Johann Georg Albrechtsberger
| Johann Georg Albrechtsberger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1736[1][2][3][4] Klosterneuburg[5][6] | ||
| Død | 7. mars 1809[1][2][3][4] (73 år) Wien[7][8][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musiker, pedagog, musikkteoretiker, musikkpedagog, organist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Stiftsgymnasium Melk | ||
| Barn | Franz Seraph Albrechtsberger | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Sankt Marxer Friedhof[9] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel[10] | ||
Johann Georg Albrechtsberger (1736–1809) var en østerriksk musikkteoretiker, kontrapunktiker og komponist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Faren var vertshuseier og drosjekusk. Syv år gammel ble Johann Georg korgutt i Stift Klosterneuburg, hvor han lærte orgelspill og grunnleggende musikkteori. I 1749 ble opptatt ved koret i Stiftsgymnasium Melk, og i 1753 reiste han til Wien for å studere filosofi ved jesuittseminariet. Han ble der venn med Michael Haydn, og via ham også kjent med broren Joseph Haydn.
I årene 1755 til 1757 var Albrechtsberger organist i Győr, deretter organist i pilegrimskirken i Maria Taferl i to år før han i 1759 vendte tilbake Melk, nå som organist. Han måtte forlate Melk og oppholdt seg i Győr, inntil han fra 1768 arbeidet som organist og orgelbygger i Wien. I 1770 ble han organist ved Stefansdomen og året etter korleder ved Karmelittklosteret i Döbling. I 1772 oppnevnte keiser Josef II ham til 2. hofforganist i Wien.
9. mai 1791 fikk Wolfgang Amadeus Mozart en ulønnet stilling som assistent («Adjunkt») for domkapellmesteren i Stefansdomen, Leopold Hofmann. På slutten av sitt liv uttrykte Mozart ønske om at Albrechtsberger skulle bli hans etterfølger i denne stillingen, og Albrechtsberger var assistent inntil han overtok domkapellmestervervet etter Leopold Hofmanns død i 1793. Denne stillingen hadde Albrechtsberger livet ut.
Sammen med sin kone, Rosalia Weiß, datter av en billedhogger fra Eggenburg, fikk Albrechtsberger 15 barn.
Albrechtsberger er bisatt ved Sankt Marxer Friedhof i Wien. I 1894 ble gaten Albrechtsbergergasse i bydelen Meidling i Wien oppkalt etter ham.
Betydning
[rediger | rediger kilde]Albrechtsberger hadde en rekke elever i Wien, blant annet Carl Czerny, Joseph von Eybler, Johann Nepomuk Hummel, Ignaz Moscheles, Ferdinand Ries, Franz Xaver Mozart, Johann Peter Pixis og Ignaz von Seyfried. Ludwig van Beethoven var den av elevene hans som nådde lengst, men om Beethoven sa Albrechtsberger: «[han kommer] ikke til å lage noe som duger».[11]
Albrechtsberger skrev 279 kirkemusikalske verk, 278 verk for klaviaturinstrumenter, 193 verdslige instrumentalverk og mye annet, eksempelvis en konsert for munnharpe, strykere og basso continuo. Albrechtsberger skrev også kammermusikk til privatbruk for den keiserlige familie – keiser Joseph II. spilte cello og elsket fuger.
Kun en mindre del av Albrechtbergers komposisjoner er trykt; størstedelen av hans verk oppbevares som manuskripter hos Gesellschaft der Musikfreunde i Wien.
Verk
[rediger | rediger kilde]Albrechtbergers største musikkhistoriske betydning ligger sannsynligvis i hans teoretiske verker. Han publiserte en avhandling om komposisjon (Leipzig 1790), som kom i sin tredje utgave i 1821. Eleven Ignaz von Seyfried (1776–1841) publiserte i 1826 en trebinds samling av Albrechtbergers artikler om harmoni som Alfred Novello gav ut en engelsk versjon av i 1855.
Albrechtbergers komposisjonsstil springer ut fra Johann Joseph Fux' kontrapunkt. Fux var kapellmester ved Stefansdomen fra 1713 til 1741, samme stilling som Albrechtsberger innehadde 52 år senere.
- Musikkteoretiske verk
- Gründliche Anweisung zur Composition mit deutlichen und ausführlichen Exempeln, zum Selbstunterrichte, erläutert; und mit einem Anhange: Von der Beschaffenheit und Anwendung aller jetzt üblichen musikalischen Instrumente. Breitkopf, Leipzig 1790
- Orgel- og klaververk
- 8 kleine Präludien für Orgel. Doblinger, Wien 1975
- 5 Präludien für Orgel. Doblinger, Wien 1975
- Fuge für Klavier op. 17, 5. Universal, Wien 1983
- Präludium und Fuge für Orgel zu vier Händen. Doblinger, Wien 1987
- Kammermusikalske verk og instrumentalkonserter
- Vier Concertinos für Harfe und Orchester (1772)
- Harfenkonzert C-dur (1773)
- Drei Konzerte für Maultrommel, Mandora und Streicher, um 1765
- Streichtrios op. 9, 1–3. Doblinger, Wien 1989
- Quartette op. 16, 4. Amadeus-Verlag, Winterthur 1975
- Duo in C-Dur für Viola und Violoncello. Amadeus-Verlag, Winterthur 1977
- Partita in C per flauto, arpa e basso. Editio Musica, London 1977
- Divertimento in D-Dur für zwei Violen und Kontrabass. Amadeus, Winterthur 1979
- Partita in D-Dur für Flöte, Viola d’amore und Kontrabass. Amadeus, Winterthur 1979
- Messer
- Messe in Es-Dur. Doblinger, Wien 1951
- Missa in D (1783). Carus-Verlag, Kirchheim/Teck 1985
- Ave regina coelorum. Schwann, Frankfurt 1978
- Magnificat anima mea Dominum. Edition Musica Rinata, Ditzingen 2005
- Tenebrae factae sunt. Schwann, Frankfurt 1978
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Georg-Albrechtsberger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 7712[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 46, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Albrechtsberger, Johann Georg (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 10. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 46; bind: 1.
- ^ „[Er wird] … nie was Ordentliches machen.“
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Uwe Harten: «Albrechtsberger, Johann» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- (de) Arrey von Dommer: «Albrechtsberger, Johann Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 323 f.
- (de) Georg von Dadelsen: «Albrechtsberger, Johann Georg.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 186 (digitalisering).
- Alexander Weinmann: Johann Georg Albrechtsberger. Thematischer Katalog seiner weltlichen Kompositionen. Mit Benutzung von László Somfais Autographenkatalog. Krenn, Wien 1987, (Beiträge zur Geschichte des Alt-Wiener Musikverlages 1. Reihe: 5).
- Ernst Paul: Johann Georg Albrechtsberger. Ein Klosterneuburger Meister der Musik und seine Schule. Jasomirgott-Verlag, Klosterneuburg 1976, ISBN 3-85379-012-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
(de) Johann Georg Albrechtsberger – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |