Nicola Guidi di Bagno

Nicola Guidi di Bagno
Født	1583; Mantova; Rimini
Død	27. aug. 1663 ; Roma
Beskjeftigelse	Katolsk prest
Embete	Kardinal (1657–); biskop (1658–1659); titulær erkebiskop (1644–); nonce apostolique en France (1643–) ;
Søsken	Giovanni Francesco Guidi di Bagno

Nicola Guidi di Bagno eller Nicolò Guidi di Bagno (født i 1583 i Mantova i hertugdømmet Mantova, død 27. august 1663 i Roma i Kirkestaten) var offiser, diplomat, titulærerkebiskop av Atenia, katolsk biskop av Senigallia, og kardinal. Han var av adelsslekt. Hans bror Gianfrancesco Guidi di Bagno og hans onkel Girolamo Colonna var også kardinaler.

Liv og virke

Bakgunn

Han var sønn av Fabrizio Guidi di Bagno, marchese av Montebello ved Rimini, og Laura Colonna fra hertugdømmet Zagarolo.

Han studerte fysikk, og giftet seg deretter, rundt år 1620, med Teodora Gonzaga (?–1633) fra marchesene av Palazzolo, og de fikk fem døtre og to sønner: Teodora (ble nonne), Laura (nonne), Giovanna Francesca (nonne), Barbara, Fabrizio (?–1646, hærfører), Porzia (?–1672, gift med marchese Bosio Calcagnini og etter hans død med Vincenzo Gonzaga, hertug av Guastalla, og Lodovico (?–1664).

Militær

Da han sluttet seg til den pavelige hær skulle han i 1607 kjempe for Kirkestaten mot republikken Venezia. Men konflikten ble tidsnok løst ved diplomati. Deretter tjenestegjorde han i den spanske armé mot hertugen av Savoias styrker. Nicolò ville fortsette i kong Filipp IIs tjeneste og begav seg i 1618 til hoffet i Madrid. Etter hjemkomst til Italia fortsatte han sin militære karriere i Kirkestatens hær, og var med i kampene om Veltlin i 1624. Han ble så utnevnt av pave Urban VIII til general for de pavelige troppene i Marca d'Ancona og hadde stillingen i syv år.

Etter at hans kone Teodora døde i juli 1633, ble han kalt tilbake til sine len i Romagna. Der forble han imidlertid ikke lenge, og ble i 1636 „Generalleutnant der Waffen“ for Ferrara, Bologna og Romagna. Dette var den tredje høyeste militære kommando i Kirkestaten.

Etter hans bror Giovanni Francesco døde, oppgav han den militære karriere, og gjenopptok sine studier.

Kirkelig løpebane

Kort etter bestemte han seg for den kirkelige løpebane. Sent ble han nuntius til storhertugdømmet Toscana.

Biskop

Han ble utnevnt til titulærerkebiskop av Atenia den 15. mars 1644. Han ble bispeviet i Roma den 29. mars 1644 av kardinal Antonio Barberini.^[1] Medkonsekrerende var biskop Celso (Giuliano) Zani O.F.M., emeritert biskop av Città della Pieve, og titulærbiskop Giovanni Battista Scanaroli (Scannaroli).

Han ble utnevnt til apostolisk nuntius til Frankrike den 23. april 1644, og tjenestegjorde der til desember 1656.^[2]

Kardinal

Nicola Guidi di Bagno ble elevert til kardinalprest i konsistoriet 9. april 1657 av pave Alexander VII og ble tildelt tittelkirken Sant'Eusebio.

Den 28. mai 1658 ble han overført til bispedømmet Senigallia, men han trakk seg fra det bispedømmet 1. september 1659.

Kardinal Guidi døde i Roma den 27. august 1663.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
Pave Paul III (1468-1549) *1519
Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644^[3]

Litteratur

Pompeo Litta Biumi: Guidi di Romagna.(= Famiglie celebri italiani Band 149, 150). Francesco Basadonna, Mailand 1865. Online

Referanser

^ Gauchat, Patritius (Patrice) (1935). Hierarchia catholica. Tomus IV (1592-1667). Münster: Libraria Regensbergiana. , s. 99.
^ Gauchat, s. 99, note 4. Cf. Henry Biaudet, Les nonciatures apostoliques permanents, jusqu'en 1648, (Helsinki: Suomalainen Tiedakatemia 1910), ss. 239, 269 (25. juni 1643 til 1652).
^ www.catholic-hierarchy.org gdb.html, lest 20. november 2023

[1] Gauchat, Patritius (Patrice) (1935). Hierarchia catholica. Tomus IV (1592-1667). Münster: Libraria Regensbergiana. , s. 99.

[2] Gauchat, s. 99, note 4. Cf. Henry Biaudet, Les nonciatures apostoliques permanents, jusqu'en 1648, (Helsinki: Suomalainen Tiedakatemia 1910), ss. 239, 269 (25. juni 1643 til 1652).

[3] www.catholic-hierarchy.org gdb.html, lest 20. november 2023

[1]

[2]

[3]