ca. 1103 i Irland eller på Sudrøyene Sønn av Magnus Berrføtt.	1130	Drept 14. desember 1136 i Bergen
Sigurd Slembe gjorde krav på kongsnavn og tronen 1136-39	Født ca.1100 Sønn av Magnus Berrføtt og Tora Saksesdatter.		Falt i slaget ved Holmengrå 12. november 1139.
Sigurd II Munn	1133 Sønn av Harald Gille og Tora Guttormsdatter	1136	Drept 10. juni 1155 i Bergen
Inge Krokrygg	Ca. 1134/1135 Sønn av Harald Gille og Ingrid Ragnvaldsdatter	1136	Falt i strid 4. februar 1161 i Bjørvika
Øystein II Haraldsson	Ca. 1125 på Orknøyene eller et annet sted i Vesterhavsøyene Sønn av Harald Gille og Biadoc^[15]	Ca. 1142	Drept 21. august? 1157
Magnus Haraldsson barnesamkonge 1142-1145, regnes ikke med i vanlige opplistninger	Ca. 1135 Sønn av Harald Gille og en ikke navngitt frille		1145
Håkon II Herdebrei	1147 Sønn av Sigurd Munn og Tora, tjenestekvinne fra Viken	1159	1162 i Slaget ved Sekken, Romsdalsfjorden
Magnus V Erlingsson	1156 i Etne i Hordaland Sønn av Erling Skakke og Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare	1161	Falt i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184

Sverreætten

Navn	Født	Tiltrådte	Fratrådte	Død
Sverre Sigurdsson	Ca. 1151 i Bergen Hevdet selv at han var sønn av Sigurd Munn^[16]	1177	8. eller 9. mars 1202 i Bjørgvin. Begravet i Store Kristkirken^[16]
Jon Kuvlung var kuvlungenes kandidat som norsk konge 1185–1188	Ca. 1160 Påstått sønn av Inge Krokrygg			Drept i Bergen i 1188 i kamp mot Sverre Sigurdsson
Håkon III Sverresson	Ca. 1182 i Nidaros Sønn av Sverre Sigurdsson og Astrid Roesdatter	8. eller 9. mars 1202 etter farens død	1. januar 1204 i Bjørgvin
Guttorm Sigurdsson	1199 Sønn av Sigurd Lavard, sønn av Sverre Sigurdsson	1204	Sommeren 1204 Han ble gravlagt i Nidarosdomen
Erling Steinvegg var baglernes kandidat som norsk konge 1204–1207	Ukjent fødselsår Påstått sønn av Magnus Erlingsson			1207 i Tønsberg
Inge II Bårdsson	1185 Sønn av Bård Guttormsson og Cecilia Sigurdsdatter	1204	1217 Gravlagt i Nidarosdomen.
Filippus Simonsson var baglernes kandidat som norsk konge 1207–1217	Ca. 1185 Sønn av Simon Kåresson og Margret Arnesdatter			1217 i Tønsberg
Håkon IV Håkonsson	1204 Sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig	1217	17. desember 1263 på Orknøyene. Han ble gravlagt i St. Magnuskatedralen i Kirkwall. Året etter ble han ført tilbake til Norge og gravlagt i Kristkirken på Holmen i Bjørgvin.
Borgerkrigstiden (1130 - 1240) avsluttes
Magnus VI (Håkonsson) Lagabøte	1. mai 1238 i Tønsberg Sønn av Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter	1263 etter farens død	9. mai 1280 i Bergen. Begravet i fransiskanernes Olavskirke.^[17]
Eirik II Magnusson	1268 Sønn av Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter	1280 etter farens død	15. juli 1299
Håkon V Magnusson	1270 Sønn av Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter	1. november 1299	8. mai 1319 på Tunsberghus
Magnus VII Eriksson	April eller mai 1316 Sønn av Ingebjørg Håkonsdatter og hertug Erik Magnusson av Södermanland	1319	1355	1. desember 1374
Håkon VI Magnusson	1340 Sønn av Magnus VII og Blanka av Namur	1355	1380 i Oslo Begravet i Mariakirken i Oslo^[18]
Olav IV Håkonsson	Julen 1370 Sønn av Håkon VI Magnusson og Margrete I	1380	3. august 1387 på Falsterbohus Begravet i Sorø klosterkirke^[19]

Kalmarunionen

Navn	Født	Tiltrådte	Fratrådte	Død
Dronning Margrete Valdemarsdotter	Våren 1353 i Søborg. Datter av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig	1388	28. oktober 1412 på skipet sitt i havnen i Flensburg Gravlagt i Roskilde domkirke
Erik av Pommern Bogislav Vratislavsson	1382 Sønn av Vartislav VII av Pommern og Maria av Mecklenburg	1389^[20]	1442	3. mai 1459 i Pommern Gravlagt i Mariakirken i Darlowo
Kristoffer av Bayern Christoph von Pfalz-Neumarkt	26. februar 1416 eller 1418^[21] Sønn av hertug Johan av Pfalz og Erik av Pommerns søster Katharina av Pommern	1442	6. januar 1448 på Helsingborg slott i Skåne Gravlagt i Roskilde domkirke
Karl I Knutsson Bonde Karl Knútsson Bonde	1408 eller 1409 Sønn av Knut Bonde (Tordsson) og Margareta Karlsdotter (Sparre av Tofta)	Valgt til konge 25. oktober 1449 etter Kristoffer av Bayerns død. Kronet 20. november 1449	Abdiserte til fordel for Christian I 13. mai 1450	15. mai 1470 Gravlagt i Riddarholmskyrkan

Dansketiden – Huset Oldenburg 1450–1814

Navn	Født	Tiltrådte	Fratrådte	Død
Christian I Christiern I af Oldenburg	1426 Sønn av greve Didrik av Oldenburg og Hedvig av Holstein	Konge 13. mai 1450	21. mai 1481 på Københavns slott Gravlagt i Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke
Interregnum 1481–1483
Hans	2. februar 1455 på Aalborghus Sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg	Konge 1483	20. februar 1513 på Aalborghus i Ålborg Gravlagt i Odense domkirke
Christian II Christiern II af Oldenburg	1. juli 1481 på Nyborg slott i Nyborg Sønn av kong Hans og Christine av Sachsen	Konge 20. februar 1513 ved kong Hans død	13. april 1523 avsatt og forvist	25. januar 1559 i fengsel på Kalundborg slott på Sjælland Gravlagt i Odense domkirke
Frederik I	7. oktober 1471 på Haderslevhus Sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg	Konge 13. april 1523 ved Christian IIs avsettelse	10. april 1533 på Gottorp slott Gravlagt i Schleswig domkirke
Interregnum 1533–1537
Christian III Christiern III af Oldenburg	12. august 1503 i Gottorp Sønn av Fredrik I og Anna av Brandenburg	Konge 1537	1. januar 1559 på slottet Koldinghus i Kolding Gravlagt i Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke
Frederik II	1. juli 1534 på slottet Haderslevhus Sønn av Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg	Konge 1. januar 1559 ved Christian IIIs død	4. april 1588 i klostret i Antvorskov Gravlagt i Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke
Christian IV	12. april 1577 på Frederiksborg slott Sønn av Fredrik II og Sophie av Mecklenburg	Konge 4. april 1588 ved Fredrik IIs død	28. februar 1648 på Rosenborg slott Gravlagt i Christian IVs kapell i Roskilde domkirke
Frederik III	18. mars 1609 på slottet Haderslevhus Sønn av Christian IV og Anna Kathrine	Konge 6. juli 1648 ved hyldning	9. februar 1670 på Christiansborg slott i København Gravlagt i Christian IVs kapell i Roskilde domkirke
Christian V	15. april 1646 på Duborg slott i Flensburg Sønn av Fredrik III og Sophie Amalie	Konge 9. februar 1670 ved Fredrik IIIs død	25. august 1699 i København som følge av en jaktulykke året før Gravlagt i Roskilde domkirke
Frederik IV	21. oktober 1671 på Christiansborg slott Sønn av Christian V og Charlotte Amalie	Konge 25. august 1699 ved Christian Vs død	12. oktober 1730 på Odense slott Gravlagt i Roskilde domkirke
Christian VI	10. desember 1699 på Christiansborg slott Sønn av Fredrik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow	Konge 12. oktober 1730 ved Fredrik IVs død	6. august 1746 på Hirschholm slott Gravlagt i Roskilde domkirke
Frederik V	31. mars 1723 på Christiansborg slott Sønn av Christian VI og Sophie Magdalene	Konge 6. august 1746 ved Christian VIs død	14. januar 1766 på Christiansborg slott Gravlagt i Roskilde domkirke
Christian VII	29. januar 1749 på Christiansborgs slott Sønn av Fredrik V og Louise av England	Konge 14. januar 1766 ved Fredrik Vs død	13. mars 1808 i Rendsburg Gravlagt i Roskilde domkirke
Frederik VI	28. januar 1768 på Christiansborg slott Sønn av Christian VII og Caroline Mathilde	Regent 14. april 1784 ved Christian VIIs sykdom Konge 13. mars 1808 ved dennes død	1814	3. desember 1839 på Amalienborg slott i København Gravlagt i Roskilde domkirke

1814

Navn	Bilde	Født	Tiltrådte	Fratrådte	Død
Christian Frederik		18. september 1786 på Christiansborg slott Sønn av arveprins Fredrik og Sophie Frederikke	17. mai 1814	10. oktober 1814	20. januar 1848 på Amalienborg. Gravlagt i Roskilde domkirke.

Personalunion med Sverige

Navn	Født	Tiltrådte	Fratrådte	Død
Karl II	7. oktober 1748 Sønn av Adolf Fredrik og Louise Ulrike av Preussen	4. november 1814	5. februar 1818 Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Karl III Johan	26. januar 1763 Sønn av Henri Bernadotte og Jeanne St. Jean^[22]	5. februar 1818	8. mars 1844 Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Oscar I	4. juli 1799 Sønn av Karl III Johan og Desideria	8. mars 1844	8. juli 1859 Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Karl IV	3. mai 1826 på Stockholms slott Sønn av Oscar I og Josefine	8. juli 1859	18. september 1872 i Malmö Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Oscar II	21. januar 1829 Sønn av Oscar I og Josefine	18. september 1872	7. juni 1905	8. desember 1907 Gravlagt i Riddarholmskyrkan

Et selvstendig Norge, 1905–

Navn	Født	Tiltrådte	Fratrådte
Haakon VII	3. august 1872 Sønn av Frederik VIII av Danmark og Lovisa av Sverige	18. november 1905	21. september 1957 Gravlagt i det kongelige mausoleum på Akershus slott
Olav V	2. juli 1903 Sønn av Haakon VII og Maud	Ved Haakon VIIs død 21. september 1957	17. januar 1991 Gravlagt i det kongelige mausoleum på Akershus slott
Harald V	21. februar 1937 Sønn av Olav V og Märtha	Ved Olav Vs død 17. januar 1991

Billedgalleri

Den unge Haakon VII var sjenert, og kanskje ingen ferdig statsmann ...
...da han ankom Norge 25. november 1905 for å etablere et nytt kongehus.
Kongefamilien vant manges respekt for sin holdning under andre verdenskrig.
Olav V var enebarn, og ble øvet i typisk norske idretter som seiling og ski.
Harald V ble i 1937 den første norskfødte prins på 567 år.

