Hopp til innhold

Pierre-Marie Gerlier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pierre-Marie Gerlier
FødtPierre Paul Marie Gerlier
14. jan. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Versailles[3]
Død17. jan. 1965[5][1][6][2]Rediger på Wikidata (85 år)
5th arrondissement of Lyon[5][3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1921–), advokat (1902–), diakon (1920–), katolsk biskop (1929–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Archbishop of Lyon (1937–1965)
  • kardinal (Cardinal priests of Santissima Trinità al Monte Pincio, 1937–1965)
  • Roman Catholic Bishop of Tarbes et Lourdes (1929–1937)
  • president (Association amicale des secrétaires et anciens secrétaires de la conférence des avocats du barreau de Paris, 1938–1945) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtKatedralen i Lyon
Medlem avAcadémie des sciences, belles-lettres et arts de Lyon (1940–1965)[3]
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (1981) (statsborgerskap: Frankrike)[1]
Æresdoktor ved université Laval (1947)[7]
Signatur
Pierre-Marie Gerliers signatur
Våpenskjold
Pierre-Marie Gerliers våpenskjold
Pierre-Marie Gerlier på Commons
Frankrike med dets katolske kirkeprovinser og bispedømmer pr 2002.

Pierre-Marie Gerlier (1880–1965) var en fransk katolsk kardinal, og erkebiskop av Lyon 1937–1965 den galliske (franske) kirkes primas.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Pierre-Marie Gerlier studerte katolsk teologi og filosofi i Bordeaux og i Fribourg (Sveits). Han tjenestegjorde som offiser under første verdenskrig, og ble selv såret i kampene.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i en alder av 41 år den 29. juli 1921 i Paris som såkalt «sent kall» - et uttrykk som gjerne ble brukt om slike som blir prester i noe eldre alder. Deretter virket han i erkebispedømmet Paris i menighetssjelesorg og i det katolske virke blant arbeidere.

Biskop av Tarbes og Lourdes

[rediger | rediger kilde]

I 1929 utnevnte pave Pius XI ham til biskop av Tarbes og Lourdes. Han ble bispeviet av kardinal Louis-Ernest Dubois, medkonsekratorene var biskopene Benjamin Roland-Gosselin, koadjutor i Versailles, og Maurice Dubourg, biskop av Marseille.

Erkebiskop av Lyon

[rediger | rediger kilde]

I juli 1937 ble han promovert til erkebispedømmet Lyon.

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i desember 1937, og fikk som tittelkirke Santissima Trinità al Monte Pincio. Han deltok på konklavet 1939 som valgte pave Pius XII. Ved dette pavevalget var han blant dem som ble nevnt som papabile - paveemner.[8]

Under Andre verdenskrig fordømte kardinal Gerlier Pierre Lavals deportasjon av jøder til de tyske konsentrasjonsleirer,[9] han var kjent med at det der rådet skrekkelige forhold og protesterte også mot dette.[10] Han anførte de øvrige biskoper på fordømmelser av deportasjonene av jøder.[11] Han bad også katolske ordensinstitusjoner om å ta inn jødiske barn og skjule dem,[10] og gjorde sitt beste for å finne ut sannhetsgehalten i meldinger om at deporterte franske jøder ble drept av tyskerne.[12]

Han deltok også i konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han deltok på de første sesjonene under Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Jean Barbier: Le Cardinal Gerlier, Éditions Horvath, Roanne, 1987.
  • Bernard Berthod et Régis Ladous: Le Cardinal Gerlier, Éditions Lugd, Lyon, 1995 ISBN 2910979202.
  • Bernard Comte (dir.): Les Théologiens lyonnais et la persécution contre les Juifs : table ronde tenue le 20 janvier 1993, en commémoration de la protestation du Cardinal Gerlier en septembre 1942, Associations des facultés catholiques de Lyon, Université catholique de Lyon, Lyon, 1994.
  • Collectif: Pierre-Marie Gerlier : Archevêque de Lyon : 1880-1965, Éditions lyonnaises d'art et d'histoire, Lyon, 1987
  • Germain Latour: Les Deux Orphelins : l'affaire Finaly 1945-1953, Éditions Fayard, 2006
  • Olivier Georges: « Pierre-Marie Gerlier et la guerre » dans Xavier Boniface (dir.) et Bruno Béthouart (dir.), Les Chrétiens, la Guerre et la Paix : de la paix de Dieu à la paix d'Assise, Rennes, PUR, 2012, p. 83-98.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Pierre, cardinal Gerlier, CTHS person-ID 100183, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Dictionnaire historique des académiciens de Lyon[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Léonore database, oppført som Pierre Paul Marie Gerlier, Léonore 19800035/830/94709, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b dødsattest, www.fondsenligne.archives-lyon.fr, besøkt 16. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001944, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ TIME Magazine. Death of a Pope Arkivert 16. oktober 2012 hos Wayback Machine. 20. februar 1939
  9. ^ TIME Magazine. The Inquisition Arkivert 25. august 2013 hos Wayback Machine. 28. september, 1942
  10. ^ a b Leaders of the Church During the Vichy Regime. Cardinal Pierre Marie Gerlier Arkivert 20. februar 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-02-20 hos Wayback Machine
  11. ^ ADSS vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», Libreria Editrice Vaticana 1974, Dokument 463, 468, jfr også s 50.
  12. ^ ADSS vol. 10 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier-julliet 1945», Libreria Editrice Vaticana 1980, s 563, Dokument 473.
  13. ^ catholic-hierarchy.org gerlierl, lest 8. januar 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Erkebiskop av Lyon
1937–1965 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pierre-Marie_Gerlier&oldid=24648336»