Vogts gate (Oslo)
| Vogts gate | |||
|---|---|---|---|
 Soria Moria på hjørnet av Vogts gate og Krebs' gate | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Vogts gate (10–86) | ||
| Land | Norge | ||
| Bydel | Grünerløkka, Sagene | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1864 | ||
| Navnebakgrunn | Jørgen Herman Vogt | ||
| Tilstøtende | Toftes gate, Biermanns gate, Holsts gate, Ring 2 / Marcus Thranes gate, Oskar Braatens gate, Rosenlundgata, Torshovgata, Bentsebrugata, Hegermanns gate, Krebs' gate, Agathe Grøndahls gate, Sandakerveien, Åsengata | ||
|
| |||
 Vogts gate 59°56′02″N 10°45′50″Ø | |||
Vogts gate (11-19, 31-79, 10-86)[1] ligger på Torshov i Oslo, og er strøkets hovedgate. Den er ca. 900 m lang og går fra Biermanns gate i syd, som forlengelse av Toftes gate, til Sandakerveien i nord. Fra Biermanns gate til Ring 2 er gaten grense mellom bydelene Grünerløkka og Sagene, resten ligger i bydel Sagene. Gaten var tidligere noe lengre; Vogts gate mellom Nordpolen og Åsengata ble omdøpt til Sandakerveien i 1986.
Hele gaten er en del av trikketraseen Grünerløkka-Torshov-linjen som har høy frekvens av trikker i området. Langs Vogts gate ligger flere kaffebarer, restauranter og kaféer.
Gaten er oppkalt etter eidsvollsmannen, statsråd og statssekretær Jørgen Herman Vogt (1784–1862). Navnet ble vedtatt av bystyret i 1864.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vogts gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 622. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Arild Svensgam (1999). «Vogts gate». De er døde - men lever fortsatt i Oslo! Gateskiltene i Oslo oppkalt etter avdøde personer (2. utg.). Oslo: Galehuset forlag. s. 218. ISBN 82-992894-2-4. [Versjon på Bokhylla.no, tilgjengelig for norske IP-adresser]