Knut Torstensen Sjøli
Knut Torstensen Sjøli | |||
---|---|---|---|
Født | 20. feb. 1877[1][2] Nord-Odal kommune | ||
Død | 14. feb. 1955[3][1] (77 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, snekker | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
Nasjonalitet | Norge |
Knut Torstensen Sjøli (født 20. februar 1877 i Sand sogn i Nord-Odal, død 14. februar 1955) var en norsk bygningshåndverker og politiker, hjemmehørende i Arbeiderpartiet. Han satt på Stortinget gjennom syv perioder, fra 1916 til 1945.[4][5]
Sjøli jobbet som bygningshåndverker fra femtenårsalderen, stort sett i bygdene rundt Oslo.[4] Han ble medlem av Arbeiderpartiet i Hedmark, og engasjert i politikken i Nord-Odal. Der satt han i herredsstyret fra 1907[6] og om lag 30 år framover. En periode var han også varaordfører.[4]
I Nord-Odal satt han blant annet i skolestyret, helserådet, menighetsrådet, overligningsnemnda og den kommunale gjeldskomiteen. Han var også medlem i Elektrisitetsverkets styre og i Tuberkulosehjemmets styre. Han var medlem av Hedmark fylkesskattestyre og var varamann til Riksskattestyret.[4]
Sjøli ble valgt inn på Stortinget første gang ved valget i 1915, som representant for Vinger og Odalen. Ved valget i 1918 ble han gjenvalgt. I 1921 ble han valgt inn som 6. representant for Hedmark.[4]
Ved den store splittelsen i Ap i 1923 sluttet store deler av partiorganisasjon og velgere i Hedmark opp om det nye Norges Kommunistiske Parti, og Sjøli ble ved valget i 1924 kun suppleant. Men ved valget i 1927 vant han igjen stortingsplassen, nå som 4. representant for Hedmark. Han ble også gjenvalgt i 1930, 1933 og 1936, og han var således stortingsmann helt til 1945.[4]
På Stortinget satt han i justiskomiteen, universitets- og fagskolekomiteen, jernbanekomiteen, skog- og vassdragskomiteen, protokollkomiteen og kommunalkomiteen.
Da Stortinget i 1919 diskuterte rettskrivingsreformen av 1917, som hadde møtt mye kritikk fra kjente forfattere, var Sjøli en av mange reformforsvarere. Forslag om å gå tilbake til gammel rettskriving tapte – ved én votering måtte presidentens dobbeltstemme til. I ettertid ble Sjøli av enkelte motstandere gitt rollen som den viktigste i reformkampen – hvorfor skulle en snekker fra dalene få bestemme over det norske språk? Blant annet skrev forfatteren Nils Kjær en epistel med tittelen «Sjølisproget».[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Digitalarkivet, oppført som Knut Sjøli[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 638[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arbeiderbladet, side(r) 11, utgitt 15. februar 1955[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 638.
- ^ Dødsannonse i Arbeiderbladet 15. februar 1955, side 11.
- ^ «Sjøli, Knut Torstensen», Arbeidernes Leksikon, bind VI, Oslo 1936
- ^ Sverre Rostøl: «"Sjølisproget" – og virkeligheten», Bergens Arbeiderblad 27. august 1958.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Knut Torstensen Sjøli i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Fødsler i 1877
- Dødsfall i 1955
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter 1919–1921
- Stortingsrepresentanter 1922–1924
- Stortingsrepresentanter 1928–1930
- Stortingsrepresentanter 1931–1933
- Stortingsrepresentanter 1934–1936
- Stortingsrepresentanter 1937–1945
- Ap-politikere i Hedmark
- Lokalpolitikere i Nord-Odal
- Personer fra Nord-Odal kommune