Malerkunst
Malerkunst, eller maleri, er en kunstnerisk uttrykksform som består i å lage bilder ved hjelp av farger på forskjellige slags flater. Både materialene og teknikken kan variere. Mange regner malerkunsten som den viktigste kunstformen, og bruker ofte ordet «kunst» i betydninga «malerkunst». Den som lager malerier, kalles maler eller kunstmaler (til forskjell fra yrkesmalere). Betegnelsen billedkunst og billedkunstner omfatter malerkunsten, men også tegning, grafikk, billedvev og skulptur.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Hulemalerier
[rediger | rediger kilde]De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. De er omtrent 32 000 år gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Mest kjent er trolig Lascaux-hulen. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. I Norge er de kjent som hellemalinger. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst. I Blombos Cave i Sør-Afrika er det funnet inngraverte mønstre på tretten okersteiner som menes å være 77 000 år gamle.[1]
Malerityper
[rediger | rediger kilde]
Etter sjanger og motiv
[rediger | rediger kilde]Dekorasjonsmaleri – Historiemaleri – Landskapsmaleri – Portrettmaleri – Akt – Stilleben – Marinemaleri – Sjangermaleri
Etter teknikk
[rediger | rediger kilde]Hulemaleri – Kalkmaleri – Veggmaleri – Freskomaleri – Stafellimaleri – Miniatyrmaleri – Akvarellmaleri – Gouachemaleri – Pastellmaleri – Oljemaleri – Akrylmaleri – Glassmaleri
Materialer
[rediger | rediger kilde]Det finnes forskjellige materialer både å male på og male med. Maleflata kan være papir, lerret, treplater, tak og vegger. Det finnes også svært mange malingstyper, for eksempel tempera, oljemaling, akryl, pastell og vannfarger til å lage akvareller eller gouachemalerier.
Sjangre og motiver
[rediger | rediger kilde]Malere har ofte konsentrert seg om og spesialisert seg i å male visse motiver eller i spesielle sjangre, det vil si å lage malerier i en viss stil eller som følger en viss smak. «Sjangermaleri» eller «sjangerbilde» betegner ofte et maleri med motiv fra dagliglivet (i motsetning til for eksempel portrettmaleri), men kan også brukes om alle bilder med en typisk stil eller malerier bestemt etter innholdet. Sjangermalerier som framstiller scener fra dagliglivet, var svært populære i Nederland på 1600-tallet og ellers i Europa på 1800-tallet.
Sjangrene i malerkunsten bestemt etter motiv er blant annet portrett, landskap, blomstermaleri, stilleben (gjenstander som ligger stille), historiemaleri og skutemaleri. Det er også en lang og sterk tradisjon med religiøse og mytologiske motiver.
Malerkunstens funksjon
[rediger | rediger kilde]I mange samfunn har malerkunsten vært svært viktig. Den har blitt brukt til å dekorere gudshus og andre bygg som skal uttrykke kraft, makt eller rikdom. Malerier har også vært brukt for å dokumentere samtida for ettertida og har ofte hatt religiøse funksjoner, for eksempel i ikonkunsten.
Stilhistorie
[rediger | rediger kilde]Kunstnere har alltid påvirket hverandre, og det er derfor vanlig å inndele kunst fra et visst tidsrom og område i grupper eller stilretninger. Det kunstneriske uttrykket er altså bestemt av samtida og den rådende kulturelle moten. Samtidig har hver utøver sin egen, individuelle måte å behandle motivet på og sin mer eller mindre personlige signatur i for eksempel malerstrøket. Kunstnere kan også male bilder med bevisst bruk av forskjellige stilhistoriske trekk, og det kan være mulig å se den kunstneriske utviklingen på disse stiltrekkene.
Det er ofte kunsthistorikerne som ser en sammenheng i malemåte og motivvalg og som setter navn på epoken i ettertid. En stilhistorisk inndeling vil alltid være grov, og det kan forekomme forskjellige uttrykk eller «stiler» innen hver periode. Jo nærmere vår tid vi kommer, jo vanskeligere kan det være å snakke om en stil innen en periode. De forskjellige uttrykkene blomstrer side om side. En epoke kan også være bestemt av en ideologisk eller filosofisk tilnærming til kunsten.
En grovinndeling kan være:
