Jørgen Herman Vogt

Jørgen Herman Vogt
Født	21. juli 1784; Drammen
Død	12. jan. 1862 (77 år); Christiania
Beskjeftigelse	Politiker, statssekretær
Utdannet ved	Københavns Universitet
Utdannelse	jurist
Ektefelle	Hedvig Lovisa, Grevinna Fröhlich (1822–1837)
Far	Nils Johansen Vogt
Mor	Abigael Monrad
Søsken	David Vogt; Nils Nilsen Vogt
Barn	Hedda Vogt
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Gamle Aker kirkegård
Utmerkelser	Serafimerordenen; Storkors av St. Olavs Orden; Sankta Annas orden; Medaljen for borgerdåd; Nordstjerneordenen
	Norges statsminister
	november 1827 – juli 1828
Forgjenger	Mathias Sommerhielm
Etterfølger	Severin Løvenskiold
	sjef for Finansdepartementet
	17. desember 1836 - mai 1844, juli 1847 - 29. august 1849
Forgjenger	Jonas Collett
Etterfølger	Valentin Sibbern
	Jørgen Herman Vogt på Commons

For NKP-politikeren med samme navn, se Jørgen Vogt.

Jørgen Herman Vogt (født 21. juli 1784 i Bragernes, død 12. januar 1862 i Christiania) var en norsk jurist, embetsmann og politiker. Han var statsråd og «statsminister» i en periode da embetet fremdeles ble benevnt som «regjeringens formann».

Bakgrunn

Hans foreldre var trelasthandler, senere sorenskriver i Nordfjord Niels Nielsen Vogt (1755–1809) og Abigael Jørgensdatter Monrad (1757–1812), en prestedatter fra Gjerpen. Farmor var Anna Maria Cudrio. Jørgen Herman Vogt tok artium i 1800, 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embetseksamen i 1806 og fikk stilling som fullmektig i Finanskollegiet.^[5]

Karriere

Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som sorenskriver i Nordfjord etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som Christian Frederiks assistentmedlem av finanskomiteen under Riksforsamlingen i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet i 1814^[6], og fra 1822 statssekretær, det vil si daglig leder av statsforvaltningen.

I 1825 begynte han en 33-årig statsrådskarriere. Han var

sjef for Armédepartementet fra oktober 1825
sjef for Justisdepartementet fra september 1826
medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom Sommerhielms død i 1827 og utnevnelsen av Severin Løvenskiold i juli 1828.
permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen
sjef for Finansdepartementet fra desember 1836
medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847
sjef for Finansdepartementet fra juli 1847
sjef for Kirkedepartementet fra september 1849
sjef for Kirkedepartementet fra august 1850
sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850
medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm fra september 1851
sjef for Finansdepartementet fra september 1852
sjef for Justisdepartementet fra september 1853
førstestatsråd november 1856 til desember 1858

I 1845 ble Vogt stilt for riksrett, men frikjent. Advokat, senere statsminister, Frederik Stang var Vogts forsvarer i riksrettssaken.

Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departementer i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert kronprins Karls vurderinger i noen militære utnevnelser.

Vogt fant i 1858 grunn til å kritisere visekongen kronprins Carls beslutninger i militære utnevnelser. Han ble på dette grunnlaget bedt om å søke avskjed. Dette hadde også sammenheng med at kronprinsen ønsket amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Den 4. desember 1858 fratrådte Vogt, men fikk sympati også blant dem som hadde vært hans politiske motstandere.^[5]

Familie

Vogt giftet seg 26. november 1822 i Christiania med den svenske grevinnen Hedvig Lovisa Frölich (født 26. juni 1787, død 7. januar 1880 i Kristianstad), de fikk datteren Ingeborg Hedvig Vogt (født 11. februar 1825 i Christiania, død 17. august 1904 i Tosterup, Skåne, Sverige). Hun ble gift i 1852 med greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), svensk utenriksminister, hvis svigersønn var utenriksminister Ludvig Douglas (1849–1916). Vogt var onkel til Niels Vogt.^[7] Og han hadde i et første ekteskap med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av Jacob L. i Drammen og Karen Rosenberg Stranger,^[7] døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810–1855) og Marie Louise V. (1817–1900), som begge ble gift (1835 og 1860) med kommandanten på den nye festning Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel (1806–1891).^[8]

Utmerkelser

Vogt ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen og ble i 1857 av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han var ridder av Serafimerordenen ^[9] og hadde storkors av Nordstjerneordenen. Vogt var også ridder av den russiske Sankta Annas orden.

Vogts gate i Oslo er oppkalt etter Vogt.

Bibliografi

Optegnelser om sit liv og sin embedsvirksomhed. 2 bind, 1871 og 1895.
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 3.

Referanser

^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jørgen_Herman_Vogt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1006^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jørgen_Herman_Vogt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b regjeringen.no (1. juni 2011). «Jørgen Vogt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 4. januar 2022.
^ Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å være medlem av statsrådet.
^ ^a ^b Thyness, Paul (13. februar 2009). «Jørgen Herman Vogt – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 14. januar 2017.
^ Scheel, Christian Fredrik (2011). Slekten Scheel i Danmark og Norge mv (3 utg.). Oslo. s. 17.
^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 284-285, med foto av hans ridderplate med slektsvåpen som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm

Eksterne lenker

(en) Jørgen Herman Vogt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jørgen Herman Vogt i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) regjeringen.no: biografi

[hash-3cbf5e80a662c3dba8a6d432068ea73a0452d786-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jørgen_Herman_Vogt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-29037662c68c59f947caff07985481613c89e25c-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1006^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7a13663cdb2f8daca7531ae7e4493f0f311d2811-3] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jørgen_Herman_Vogt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-4] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[:1-5] regjeringen.no (1. juni 2011). «Jørgen Vogt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 4. januar 2022.

[6] Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å være medlem av statsrådet.

[:0-7] Thyness, Paul (13. februar 2009). «Jørgen Herman Vogt – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 14. januar 2017.

[8] Scheel, Christian Fredrik (2011). Slekten Scheel i Danmark og Norge mv (3 utg.). Oslo. s. 17.

[9] Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 284-285, med foto av hans ridderplate med slektsvåpen som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]