Hopp til innhold

Jean-Joseph Aimé Moussaron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jean-Joseph Moussaron»)
Jean-Joseph Aimé Moussaron
Født11. sep. 1877[1]Rediger på Wikidata
Tournecoupe
Død10. mars 1956[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Paris
BeskjeftigelseKatolsk prest (1901–), katolsk biskop (1930–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Cahors (1936–)
  • titulærbiskop (1929–)
  • hjelpebiskop (1929–)
  • Roman Catholic Archbishop of Albi, Castres et Lavaur (1940–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (2009) (statsborgerskap: Frankrike)[2]
Ridder av Æreslegionen (1939)[3]
Offiser av Æreslegionen (1955)[4]
Jean-Joseph Aimé Moussaron på Commons
Gestapos arrestasjon av erkebiskop Moussaron, 12. juni 1944
]Frankrikes katolske kirkeprovinser og bispedømmer slik de var i 2002.

Jean-Joseph Aimé Moussaron (1877–1956) var en fransk erkebiskop av Albi.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Jean-Joseph Moussaron ble ordinert til prest den 14. juli 1901.

Hjelpebiskop i Auch

[rediger | rediger kilde]

Den 9. oktober 1929 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Auch (-Condom-Lectoure-Lombez) med titulærbispedømmet Lamia. Han ble ordinert den 6. januar 1030 av erkebiskop Jean-François-Ernest Ricard av Auch (-Condom-Lectoure-Lombez); medkonsekrerende var biskop Charles-Paul Sagot du Vauroux av Agen, og biskop Pierre-Marie Paul Gerlier av Tarbes et Lourdes.

Biskop av Cahors

[rediger | rediger kilde]

Den 20. august 1936 ble han biskop av Cahors.

Erkebiskop av Albi

[rediger | rediger kilde]

Den 11. mars 1940 ble Jean-Joseph Moussaron erkebiskop av Albi.

Moussaron var erkebiskop av Albi under Vichy-regimet, som startet deportasjonene av jøder sommeren 1942. Oppsamlingen av jøder på en sykkelvelodrom ved Paris var en alvorlig vekker. Sammen med biskopene Jules Saliège, Pierre-Marie Gerlier og Pierre-Marie Théas publiserte han et protestbrev mot den umenneskelige behandlingen av jødene.

Etter å ha forstått at ingen felles aksjon ville lykkes i tide for å stoppe eller trenere deportasjonene, bestemte erkebiskop Moussaron seg for å få en erklæring lest opp søndag 20. september 1942 i alle prestegjeldene i hans erkebispedømme, som, mens han viste lojalitet til regimet, entydig fordømte forfølgelsen av jødene. Der het det:

«Omstendigheter utenfor vår kontroll tillot oss ikke å meddele dere tidligere den smerte vi opplever ved deportasjonstiltakene som nylig ble tatt mot israelittene som søkte tilflukt i Frankrike.
Hvis de i vårt departement ble foretatt med så mye korrekthet og delikatesse som mulig i et slikt tilfelle, så vi i mange deler av territoriet svært smertefulle scener utspille seg. Kvinner har blitt skilt fra sine ektemenn, barn fra sine foreldre. Religion og menneskehet kan bare protestere mot dette bruddet på den menneskelige persons og families hellige rettigheter og denne uvitenhet om den guddommelige nestekjærlighetsloven.
Og at ingen med våre ord ser et angrep på den lojaliteten vi skylder Regjeringen og som vi aldri har sluttet å anbefale. Regjeringen har ikke skylden. Langt fra å ha tatt initiativet til disse tiltakene som i strid med fransk tradisjon som mot den kristne ånd, led han dem som en konsekvens av nederlag. Videre tjener den sitt gjenopprettingsarbeid å bekrefte, i en tid da selv katolikker risikerer å glemme dem, prinsippene som er innskrevet i evangeliet, som Kirken alltid har forsvart, og uten hvilke den ikke er sann sivilisasjon. La oss be til Gud, våre kjære brødre, om snart å gi Frankrike og verden bedre dager når mennesker, uansett rase og land, vil vite hvordan de skal gjenkjenne og behandle hverandre som brødre.
+ Jean Joseph,
Erkebiskop av Albi, Castres og Lavaur
Dette brevet vil bli lest, uten kommentarer, ved messer søndag 20. september 1942.»

Samtidig beordret han presteskapet i sitt erkebispedømme til å holde jødiske barn skjult for myndighetene. Abbedisse Jeanne Ramade hadde derpå tatt inne seks jødiske jenter og innkvartert dem i klosteret sitt.[5]

I 1942 døpte Moussaron også medlemmene av den jødiske Zenatti-familien, som var kommet til Sør-Frankrike fra Paris etter krigsutbruddet for å verge dem fra Vichy-regimets grep. Fra 1944 og utover ble familiens medlemmer innlosjert på forskjellige gjemmesteder frem til slutten av krigen, slik at familien var i stand til å overleve krigen.[6]

Den 12. juni 1944 ble biskop Moussaron arrestert av Gestapo og holdt fengslet i Toulouse fengsel i åtte dager.[7]

Han døde 10. mars 1956.[8]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, Léonore 19800035/228/30071, besøkt 31. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Moussaron Jean-Aimé» (engelsk). Yad Vashem. Besøkt 30. juli 2023. 
  6. ^ «Moussaron Jean-Aimé» (engelsk). Yad Vashem. Besøkt 30. juli 2023. 
  7. ^ Pierre-Jean Pyrda. «Mgr Moussaron au paradis des Justes». Ladepeche (fransk). Besøkt 30. juli 2023. 
  8. ^ «Archbishop of Albi (-Castres-Lavaur), France» (engelsk). Besøkt 30. juli 2023. 
  9. ^ mouss, lest 30. august 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jean-Joseph_Aimé_Moussaron&oldid=24659484»