Jernbane i Belgia
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Belgias jernbane | |
|---|---|
| |
| Jernbanenettet i Belgia | |
| Aktører | |
| Operatører | Thalys, Eurostar |
| Forvaltning | Infrabel |
| Statistikk | |
| Passasjerer | 206,5 millioner |
| Passasjerkilometer | 9 900 millioner |
| Frakt | 62,2 millioner tonn |
| Infrastruktur | |
| Sporvidde | 1 435 mm |
| Strømnett | 3000 V DC |
| Antall stasjoner | 547 |
| Lengde totalt | 3374 km |
| Dobbeltspor | 3022 km |
| Elektrifisert | 3002 km |
| Høyhastighetsbane | 25 KV AC |
Jernbanen i Belgia har en total lengde på 3 374 km. Av dette er 3 002 km elektrifisert. Årlig fraktes 206,5 millioner mennesker 9,9 milliarder kilometer. Jernbanen dekker det aller meste av Belgia.
Historie
[rediger | rediger kilde]5. mai 1836 åpnet den første jernbanen på kontinentet i Europa nettopp i Belgia. Det var en linje mellom Brussel-Groendreef/Allée verte og Mechelen. De første lokomotivene var Stephenson-modeller importert fra Storbritannia. De ble kalt Pijl (Pilen), Oliphant (Elefanten) og Stephenson.
I 1840 var Gent, Brugge, Oostende, Antwerpen, Mechelen, Brussel og Leuven knyttet sammen og linjene til Liège, Mons og Kortrijk var delvis ferdige. I 1843, da hovedaksene nord-sør og øst-vest var ferdige, fikk private selskaper lov til å bygge sine egne jernbanesystemer. Disse ble avgjørende for industrialiseringen av landet.
I 1870 eide den belgiske staten 863 km linje og private 2 231 km. Fra 1870 til 1882 ble jernbanene gradvis nasjonalisert. I 1912 var 5 000 km nasjonalisert og bare 300 km privateid. Selv om man vurderte nasjonalisering, ble det ikke fullstendig gjennomført før i 1958.
Elektrifisering
[rediger | rediger kilde]5. mai 1935 startet man med elektrifisering av jernbanenettet i Belgia. Det var Brussel-Noord/Bruxelles-Nord til Antwerpen-Centraal, en strekning på 44 km. Man bruker et system med 3 kV likestrøm i kjøreledningen, mens høyhastighetslinjene bruker 25 kV i kjøreledningen.
Samferdselspolitikk
[rediger | rediger kilde]Belgia har en samferdselspolitikk som går ut på at det skal være billig å reise med tog. Belgiske borgere, særlig studenter og pensjonister tilbys billige billetter for å unngå trafikkaos på veiene. Også offentlig ansatte får reise gratis eller svært subsidiert når de benytter toget til jobben.
Røyking er forbudt både i togene og på alle stasjoner.
Et særtrekk ved belgisk jernbane er at tog på dobbeltspor kjører på venstre side, noe som skyldes den nære forbindelsen man hadde med Storbritannia i byggeingen av jernbanenettet på 1800-tallet.
Ulykker
[rediger | rediger kilde]På 2000-tallet har det vært to store ulykker i jernbanen i Belgia. Den første var Jernbaneulykka i Pécrot 27. mars 2001, den andre var Jernbaneulykka i Halle 15. februar 2010.
