Hopp til innhold

Jernbane i Montenegro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et elektrisk togsett på Podgorica stasjon

Jernbanen i Montenegro drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet Željeznica Crne Gore (ŽCG, montenegrinsk: Жељезница Црне Горе; kan oversettes til «Montenegros Statsbaner»). Selskapet ble grunnlagt i 2006 og holder til i hovedstaden Podgorica. Dets hovedoppgaver er passasjer- og godstransport, vedlikehold av rullende materiell og jernbanelinjer samt vedlikehold og oppgradering av stasjoner og terminaler i Montenegro. Den samlede lengden på jernbanenettverket i Montenegro er 250 km, hvorav 162 km er elektrifisert ved 25 kV 50 Hz AC. Hele nettverket består av normalspor (1 435 mm), og nærmere 58 km av skinnegangen går gjennom 121 tunneler. Jernbanenettet omfatter også 120 broer, 9 gallerier og 440 kulverter.

Selskapet Željeznica Crne Gore har hatt ansvar for jernbanen i Montenegro siden uavhengigheten fra Jugoslovenske Železnice (Jugoslavias statlige jernbaneselskap) i 2006, da Montenegro ble selvstendig fra Serbia og Montenegro. Det har av den grunn også arvet det meste av jernbaneinfrastrukturen fra Jugoslavia.

Jernbanenettet

[rediger | rediger kilde]
Kart over jernbanenettverket i Montenegro.

Den montenegrinske delen av Beograd-Bar-banen er ryggraden i det montenegrinske jernbanenettet. Den åpnet i 1979 og var da en moderne jernbane, med blant annet Mala Rijeka-viadukten (verdens høyeste jernbaneviadukt fra 1973 til 2001) og den 6,2 km lange Sozinatunnelen. Omtrent en tredjedel av denne banen ligger i en tunnel eller på en viadukt innenfor Montenegros grenser. Det er også den eneste jernbanekorridoren i Montenegro som er fullt elektrifisert: Elektrifisering av traséen Podgorica-Nikšić er ikke ferdig.

Jernbanen har lidd av kronisk underfinansiering i 1990-årene, noe som resulterte i at den har blitt svært svekket og utrygg. Dette var også mye av bakgrunnen for Bioče-ulykken i 2006, da et passasjertog sporet av og 47 mennesker mistet livet. Det blir nå utført arbeid for å ombygge og sikre denne banen på en ordentlig måte.

Podgorica-Nikšić-banen (56,6 km lang) ble bygget i 1948 som en smalsporet linje, og oppgradert til normalspor i 1965. Siden 1992 har den utelukkende vært brukt for godstrafikk, i hovedsak bauksitt fra gruvene i Nikšić til aluminiumsverket i Podgorica, med banens fartsgrense satt ned til bare 30 km/t. Dette er dog i ferd med å endres ettersom denne banen per i dag er under full ombygging og elektrifisering. Passasjertrafikk skulle etter planen begynne i 2009, og maksimal hastighet vil være mellom 75 og 100 km/t.

Podgorica-Shkodër-banen, som videre går til Tirana, har i noe tid utelukkende vært brukt for godstrafikk. Banens trasé i Albania ble skadet i 1997, men forbindelsen ble gjenopprettet i 2002. Det er planer om å ombygge denne linjen og åpne for passasjertrafikk igjen, noe både Montenegro og Albania er interessert i.

Smalsporet jernbane

[rediger | rediger kilde]
Et damplokomotiv som tidligere kjørte på den smalsporede banen, står her utstilt på Bar jernbanestasjon.

Det var en gang en smalsporet jernbaneforbindelse fra Nikšić til Sarajevo-Mostar-Ploče-linjen via Trebinje (i Bosnia-Hercegovina). Det er planer om å gjenbygge forbindelsen mellom Nikšić og denne linjen.[1]

Rullende materiell

[rediger | rediger kilde]

Montenegros rullende materiell består av 39 lokomotiver og 4 elektriske togsett (EMU):

  • Lokomotiver/togsett
    • 16 lokomotiver av Klasse 461 (4 venter vanlig service)
    • 5 elektriske togsett av Klasse 412/416
    • 7 lokomotiver av Klasse 661 (2 aktive, 2 venter vanlig service)
    • 4 lokomotiver av Klasse 644
    • 4 lokomotiver av Klasse 642 (2 aktive)
    • 2 lokomotiver av Klasse 643
    • 6 lokomotiver av Klasse 744 (ingen i aktiv tjeneste)
  • Passasjervogner
    • 31 passasjervogner med seter (Klasse A, AB og B)
    • 1 restaurantvogn (Klasse WR)
    • 32 sovevogner og liggevogner (Klasse AcBc, Ac, Bc og WLAB)
    • 10 bilvogner (Klasse DDam)
  • Godsvogner
    • 226 vogner (Klasse G)
    • 15 vogner (Klasse K)
    • 62 vogner (Klasse R)
    • 7 vogner (Klasse S)
    • 415 vogner (Klasse E)
    • 29 vogner (Klasse F)
    • 34 vogner (Klasse Z)
    • 33 vogner (Klasse U)
    • 3 vogner (Klasse H)

Fremtidige planer

[rediger | rediger kilde]

Det ble bestemt at 9,7 millioner euro skulle brukes til modernisering av jernbaneinfrastrukturen i 2009. Det ble satt av 7,8 millioner euro til arbeid og vedlikehold av skinnene, mens 1,5 millioner euro ble avsatt til elektrifiseringsarbeid samt 257 000 euro for trafikkregulering knyttet til jernbane.[2]

James Bond reiser på den montenegrinske jernbanen i filmen Casino Royale. Selve toget som er sett i filmen er krengetoget Pendolino tilhørende Tsjekkias Statsbaner.

Jernbaneforbindelser til naboland

[rediger | rediger kilde]

Montenegro har kun jernbaneforbindelse til Serbia. Forbindelsen til Albania er kun for godstransport. Per i dag (2010) er det ingen jernbaneforbindelser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia.

Montenegro har jernbaneforbindelser til følgende land:

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata