Chiapas
| Chiapas | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Mexico | ||||
| Status | Delstat | ||||
| Ligger ved | Stillehavet | ||||
| Grunnlagt | 1824 | ||||
| Hovedstad | Tuxtla Gutiérrez | ||||
| Postnummer | 29 – 30 | ||||
| Areal | 73 289 km² | ||||
| Befolkning | 4 796 580 (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 65,45 innb./km² | ||||
| Språk | Copainalá Zoque, Mocho, Chikomuselsk, Chiapanekisk, Chol, Chuj, Lakandonsk, Tektitansk, Tojolabal, Tzotzil, Tzeltal, Jakaltekisk, mam, Rayón Zoque, Francisco León Zoque, Akatansk  | ||||
| Høyde o.h. | 4 080 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Chiapas 16°32′N 92°27′V | |||||
.svg)
Chiapas er den sørøstligste delstaten i Mexico, og grenser til Oaxaca i vest, Veracruz i nordvest, Tabasco i nord og Guatemala i øst. Mot sørvest ligger Stillehavet. Delstaten har rundt 4,8 millioner innbyggere. Arealet er på 73 289 km², omtrent som Troms og Finnmark til sammen. Hovedstaden heter Tuxtla Gutiérrez, mens San Cristóbal de las Casas kanskje er den mest kjente byen. Tapachula er den viktigste byen på kystsletta.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Kysten og innlandsdalene i Chiapas kom tidlig under innflytelse av olmeker-kulturen som blomstret på Gulfkysten ca. 1200–400 f.Kr. I Izapa i sør blomstret det i perioden 200 f.Kr til 200 e.Kr. en kultur som man tror var en overgang mellom olmeker- og mayakulturen. I den klassiske mayaperioden, ca. 300–900, var kysten og innlandsdalene utkantstrøk, mens jungelområdene i Nord-Chiapas var sentrale områder, med bystater som Palenque og Yaxchilán som begge blomstret på 6–700-tallet. Toniná og Chinkultic var andre viktige mayasentra. Rundt 900 kollapser imidlertid mayakulturen i jungelen, og høylandet i Chiapas ble viktigere. Kysten av Chiapas ble erobret av aztekerne på slutten av 1400-tallet, og fungerte som en fjerntliggende koloni for produksjon av kakaobønner.
I 1528 erobret spanjolene under ledelse av Diego de Mazariegos de sentrale delene av Chiapas. Utover 1530/40-tallet ble så utkanten av Chiapas erobret, selv om spanjolene aldri fikk kontroll over Lacandón-jungelen i nordøst. I kolonitida ble Chiapas administrert fra Antigua i Guatemala, og på grunn av avstanden til maktsentrene fikk spanske godseiere behandle urfolket brutalt uten påtale fra myndighetene. I 1544 døde halvparten av befolkningen av en epidemi. I 1545 ble Fray Bartolomé de las Casas utnevnt til biskop i Chiapas. Han førte en utrettelig kamp for urfolkets rettigheter, og oppnådde blant annet avskaffelsen av slaveri for urfolk i 1550.
I 1821 ble de sentralamerikanske provinsene invitert inn i den meksikanske føderasjonen. Imidlertid brøt de sentralamerikanske provinsene med Mexico i 1823, og Chiapas ble en del av Guatemala. Et meksikansk felttog mot Guatemala endte imidlertid med at Chiapas ble en del av Mexico etter folkeavstemning i 1824. I 1842 fikk Chiapas de grensene det har i dag, etter at Soconusco (kystsletta) ble annektert fra Guatemala.
Revolusjonen fra 1910 og framover førte til jordreformer i Mexico. Disse reformene møtte imidlertid stor motstand blant jordeierne i Chiapas, som for det meste klarte å motsette seg at fattige fikk tilgang til jordressursene. Da den meksikanske revolusjonen ble sluttført, ble sentralregjeringen enig med jordeierne at de skulle få beholde sine privilegier. Dermed opplevde ikke Chiapas den økonomiske utviklingen som skjedde i resten av landet. Den hvite overklassen tjente nok penger, men ikke i samme grad som industriherrene nord i Mexico. Urfolksgruppene ble bare fattigere og fattigere, og deres situasjon var verre enn for urfolk i andre deler av Mexico. Dermed var grunnlaget lagt for hendelsene i 1994.
Zapatist-opprøret
[rediger | rediger kilde]1. januar 1994 ble San Cristóbal de las Casas, Ocosingo og noen mindre byer i det sentrale høylandet i Chiapas okkupert av tropper fra Ejército Zapatista de Liberación Nacional (Zapatist-hæren for nasjonal frigjøring, EZLN), og offentlige kontorer ble plyndret. Troppene var ledet av den mystiske Subcomandante Marcos, som fremsto med sin finlandshette på tv-skjermer i hele verden. I løpet av få dager ble imidlertid troppene drevet tilbake, og ca. 150 mennesker ble drept. EZLN-geriljaen trakk seg da tilbake til Lacandón-jungelen. De hadde imidlertid lykkes i å få rettet oppmerksomheten mot de urettferdige sosiale forholdene i Chiapas, og i året som fulgte ble tallrike gods okkupert av fattige bønder. Jordeierne konsentrerte sitt raseri mot biskopen av San Cristóbal de las Casas, Samuel Ruiz García, som i tradisjonen fra Bartolomé de las Casas tok parti for de fattige, og fikk tilnavnet El Obispo Rojo (den røde biskopen).
Etter 1994 har sentralregjeringen investert penger i infrastruktur og utdanning for å løfte delstaten. Zapatist-hæren tapte militært, men har oppnådd sympati i vide kretser, både i Chiapas og i resten av Mexico. Subcomandante Marcos, senere avslørt som en tidligere universitetslærer fra Tampico, Rafael Sebastián Guillén Vicente, oppnådde kultstatus i mange kretser i Mexico.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Staten kan deles inn i fem soner, som alle har regntid mellom mai og oktober. Kystsletta kalles Soconusco, og er preget av fuktig jungel og tropisk jordbruk. Fjellkjeden Sierra Madre de Chiapas stiger 1000 til 2000 meter opp fra Soconusco, og når ved grensa til Guatemala en høyde av 4092 meter (vulkanen Tacaná). Innenfor ligger den tørrere Sentraldepresjonen rundt elva Río Grijalva. Vest i dalen ligger delstatshovedstaden Tuxtla Gutiérrez. Innenfor Sentraldepresjonen kommer høylandet «Los Altos», som ligger i 2-3000 meters høyde. San Cristóbal de las Casas ligger ca. 2400 meter over havet, og nyter et kjølig klima med temperaturer fra 10-25 grader hele året. Mot nord og øst ligger regnskogene som er tynt befolket.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Chiapas har på grunn av sin historie svært lite industri. Imidlertid er det et rikt handelsjordbruk, og delstaten produserer mer kaffe og bananer enn noen annen meksikansk stat, spesielt i Soconusco. Chiapas har også mange vannkraftverk som produserer elektrisk kraft for resten av landet.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Chiapas har en stor prosentandel urfolk, og de kan grovt deles inn i to, nemlig folk av maya-opprinnelse og folk av mixe-opprinnelse. Maya-folk er for eksempel tzotzil-folket som bor rundt San Cristóbal, tzeltal-folket øst for San Cristóbal, chol-folket nord i høylandet og i jungelen, mame-folket på grensa mot Guatemala og de få hundre lacandón-mayaene som bor i jungelen, og som fram til nå har motsatt seg alle misjonærer. Zoque-folket er av mixe-opprinnelse, og settes ofte i sammenheng med den urgamle olmeker-kulturen. Spansk er imidlertid morsmålet for flertallet.
Selv om flertallet er katolsk, har Chiapas en stor andel protestanter. Dette er som følge av nordamerikansk misjonsvirksomhet, og spesielt blant urfolket er innslaget av protestanter stort. Også muslimske misjonærer har lykkes i å omvende noen hundre til islam.
Interessant i Chiapas
[rediger | rediger kilde]
Chiapas er en av Mexicos vakreste og mest varierte delstater, og kombinerer vakker natur med en rik kulturarv.
I jungelen i nord kan man besøke ruinene av flere mayabyer: Palenque, Yaxchilán og Bonampak er de mest severdige. San Cristóbal de las Casas er et skattkammer for koloniarkitektur, med gamle kirker, palasser og hus i kolonistil. Tradisjonell urfolkskultur er godt bevart i landsbyene rundt. Delstatshovedstaden Tuxtla Gutiérrez er ikke spesielt spennende, men har en zoologisk hage med dyr fra delstaten. Like ved ligger det 1 000 meter dype juvet Cañón del Sumidero, som best kan utforskes fra elvebåt.
