Charles-Paul Sagot du Vauroux
| Charles-Paul Sagot du Vauroux | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1857[1] Saintes | ||
| Død | 14. aug. 1937[1] (80 år) Agen | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1881–), diakon (1880–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Presteseminaret Saint-Sulpice Q99193042 | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Société d'histoire religieuse de la France Société des archives historiques de la Saintonge et de l'Aunis | ||
Charles-Paul Sagot du Vauroux (1857–1937) var en fransk prelat og katolsk biskop av Agen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Charles-Paul Sagot du Vauroux var sønn av Charles Amédée Sagot Duvauroux, kommisjonær for maritim registrering, og Pauline de Gigord.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest den 2. oktober 1881 av biskop Léon-Benoit-Charles Thomas av La Rochelle. Han ble utnevnt til professor i filosofi ved skolen Fénelon i La Rochelle, kannik i La Rochelle-katedralen og generalvikar for bispedømmet La Rochelle.
Biskop av Agen
[rediger | rediger kilde]Etter Loven om skille av kirke og stat ble innført i Frankrike i desember 1905 var han en av de fjorten franske biskoper som ble ordinert i Roma av pave Pius X personlig den 25. februar 1906. Han var blitt utnevnt av paven bare fire dager tidligere. Medkonsekrerende for Charles-Paul Sagot de Vauroux var erkebiskop Louis-Henri-Joseph Luçon av Reims, og erjebiskop Emile-Christophe Enard av Auch.
Da han kom som biskop i Agen, måtte han sørge for overføring av bispedømmets ledelse fra bygningen på Place de la Préfecture som den hadde benyttet siden 1808, til nye lokaliteter Rue du 4 Septembre. Han tok ansvaret for fordrivelsen av gutte- og storseminarene, og han etablerte «denier du Clergé ».
I 1911 opprettet han Société de Vesins hvis mål var sikring av bispedømmets historie.[2]
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Charles-Paul Sagot du Vauroux: Du subjectivisme allemand à la philosophie catholique, Bloud et Gay éditeurs, Paris, 1916 ( lire en ligne ).
- Charles-Paul Sagot du Vauroux: L'Église de France et la politique au temps présent, 1936
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Biskop Charles-Paul Sagot du Vauroux (1857-1937) *1906[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 145909854, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Société de Vesins, p.183, Revue de l'Agenais, 1912, tome 39
- ^ catholic-hierarchy.org sagot, lest 30. desember 2024