Hopp til innhold

Språk i Mexico

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det snakkes et stort antall språk i Mexico. Mexico er det landet i verden med flest spansktalende; av de 112,3 millioner innbyggerne[1] snakker de fleste spansk. Det fins ingen erklæring som sier at spansk er landets offisielle språk, selv om det de facto har denne rollen. Fra og med 1992 definerer den meksikanske grunnloven landet som «flerkulturelt». Myndighetene har registrert 62 indianske språk, som ifølge Ley de los Derechos Lingüísticos («Loven om språklige rettigheter») av 2001, regnes som «nasjonalspråk» og er likestilte med spansk.[2]

Inndelinga av de indianske språka i Mexico pleier vanligvis å gruppere dialekter som ikke er innbyrdes forståelige, sammen som ett språk. For eksempel regner de meksikanske myndighetene nahuatl som ett språk, selv om mange av dialektene er svært forskjellige. Noen lingvister regner mange av dialektene som egne språk, og tallet på antall språk i Mexico kan dermed høynes til over 100.

Spansk

[rediger | rediger kilde]

Selv om spansk ikke regnes som offisielt språk i Mexico, har bruken av språket i undervisning og offisielle dokumenter gjort det til de facto offisielt språk i landet. Litt over 99 % av innbyggerne snakker språket, enten som morsmål eller som andrespråk.

Spansken som snakkes i Mexico (kalt meksikansk-spansk), skiller seg fra variantene som snakkes i andre spansktalende land. I Mexico brukes et stort antall lånord fra nahuatl og andre indianske språk. Fonologisk sett har meksikansk-spansk også flere særegenheter.

Indianske språk

[rediger | rediger kilde]

Med over 6 millioner talere av indianske språk, er Mexico, nest etter Peru, landet med flest talere av amerindiske språk i Amerika. I forhold til antall innbyggere er andelen imidlertid mindre enn i land som Guatemala (42,8 %), Peru (35 %), Ecuador (9,4 %) og Panama (8,3 %). I 2010 snakka 6 695 228 personer over 5 år i Mexico et indiansk språk.[3] Dette utgjør 6,6 % av befolkninga. 14 % av de som snakker et indiansk språk, snakker ikke spansk.[3] Det eneste indianske språket i Mexico som snakkes av over én million mennesker, er nahuatl. Nahuatl ligger på fjerdeplass på lista over indianske språk med flest talere i Amerika, etter quechua, aymara og guaraní. Delstaten med flest talere av indianske språk er Oaxaca, etterfulgt av Chiapas.[3]

Antall talere av indianske språk i Mexico har økt de siste åra, men den relative andelen i forhold til landets innbyggertall faller, noe som illustreres av denne tabellen:[3]

År Innbyggere over 5 år i Mexico Antall talere av indianske språk over 5 år (millioner) Andel talere av indianske språk i forhold til det totale innbyggertallet (prosent)
1930 14 028 575 2,3 16,0
1950 21 821 032 2,4 11,2
1970 40 057 728 3,1 7,8
1990 70 562 202 5,3 7,5
2000 84 794 454 6,3 7,1
2005 90 266 425 6,0 6,6
2010 101 808 216 6,6 6,5


Indianske språk i Mexico
Språk med over 100 000 brukere Språk med over 20 000 og under 100 000 brukere Språk med under 20 000 brukere

Liste over indianske språk i Mexico

[rediger | rediger kilde]

Dette er ei liste over de indianske språka som snakkes i Mexico, sortert etter antall brukere.[4] Talla er fra 2005. Språkas navn på seg selv står i parentes.

Språk Familie Brukere
Nahuatl (nawatlahtolli, mexicano) Uto-aztekisk 1 659 029
Yukatansk maya (maaya t'aan) Mayisk 892 723
Mixtekisk (tu'un savi) Otomangueansk 510 801
Zapotekisk (binizaa) Otomangueansk 505 992
Tzotzil (batz'i k'op) Mayisk 356 349
Tzeltal (batz'il K'op) Mayisk 336 448
Otomí (hñähñü) Otomangueansk 327 319
Totonakisk (tachiwin) Totonakisk 271 847
Mazatekisk (ha shuta enima) Otomangueansk 246 198
Chol (ch'ol, laktyan) Mayisk 189 599
Huastekisk (téenek) Mayisk 173 233
Chinantekisk (tsa jujmí) Otomangueansk 152 711
Mazahua (jñatio) Otomangueansk 151 897
Purépecha (p'urhépecha) Isolert 136 388
Mixe (ayüük) Mixe-zoqueansk 135 316
Tlapanekisk (me'phaa) Otomangueansk 119 497
Tarahumara (rarámuri) Uto-aztekisk 87 721
Zoque (o'de püt) Mixe-zoqueansk 60 093
Amuzgo (tzañcue) Otomangueansk 48 843
Chatinsk (cha'cña) Otomangueansk 47 762
Tojolabal (tojolwinik otik) Mayisk 44 531
Popolukisk (tuncápxe) Otomangueansk 44 237
Chontal-maya (yokot t'an) Mayisk 43 850
Huichol (wixárika) Uto-aztekisk 36 856
Mayo (yoreme) Uto-aztekisk 34 770
Tepehua (o'dami) Totonakisk 30 339
Triqui (tinujéi) Otomangueansk 24 491
Cora (nayeeri) Uto-aztekisk 19 512
Popoloca Otomangueansk 18 926
Huave (ikoods) Isolert 16 135
Cuicatekisk (nduudu yu) Otomangueansk 15 078
Yaqui (yoeme) Uto-aztekisk 15 053
Kanjobal (k'anjobal) Mayisk 10 833
Tepehua (hamasipini) Uto-aztekisk 10 625
Pame (xigüe) Otomangueansk 9 768
Mame (qyool) Mayisk 8 739
Oaxaca-chontal (slijuala sihanuk) Isolert 5 534
Chuj Mayisk 2 143
Tacuate Otomangueansk 2 067
Jonaz (uza) 1 987
Guarijio (warihío) 1 905
Matlatzinca (botuná) 1 500
Chocho (runixa ngiigua) 1 078
Pima (o'odham) 836
Kekchi (k'ekchí) 835
Lakandonsk (hach t'an) 731
Jakaltenansk (abxubal) 584
Ocuiltekisk (tlahuica) 522
Seri (cmiique iitom) 518
Ixcatekisk 406
Quiché (k'iche') 286
Kakchikel (k'akchikel) 230
Paipai (akwa'ala) 221
Cucapa (es péi) 206
Motocintlekisk (qatok) 186
Kumiai (ti'pai) 185
Papago (tohono o'odam) 153
Kikapu (kikapooa) 144
Ixil 108
Cochimi (laymón, mti'pá) 96
Kiliwa (ko'lew) 55
Aguakatansk 27
Andre språk (opata, soltekisk og papabukisk) 337

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ INEGIs tall fra 2010
  2. ^ Ley de los Derechos Lingüísticos Arkivert 24. januar 2009 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b c d INEGI – Hablantes de lengua indígena en México
  4. ^ CDI Arkivert 15. september 2019 hos Wayback Machine. (2005)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Språk_i_Mexico&oldid=23653620»