Hopp til innhold

Ignaz Moscheles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ignaz Moscheles
Født23. mai 1794[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha[5][3][6][7]
Død10. mars 1870[1][8][3][9]Rediger på Wikidata (75 år)
Leipzig[10][2][11]
BeskjeftigelsePianist, dirigent, komponist, pedagog, musikkforsker, musikkpedagog, dagbokskriver, universitetslærer, fiolinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrahas musikkonservatorium
FarJoachim Moises Moscheles[12]
MorKlara Popper Lieben[12]
BarnFelix Moscheles
Emily Moscheles[12]
Clara Moscheles
Serena Rosen
NasjonalitetHabsburgmonarkiet
Keiserdømmet Østerrike
Det tysk-romerske rike
Medlem avLudlamshöhle[13]
Musikalsk karriere
InstrumentPiano
Nettstedhttp://www.moscheles.org

Ignaz (Isaak/Isack) Moscheles (1794–1870) var en böhmiskøsterriksk komponist, pianist og musikkpedagog.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Moscheles var elev av Friedrich Dionys Weber ved konservatoriet i Praha, og studerte senere komposisjon hos Johann Georg Albrechtsberger (1736–1809) og Antonio Salieri (1750–1825) i Wien. Han var en venn av Ludwig van Beethoven, som han idoliserte. Etter at han giftet seg med Charlotte Emden i 1825, bodde og arbeidet han i London fram til 1846.

I 1846 ble Moscheles headhuntet av sin venn Felix Mendelssohn Bartholdy til stillingen som leder av klaverklassen ved konservatoriet i Leipzig. I sin levetid ble Moscheles regnet som en av Europas fremste klavervirtuoser, som pedagog var han kjent for sin nidkjærhet.

Moscheles' klaverkomposisjoner, eksempelvis klaverkonsert i g-moll og de virtuose etydene ble svært beundret i hans egen levetid, og blir fortsatt spilt.

  • Drei Allegri di Bravura, op. 51, 1. La Forza («Styrken»), 2. La Leggerezza («Lettheten»), 3. Il Capriccio («Lunen»/«Nykken»)
  • Klaverkonsert nr. 1, F-dur, op. 45 (1818)
  • Klaverkonsert nr. 2, Ess-dur, op. 56 (1815)
  • Klaverkonsert nr. 3, g-moll, op. 60 (1820)
  • Klaverkonsert nr. 4, E-dur, op. 64 (o. J.)
  • Klaverkonsert nr. 5, C-dur, op. 87 (1830)
  • Klaverkonsert nr. 6, B-dur, op. 90 (1834)
  • Klaverkonsert nr. 7, c-moll, op. 93 (1835)
  • Charakteristische Studien, op. 95, für Klavier (1836)
  • Sextett Ess-dur, op. 35
  • Septett D-dur, op. 88
  • Impromptu martial for klaver G-Dur over en marsj av fra Salieris opera Palmira, Regina di Persia op. 65
  • Fantaisie heroique Ess-dur for klaver op. 13 (1816). Dedisert til Salieri.
  • Symfoni C-dur, op. 81

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ignaz-Moscheles, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 46521[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10913, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id moscheles-ignaz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Moscheles, Ignaz (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000604083, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80421[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Grove Music Online, Grove Music Online-ID 19185[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Floegels Geschichte des Grotesk-Komischen, side(r) 355, «„Tasto der Kälberfuss“: Moscheies.»[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Charlotte Moscheles (red.): Aus Moscheles’ Leben : nach Briefen und Tagebüchern. Duncker & Humblot, Leipzig 1872/73 (scanning)
  • Briefe von Felix Mendelssohn Bartholdy an Ignaz und Charlotte Moscheles. Duncker & Humblot, Leipzig 1888 (scanning)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]