Klaus Hanssen
| Klaus Hanssen | |||
|---|---|---|---|
_(4007661729).jpg) | |||
| Født | 23. mai 1844[1][2] Bergen[1] | ||
| Død | 19. des. 1914[1][3][4] (70 år) Bergen[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Johan Irgens-Hansen[1] Gerhard Henrik Armauer Hansen[1] Amalie Hansen | ||
| Barn | Klaus Serck-Hanssen Fin Serck-Hanssen | ||
| Parti | Venstre Samlingspartiet Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1901–)[1] | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1896)[1] | ||
Klaus Hanssen (født 23. mai 1844 i Bergen, død 19. desember 1914) var en norsk lege og politiker, målmann og avholdsmann, født som nr. 10 i en søskenflokk der Armauer Hansen var nr 8. Brødrene vokste opp i Kroken 5 ved Mariakirken i Bergen. Da Klaus kom hjem igjen etter medisinstudiet og etablerte en av Norges største legepraksiser, hadde han endret stavemåten på navnet sitt fra døpenavnet Claus Hansen til Klaus Hanssen.[5]
Han ble cand. med. i 1872 og virket som lege resten av livet.[6] Fra 1894 til han gikk av med pensjon i 1914 var Hanssen overlege ved Bergen kommunale sykehus på Engen, der Alexander Lange Kielland på slutten av livet var blant hans pasienter. Hanssen tillot ham en knipen dagsrasjon på en halv flaske rødvin, men en dag drakk Kielland i stedet en hel flaske. Under legevisitten sa Hanssen at dette var jo rasjonen for to dager, men forfatteren svarte: «Kjære Klaus. Jeg visste jo ikke om jeg levde i morgen!»[7]
Etter at hans første kone og flere i slekten døde av tuberkulose, tok han initiativ til opprettelsen av Den norske Nationalforeningen mot Tuberkulosen, nå Nasjonalforeningen for folkehelsen, i 1910. Han var foreningens første formann og regnes som en pionér i arbeidet mot tuberkulosen i Norge, også ved stiftelsen av Luster sanatorium. Da hans venn dr. Joachim Wiesener døde av tyfus, tok Hanssen initiativ til opprettelsen av Dr. Wieseners folkebad[8] som åpnet 7. september 1889, året etter Wieseners død. Folkebadet ble bygget etter mal fra Tyskland, driftet med støtte av blant andre Bergens Samlag for Brændevinshandel og gjenåpnet i 1982 som et utested i Bergen.[9]
Hanssen og Wiesener var medstiftere av Medicinsk Revue i 1884, og gikk sammen om å få opprettet Nygårdsparken. Som lokalpolitiker arbeidet Hanssen for gratis skolemat og ferieopphold på landet for barn, noe som ga ham tilnavnet «feriekoloniens far i Bergen». Han fikk igjennom byggingen av Dragefjellet skole og Neevengården sykehus, og engasjerte seg i Hagavik kysthospital, Haukeland sykehus, Bergensutstillingen i 1898, Dræggens buekorps og Morgenavisen. Han satt som formann i Bergens Skog- og Træplantningsselskap i en årrekke. Som nær venn av og livlege for Christian Michelsen var Hanssen også en pådriver for byggingen av Bergensbanen, og en støtte for Michelsen under forhandlingene rundt unionsoppløsningen i 1905.[10]
Hanssen var formann i Den norske legeforening i periodene 1890–1891, 1896–1897 og 1906–1909.
Han møtte på Stortinget 1889-91 for Venstre, og deretter 1905-06 Samlingspartiet (som vara for Lehmkuhl). Han var medlem av bystyret i Bergen i flere perioder og var ordfører i Bergen i 1894.[6] Av natur var Hanssen utålmodig og kastet pasienter på dør om han opplevde det som nødvendig. På Haukeland sykehus finnes fremdeles «Hanssens dør» som er bulket etter spark han tildelte den, når hissigheten, kjent som «det hanssenske sinnet», tok overhånd.[10]
Klaus Hanssens vei i Solheimsviken i Bergen er oppkalt etter ham.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 11. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 345[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 23[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 2 : De enkelte storting og statsraader 1886-1914, side(r) 963[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pål Engesæter: «Han var verdensberømt i Bergen», Bergens Tidende 10. oktober 2019
- ^ a b Klaus Hanssen Arkivert 27. mai 2011 hos Wayback Machine. — Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
- ^ Lærum, Ole Didrik (27. januar 2023). «Klaus Hanssen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. februar 2024.
- ^ Pål Engesæter: «Han var verdensberømt i Bergen», Bergens Tidende 10. oktober 2019
- ^ «Bergenskartet | Dr. Wieseners folkebad». www.histos.no. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ a b «– Han var verdensberømt i Bergen». www.bt.no. Bergens Tidende. 10. oktober 2019. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ «Klaus Hanssens vei». Bergen byleksikon (www.bergenbyarkiv.no). Bergen byarkiv. Besøkt 5. februar 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Klaus Hanssen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør