Hopp til innhold

Edelsten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Juveler»)
Polerte smykkesteiner. Øvre rad: Turkis, hematitt, krysokoll, tigerøye. Andre rad: Kvarts, turmalin, karneol, svovelkis, sugilitt. Tredje rad: Malakitt, rosekvarts, snøfnugg obsidian, rubin, moseagat. Nedre rad: Jaspis, ametyst, agat, lasurstein.

Edelstener (fra middelnedertysk edelsten)[1] er sjeldne mineralkrystaller som kuttes og poleres som anvendt til smykker og pyntegjenstander.[2][3] Det er bare vakre og forholdsvis harde mineraler som kalles edelstener. Mindre harde og mer vanlige mineraler som brukes til samme formål kalles gjerne halvedelstener (eller smykkestener). Grensene mellom edelstener og halvedelstener er ikke klart definert. Slipte edelstener kalles gjerne juveler (via tysk Juwel, middelnedertysk og nederlandsk juweel, fra gammelfransk joël)[4] Imidlertid brukes visse bergarter (som lasurstein, opal og obsidian) og noen ganger organiske materialer som ikke er mineraler (som rav, jet og perle) også til smykker og anses derfor ofte også for å være edelstener.

Jo hardere edelstenen er, desto mer bestandig er den. De fleste edelstener er harde, men noen myke mineraler brukes i smykker på grunn av deres glans eller andre fysiske egenskaper som har estetisk verdi. Sjeldenhet og beryktethet er andre egenskaper som gir verdi til edelstener. Edelstener finnes over hele verden. Industrien for fargede edelstener (dette betyr alt annet enn diamanter) for tiden anslått å være rundt 10–12 milliarder amerikanske dollar.[5]

Kunnskapen om edelstener kalles gemmologi.[6]

Tidlig bruk

[rediger | rediger kilde]
Tradisjonell ring med cabochon-slepet safir fra Syria

Edelstenens historie går flere tusen år tilbake i tiden, da de ble båret som amuletter for bl.a. å holde onde makter borte. Etter hvert ble edelstenene, fordi de var både vakre og sjeldne, et symbol på rikdom, status og makt. I tidligere tider fattet jødene forskjellige stener inn i yppersteprestens brystplate. Stentypene og hvilken plassering de hadde er nøye beskrevet i Det gamle testamente. Hver sten hadde sin bestemte betydning. På grunn av deres åndelige kraft og betydning ble edelstener senere fattet inn i kors og kalker. Biskoper og paver brukte også ringer med edelstener. Romerne fattet stener på sine sverd og andre våpen som beskyttelse i krig.

Moderne ring med briljanttslepen pute av safir

De flotteste og hardeste edelstenene er de dyreste og mest ettertraktede, særlig diamant, topas og rubin. Det er vanlig å slipe eller polere stenene for å få fram glans og farge. Ubehandlede kan de se ut som vanlige «gråsteiner». Fra de tidligste tider ble disse steinene slipt til cabochoner, med runde eller til avrundete former. Dette er fortsatt vanlig å gjøre med halvedelstener i en del tradisjonelle smykker verden over. Under den nederlandske gullalderen begynte belgiske smykkemakere å kutte edelstenene, ikke bare slipe dem runde, mulignes for å etterlikne krystallers naturlige former. Først på 1700-tallet ble fasettsliping med minst 58 fasetter (briljant) utviklet i Italia. Den moderne briljantslipingen som brukes i dag ble utviklet i 1910.[7]

Moderne juvelframstilling

[rediger | rediger kilde]

Behandling av edelstener er et håndverksfag som for noen stentypers vedkommende utøves relativt få steder i verden. For eksempel finnes en høy prosent av verdens diamantslipere i Amsterdam, med de fleste samlet i noen få kvartaler av byen. En norsk diamantsliper driver forøvrig sitt verksted på Svalbard.

Edelstener

[rediger | rediger kilde]

Grensene mellom edelstener og halvedelstener (smykkestener) er ikke klart definert men de mest kjente edelstenene er:

Når det gjelder halvedelstener er listen veldig lang, man har for eksempel:

Det er også noen materialer som ikke er steiner men allikevel regnes som smykkesteiner, man har for eksempel:

Diamater har alltid vært de mest populære edelstenene. Den er verdens hardeste mineral og er laget av karbon som oppstår ved stort trykk. Cullinan var verdens største diamant (3.106,75 karat) når den ble funnet i Premier Mine, Sør-Afrika, i 1905. Den ble delt og den største delen (Great Star of Africa 530,2 karat) er montert i et av septrene i de britiske kronjuvelene. Den ble slått av Golden Jubilee (545,67 karat) i 1985 som ble funnet i samme gruve.

De største forekomstene av diamanter finnes i sentrale og sørlige Afrika, Canada, Russland, Brasil og Australia Det er ingen større forekomster av diamanter i Norge men det er funnet noen små flere steder i landet som Karasjok-området, Pasvikelva og Hallingdal. I dag er det er teknisk mulig å fremstille diamant kunstig.

En diamants farge, klarhet, slip og vekt bestemmer stenens verdi. De finnes i alle farger, noen mer sjeldne enn andre. Med en lupe kan en øvet fagmann se urenheter, desto færre urenheter en sten har, jo mer verdifull er den. En diamantsliper bestemmer slipeformen, den vanligste slipeformen er en rund briljant med 57 fasetter, andre slipeformer er briljantslip, dråpeformetslip, ovalslip, prinsesseslip, navettslip, hjerteslip, smaragdslip og baguettslip. Slipekvaliten klassifiseres som (engelsk) poor (p), fair [f], good [g], very good [vg] og excellent [e]. Slipekvaliteten har stor innvirkning på prisen. Karat er vektenheten for en diamant (forkores ct), en karat tilsvarer 0,2 gram og jo større en diamant er desto mer sjelden er den.

I dag er diamanten populær i forlovelsesringer, en praksis som kan spores tilbake til bryllupet til Maximilian I og Maria av Burgund i 1477. Også i gifteringer er det blitt mer vanlig å ha diamanter. Diamanter brukes i alle typer smykker som halssmykker, armbånd og øreringer.

Safir er en av de fire mest ettertraktede edelstenene på grunn av sin skjønnhet og sjeldenhet. Den er en gjennomsiktig varietet av mineralet korund som opptrer i mange farger bortsett fra rød og mørk rosa, for da vil den heller kalles rubin. Safirer blir ofte assosiert med den dype blåfargen, men finnes også i andre farger. Allerede i oldtiden var den en viktig edelsten for kongelige og adelsmenn, i Hellas og Roma var safiren en viktig edelsten for å beskytte mot skade og gi visdom og innsikt. Safiren assosieres ofte med himmelen og himmellegemene.

Safirer kommer særlig fra Kashmir, Madagaskar, Thailand og Sri Lanka. I Norge er den kjent som en sjeldenhet, men er funnet i en rubinforekomst i Agder.

Som safiren er rubinen en korund-variant, den består av aluminiumoksid med små spor av krom- og jernoksid som gir den den røde fargen. Rubiner har vært ettertraktet i tusenvis av år, ordet for rubin på sanskrit er ratnaraj, som betyr "kongen av edelstener". Den dyprøde Burmarubinen, som ofte blir betegnet som dueblodsrød, er den mest verdifulle.

Mest kjente lokaliteter er Myanmar, Thailand og Zambia. I Norge ble en forekomst av rubin oppdaget i 1956 i Froland i Agder. Den inneholdt purpurrøpde krystaller av en uvanlig størreIse, dessverre viste det seg at krystallene hadde små sprekker og innslutninger.

Smaragden er en type beryll, med en blågrønne farge. Fargen kommer fra krom og noen ganger fra vanadium. De har blitt verdsatt gjennom historien, og noen historikere hevder at egypterne hadde smaragdgruver så tidlig som 3500 f.Kr.

De største forekomstene er i Colombia, Brasil, Zambia, Pakistan, Afghanistan, Madagaskar og Russland. Nord-Europas eneste smaragdgruver var ved Minnesund i Akershus. Det var gruvedrift etter smaragd fra 1899 til 1909, åpnet av engelskmannen Edward Aston som bodde på gården med sin familie mens han arbeidet i gullgruveneEidsvoll.

Agat består av tynne parallelle og forskjellig fargede lag, som danner konsentriske eller uregelmessige mønstre. Den vanligste fargen er grå nyanser, men noen ganger er den ensfarget. Det kan være mer eller mindre gjennomsiktig.

Agat forekomster finnes i Brasil, India, Egypt, Skottland, Uruguay og Finland. I Norge finnes den steder som Nedre Eiker i Buskerud, Trysil i Innlandet, Eidanger og i Holmestrand i Vestfold. Agat kan også bli funnet i bekker

Akvamarin

[rediger | rediger kilde]

Akvamarin er et krystallisert beryllium-mineral. Navnet betyr sjøvann, og kommer fra fargen som strekker seg fra dyp blå til grønn. Jo mørkere blå jo mer verdifull.

Kjente områder hvor akvamarinen finnes er Brasil, Zambia og Vietnam. I Norge forekommer mineralet blant annet i Hurum i Buskerud og på Iveland i Agder.

Ametyst er en lilla variant og den mest ettertraktede varianten av kvarts. Ametyster finnes vanligvis i pegmatitter, i hulrom, druser, sprekker og geoder. Geologisk forekommer de i både gamle og unge bergarter.

Ametyst hentes ut i land som Uruguay og Brasil. I Norge er ametyst funnet på en rekke lokaliteter, blant annet på Stange i Innlandet.

Citrin er en gul til brun kvarts. Den er allment benyttet som en diamant i fasettslipt form og er den mest verdifulle kvartsperlen som brukes i smykker. Nesten alle citrinstener på markedet er varmebehandlet ametyst. Naturlig citrin er gul til oransje og forekommer i mye lysere fargetoner enn varmebehandlet materiale, som er mørk oransje-brun til rødbrunt. Citrin kan også være produsert av varmebehandlet røykkvarts.

Man utvinner citrin i land som Uruguay.

Granat er en mineralgruppe som har vært brukt siden bronsealderen. Granatkrystaller er som regel rødlige, men finnes også i alle andre farger som oransje, gul, grønn, blå, lilla, rosa og brun. Navnet granat stammer fra det latinske granatus, som sannsynligvis er en referanse til Punica granatum, siden de likner noen granatkrystaller i form, størrelse og farge.

Tsjekkoslovakia og Madagaskar er blant landene som utvinner granat, i Norge finnes den en lang rekke seder.

Jade finnes i mange farger, vanligst er det grønne og oransje varianter, men det finnes også hvite, gule, røde og blå. Den er en hard og seig bergart noe som gjør den spesielt egnet til utskjæringer. Jade er ikke spesielt kostbart, men er en vakker smykkesten som særlig er populær i Kina. Jade er sterkt knyttet til asiatisk kultur, historie og tradisjon.

Hovedsakelig finnes jade i Kina, Myanmar og Mellom-Amerika.

Spinell er et veldig hardt mineral som består av magnesiumaluminat, noen ganger med innblanding av krom og jern. Den har gitt navn til spinellgruppen, med lignende type struktur og krystallstruktur. Den mest ettertraktede fargen er rød, i tillegg forekommer gule, blå og grønne spineller og en sort variant, som kalles pleonast eller ceylonitt.

De viktigste funnstedene er i Myanmar, Sri Lanka og Thailand. I Norge er den kun funnet i Modum og Jotunheimen.

Thulitt er en manganrik ugjennomsiktig rødrosa variant av mineralet zoisitt. Den ble oppdaget i Sauland, Vestfold og Telemark i 1820.

Thulitt er uoffisielt blitt blitt kåret til Norges nasjonalstein.

Den finnes i Australia, Sør-Afrika og Østerrike, og i Norge er den funnet en rekke steder.

Topas er en hard, gjennomsiktig, krystallinsk mineral bestående av fluorholdig aluminiumsilikat. Den er som regel fargeløs, eller lyseblå, men forekommer også i gule til oransjebrune, rødlige og rosa. Topas er et hydrotermalt mineral, som vanligvis finnes i granitter, granittpegmatitter og rhyolitter, i sedimentære bergarter og enkelte ganger i høymetamorfe bergarter.

Så Topas finnes i Tyskland, USA og Sør-Amerika og en rekke steder i Norge.

Turkis er et blå- til grønnfarget kryptokrystallint, den finnes bare noen få steder i verden. Fargen varierer fra intens mellomblå til grønnblå noen inneholder mørkebrune striper.

Det meste av verdens turkis produksjon foregår i det sørvestlige USA.

Zirkon er et silikatmineral av zirkonium. Man finner zirkon som fargeløse, gule, grå, røde, grønne, brune eller sorte varianter. Blå varianter forekommer ikke i naturen, men kan lages kunstig.

Zikon finner man i land som Australia, Sør-Afrika, India, Brasil, Thailand og Ukraina. Den finnes også flere steder i Norge som ved Langesundsfjorden og i Kragerø i Telemark, Iveland og Evje i Agder, Tørdal i Telemark og Seiland i Finnmark.  