Referanser

^ Vera Henriksen: «[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland såvel som kystområder, fra Göta älv til Nordlandene i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.» I: Norges konger. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39
^ Claus Krag: «Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger fremheves. De senere norske kongene, frem til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bd 4. 2001
^ Krag, Aschehougs Norgeshistorie (2005): 115, 136-137
^ Den norske kongerekken; Kongehuset.no
^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død - Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
^ Norsk biografisk leksikon skriver 895 som fødselsår
^ Norsk biografisk leksikon: Eirik 1 Haraldsson Blodøks
^ Norsk biografisk leksikon: Håkon 1 Adalsteinsfostre
^ Norsk biografisk leksikon: Harald 2 Eiriksson Gråfell
^ Norsk biografisk leksikon: Håkon Sigurdsson
^ Katolsk.no: Olavs barndom
^ Norsk biografisk leksikon: Magnus 1 Olavsson Den Gode
^ Norsk biografisk leksikon: Harald 3 Hardråde
^ Håkon Magnusson Toresfostre – Norsk biografisk leksikon
^ Når det gjelder Biadoc eller Bjaðok er kildene uenige. I gælisk tradisjon er hun er stormannsdatter fra Sudrøyene, noe som sannsynliggjør Haralds påstander om egen høye byrd. I norsk tradisjon blir hun oppfattet som en frille. Ref.: Knut Peter Lyche Arstad. «Harald 4 Gille». I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg. Bd 4. 2002
^ ^a ^b «(no) Sverre Sigurdsson» i Norsk biografisk leksikon.
^ Norsk biografisk leksikon: Magnus 6 Håkonsson Lagabøte
^ Norsk biografisk leksikon: Håkon 6 Magnusson
^ Norsk biografisk leksikon: Olav 4 Håkonsson
^ Norsk biografisk leksikon: Erik Av Pommern
^ Christoffer 3. af Bayern - Gravsted.dk
^ Karl II adopterte Jean-Baptiste Bernadotte, som etterfulgte ham som Karl III Johan

Eksterne lenker

(en) Monarchs of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kilde: Kongehusets hjemmeside
Norges konger : fra Harald Hårfagre til Harald V ISBN 82-478-0061-6
Roskilde DomkirkeDomkirkens historie med omtale av de som er begravet i domkirken
Norges kongerekke, NRK

[1] Vera Henriksen: «[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland såvel som kystområder, fra Göta älv til Nordlandene i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.» I: Norges konger. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39

[2] Claus Krag: «Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger fremheves. De senere norske kongene, frem til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bd 4. 2001

[3] Krag, Aschehougs Norgeshistorie (2005): 115, 136-137

[4] Den norske kongerekken; Kongehuset.no

[5] Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død - Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.

[6] Norsk biografisk leksikon skriver 895 som fødselsår

[7] Norsk biografisk leksikon: Eirik 1 Haraldsson Blodøks

[8] Norsk biografisk leksikon: Håkon 1 Adalsteinsfostre

[9] Norsk biografisk leksikon: Harald 2 Eiriksson Gråfell

[10] Norsk biografisk leksikon: Håkon Sigurdsson

[11] Katolsk.no: Olavs barndom

[12] Norsk biografisk leksikon: Magnus 1 Olavsson Den Gode

[13] Norsk biografisk leksikon: Harald 3 Hardråde

[14] Håkon Magnusson Toresfostre – Norsk biografisk leksikon

[15] Når det gjelder Biadoc eller Bjaðok er kildene uenige. I gælisk tradisjon er hun er stormannsdatter fra Sudrøyene, noe som sannsynliggjør Haralds påstander om egen høye byrd. I norsk tradisjon blir hun oppfattet som en frille. Ref.: Knut Peter Lyche Arstad. «Harald 4 Gille». I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg. Bd 4. 2002

[NBLSverre-16] «(no) Sverre Sigurdsson» i Norsk biografisk leksikon.

[17] Norsk biografisk leksikon: Magnus 6 Håkonsson Lagabøte

[18] Norsk biografisk leksikon: Håkon 6 Magnusson

[19] Norsk biografisk leksikon: Olav 4 Håkonsson

[20] Norsk biografisk leksikon: Erik Av Pommern

[21] Christoffer 3. af Bayern - Gravsted.dk

[22] Karl II adopterte Jean-Baptiste Bernadotte, som etterfulgte ham som Karl III Johan

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]