Lars Kinsarvik
| Lars Kinsarvik | |||
|---|---|---|---|
 Minne over Lars Kinsarvik og sønnen Arne Kinsarvik i Volda | |||
| Født | 8. sep. 1846[1][2][3][4] Kinsarvik | ||
| Død | 21. juni 1925[1][2][3] (78 år) Kinsarvik | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler, treskjærer | ||
| Barn | Arne Kinsarvik | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lars Trondson Kinsarvik (født 8. september 1846 i Kinsarvik, Hardanger, død 21. juni 1925 i Kinsarvik) var en norsk treskjærer, folkehøyskolemann, opplysningsmann, spelemann, dikter og målmann. Han regnes som viktigste skaper av den norske stilen innenfor treskjæring.[5][6]
Kinsarvik var sønn av Trond L. Hus som var lærer, rosemaler og snekker. Faren Trond var som ung i Telemark og lærte rosemaling der og han sluttet etter en tid som lærer og drev rosemaling på full tid. Både faren og moren Marta var flittige bibellesere. I oppveksten ble Lars Kinsarvik venn med Olav Lofthus (senere redaktør i Bergens Tidende) og Torstein Hus (senere stortingsmann).[7]
Kinsvarvik var i Stavanger for å lære mer rosemaling, særlig maling av kister. Han gikk på Bergens tegneskole fra 1865 og var i to vintrer elev hos Anders Askevold.[6] Gjennom Askevold lærte han om Düsseldorf- og Paris-kunsten, og han lærte å male dyr noe som var Askevolds spesialitet.[7] Han drev en tid med kunst- og dekorasjonsmaling, men fant etter hvert ut at treskurd var hans største talent. Han søkte tilbake til den norske folkekunsten fra middelalderen, og medvirket til gjenfødsel for den norrøne ornamentikken fra stavkirkene og fra før-kristen tid.[6] Kinsarvik ble særlig inspirert av Lorentz Dietrichson og hans verk om norsk treskjæring (1878). Dietrichson etterlyste en kompetent kunstner og treskjærer som på grunnlag av studier av stavkirkeportalene kunne skape en stil som passet samtiden. Henrik Grosch påvirket også Kinsarvik. Grosch og Dietrichson sto bak treskjærerskolen i Hardanger. Grosch lånte ut gjenstander fra museet til treskjærerskolene i Hardanger, Telemark og Lesja. Blant Kinsarviks elever var Lars Utne, Magnus Dagestad, Torbjørn Alsåker og Torleiv Agdestein. Fra 1896 malte Kinsarvik treskurden sin, opprinnelig var den bare brunbeiset.[7] Han deltok med hell under verdensutstillingen i Paris i 1900.[6]
Han drev skole i treskurd i Hardanger i 1886-1889, så med statsstøtte i Ørsta og Volda i 1905-1917 dit han flyttet med familien. Per Riste og Anders Vassbotn besøkte Hardanger i 1899 og overtalte Andreas Austlid (Kinsarviks venn) om å reise til Ørsta for å starte folkehøgskole. I 1905 reiste Kinsarvik på Austlids oppfordring til Ørsta for å bli lærer på den nye folkehøgskolen.[7]
Kinsarvik laget først små gjenstander beregnet for turister, senere også bruksgjenstander som stoler og skap. Han dekorerte blant annet Mælands hotell i Granvin og Hotell Hardanger i Odda.[6] Han tok etter hvert på seg flere dekorasjonsoppdrag i kirker. Fra 1907 til 1915 skar og malte han inventar til 13 kirker i området Nordfjord til Trøndelag. Han fikk livsvarig statsstipend fra 1899.[6]
I 1860-årene skrev han dikt og prosa i målbladet Svein Urædd og i Dølen redigert av Aasmund O. Vinje.[7] Han ga fra høsten 1874 ut målbladet Måltrosten, men skrev senere for det meste i bygdeblad.[8] Sammen med andre ungdommer startet Kinsarvik landets tredje folkehøgskole i Ullensvang i 1869.[7] Han var dyktig felespiller og dommer under kappleik, og forsynte Edvard Grieg med stoff da Grieg drev innsamling av folkemusikk.[6]
Kinsarvik var fra 1917 helt blind av grønn stær. Han flyttet tilbake til Kinsarvik og døde der. Lars Kinsarviks barn videreførte faget. Harald Kinsarvik var snekker, Lars Kinsarvik var maler, Marta var en dyktig rosemaler. Arne Kinsarvik var treskjærer og en dyktig maler, og dekorerte flere kirker på Nordvestlandet sammen med far og søsken.[6]
Lars Kinsarvik var den rike, fabulerande kunstnaren. Arne Kinsarvik var den meir nøkterne treskjeraren. Sjeldan har vel rosemåling og treskurd blomstra fram med ei slik overveldande skaparglede her i landet som hos desse to kulturberarane.
Jarle Rotevatn[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Lars Trondsen Kinsarvik, Norsk kunstnerleksikon ID Lars_Trondsen_Kinsarvik, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Lars Trondson Kinsarvik, Norsk biografisk leksikon ID Lars_Kinsarvik, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Lars Trondsen Kinsarvik, KulturNav-ID 6e5941bc-8652-4550-9fa6-a5bf3df9880c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00098820, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oddgeir Bruaset (2008). Arven: ei vandring i sunnmørsk kulturhistorie del II. Skyline. s. 135. ISBN 978-82-91385-48-8.
- ^ a b c d e f g h «Lars Kinsarvik – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. mai 2017.
- ^ a b c d e f Kinsarvik-kunstnarane: Lars Kinsarvik 1846-1925, Arne Kinsarvik 1890-1969 : jubileum- og minneutstilling 1990 : møblar, treskurd, rosemåling. Volda: Nemnda for Kinsarvik-jubileet. 1990.
- ^ Olaf Almenningen; m.fl. (1981). Målreising i 75 år : Noregs mållag 1906-1981. Oslo: Fonna Forlag. s. 411. ISBN 82-513-0070-3.
- ^ Kinsarvik-kunstnarane: Lars Kinsarvik 1846-1925, Arne Kinsarvik 1890-1969 : jubileum- og minneutstilling 1990 : møblar, treskurd, rosemåling. Volda: Nemnda for Kinsarvik-jubileet. 1990. s. 5.