Rav er forstenet harpiks (gjerne kvae fra bartrær). For at rav skal dannes, må harpiksen ende i havet og ligge der i minst 30–50 millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, forandrer plantesaften seg, og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes. I motsetning til andre materialer er ofte urent rav mer verdifullt, siden urenhetene ofte består av insekter eller barnåler som ble innkapslet for millioner av år siden. Omtrent 3500 arter av insekter og edderkoppdyr er registrert fra baltisk rav. Ved sliping til smykker varmes ravet opp, slik at det blir mykere. Oppvarmingen kan også forårsake fargeendringer. Rav betraktes som en smykkesten.

Man finner baltisk rav i området rundt Østersjøen. Andre kjente ravforekomster er i Den dominikanske republikk, Chiapas i Mexico, New Jersey USA, Myanmar, Oise Frankrike og i Libanon. Rav er også funnet i Norge, selv om det er sjeldent.

Perle er en kalkdannelse som oppstår hos muslinger når et sandkorn eller lignende fremmedlegeme trenger inn mellom skalldelene. Selve perlen består av det samme materialet som dannes på muslingskallets innside - perlemor. Tilnærmet perfekte perler er runde og har en iriserende glans, og menneskeheten har gjennom årtusener latt seg tiltrekke av denne spesielle glansen som perler har. Verdens trolig største perle, «Pearl of Puerto», ble funnet av en lokal fisker på øya Palawan i Filippinene rundt 2006, den veide ca. 34 kg. Verdens største perfekte perle, kanskje synonym med «Pearl of Kuwait», 64,5 karat (12,9 gram), ble funnet i Persiagolfen1600-tallet, og måler cirka 7,5 x 5 cm.

Ekte perler er ferskvannsperler og saltvannsperler. Ferskvannsperler dannes i et naturlig prosess i ferskvannsmiljøer som innsjøer, dammer og elver, uten menneskelige inngrep. Ferskvannsperler har gjerne et tykkere lag med perlemor, enn hva for eksempel kulturperler har. Saltvannsperler er dyrket i bløtdyr som lever i saltvann, og er oftest rundere og av høyere kvalitet enn ferskvannsperler. Det finnes flere typer saltvannsperler, inkludert Akoya perler og Tahiti Perler. Kulturperler regnes også som ekte perler men er menneskeskapte perler som produseres ved å sette inn et lite stykke perlemor eller en perle i en østers. Østersen reagerer ved å dekke det fremmede objektet med flere lag av perlemor, noe som skaper en perle. Ekte perler et organisk materiale men betraktes som edelstener.

Syntetiske perler er et perleimitat som blir laget rundt en syntetisk kjerne, som dekkes av en blandingsmasse bestående av blant annet fint knust glass, fiskeskjell, perlemor, «lim» og kjemikalier. Imiterte perler har liten verdi, og lar seg lett skille fra ekte perler. Hvis man skulle være i tvil, kan man ta perlen og føre den over kanten av tennene. Uekte perler har glatt overflate, mens ekte perler er ru, nesten som sandpapir.

Perler produseres hovedsakelig i farvannet mellom Australia og Kina, syntetiske perler produseres blant annet i Japan og Mallorca. I Norge finnes det elvemuslinger som kan ha perler.

Kalkskjeletter av noen koraller har tradisjonelt blitt brukt til smykker og ornamenter. Spesielt edlekoraller og noen svarte koraller hvis skjelett er hornlignende og harde nok til å bli bearbeidet til en smykkestein. Røde koraller har lenge vært populært for smykker, for eksempel i form av perler som halskjeder, og innen folketro har skjelettet av svart korall vært antatt å ha helsebringende egenskaper.

Prisvurdering

[rediger | rediger kilde]

Faktorer som kan innvirke på prisnivå:

  • Sjeldenheten, fargen og om hvilke urenheter og sprekker som finnes.
  • Om steinen er slipt: markedets oppfatning av kvaliteten på slipingen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «edelsten», NAOB
  2. ^ «Gemstone», Merriam-Webster Online Dictionary
  3. ^ Alden, Nancy (2009): Simply Gemstones: Designs for Creating Beaded Gemstone Jewelry. New York, NY: Random House. ISBN 978-0-307-45135-4; s. 136.
  4. ^ «juvel», NAOB
  5. ^ Belley, Phillippe (2021): «Coloured gemstones: uncharted waters in economic geology», Atlantic Geology. 57, s. 139.
  6. ^ gemmologi, NAOB
  7. ^ «The fascinating history of diamond cutting». Cape Town Diamond Museum. 2016. Besøkt 24. september 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]