Næringslivet i Norge
Næringslivet i Norge består av selskaper og bransjer som til sammen bidrar til landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Norges BNP er det 23. høyeste i hele verden og det tolvte største i Europa. Per innbygger er BNP cirka 500 000 kroner, kun slått av Luxembourg. Grunnen til at Luxembourg ligger foran er høy innpendling fra nabolandene, og disse pendlerne teller ikke med når man skal dele BNP på innbyggerne som har bidratt til det.
I likhet med resten av Norden er næringslivet i Norge kjennetegnet av generøse velferdsordninger, høye lønninger, høyt privat forbruk, velstand, relativt lav sysselsetting, (med unntak for olje og gass, tildels fisk) små naturressurser, kaldt klima, dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader.
Norges viktigste handelspartnere har vært Norden, Europa, USA og Japan. De senere år har Russland blitt en viktig handelspartner. Private aksjeselskaper notert på Oslo Børs. Staten eier fremdeles en stor del av næringslivet, men andelen er mindre etter at blant annet Telenor og Statoil delvis ble privatisert.
I Norge er det 180.000 bedrifter som har ansatte. Hele 133.000 av bedriftene er småbedrifter med 1-9 ansatte, mens 44.000 bedrifter er mellomstore med 10-99 ansatte. 2.700 bedrifter har over 100 ansatte.
Norge er en råvarenasjon. Eksport av råolje og gass utgjør størst bidrag til BNP i dag, mens solenergi og lakseoppdrett vokser raskt. Petroleum er en ikke-fornybar naturresurs som forventes å gi et avtagende økonomisk bidrag, og inntektene avsettes derfor i det såkalte Petroleumsfondet. Norge har under én promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet én prosent av verdien av de selskaper som er notert på verdens børser.
Funnet av olje på Ekofisk i 1969 førte til en restrukturering av næringslivet i Norge. Landet var da underlegent i Norden, og det var stort sett skipsfarten som holdt økonomien oppe. Etter hvert som produksjonen av petroleum kom i gang, ble næringslivet gradvis mer relatert til petroleumsvirksomhet, og ulønnsomme bedrifter ble lagt ned.
Norges største selskaper
[rediger | rediger kilde]- Equinor (tidligere Statoil)
- Telenor
- DNB
- Norsk Hydro
- Yara
- Reitangruppen
- Helse Sør-Øst
- Orkla
- Aker Solutions
- NorgesGruppen
- Storebrand
- Total
- Exxonmobil
- KLP
- Shell
- Vard Group
- Coop Norge
- Posten
- ConocoPhillips
- National Oilwell
Statoil har større omsetning enn de 7 neste på listen til sammen, og er rangert som nr 49 i hele verden, foran selskaper som Nestlé, BMW, Nokia og Boeing.
Kilde: DN500 (omsetning i mrd. kr i 2009)
Bransjer etter andel av ansatte
[rediger | rediger kilde]Bransje | Andel | Tre største virksomheter |
---|---|---|
Helse | 20 % | Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge |
Varehandel | 14 % | Norgesgruppen, Reitangruppen, Coop Norge |
Kontor | 13 % | DNB, Storebrand, KLP |
Industri | 12 % | Equinor, Yara, ExxonMobil |
Undervisning | 8 % | Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen |
Bygg og anlegg | 8 % | Veidekke, Skanska, AF |
Offentlig administrasjon | 6 % | Oslo kommune, Forsvaret, NAV |
Transport | 6 % | Posten, Wilh. Wilhelmsen, Vy |
Kultur og tjenester | 4 % | Norsk Tipping, Rikstoto, Fagforbundet |
IKT | 3 % | Telenor, Atea, Evry |
Overnatting og servering | 3 % | Thon, Choice, Rica |
Naturbruk | 3 % | Marine Harvest, Austevoll Seafood, Salmar |
Mens nabolandet Sverige har skapt seks IKT-selskaper som senere er verdsatt til milliardbeløp i dollar, har Norge bare fått fram Norsk Data, Telenor og Tandberg. Blant selskapene som har vært nærmest milliardgrensen når de ble tatt av børs er Fast, Evry, Visma, Eltek og Vizrt. Andre verdifulle selskaper med teknologifokus er REC, Schibsted og Opera.
Kilder: Fagbladet Arbeidsgiver, Dagens Næringsliv og Kapital 500