Historisk revisjonisme
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Historisk revisjonisme betegnes i historiografien som nyfortolkning av ortodokse syn på historiske bevis, motivasjoner eller beslutningsprosesser som omgir en historisk hendelse. Selv om begrepet «revisjonisme» som regel er benyttet negativt, er jevnlig revidering av historien eller tolkninger av historien, en del normal forskerprosess i å skrive historie.
Således er historisk revisjonisme enten:
- En legitim revisjon av historien etter hvert som ny forskning avdekker nye kjensgjerninger, eller
- En illegitim endring av historiske fakta eller benektelse av relevant fakta med det mål å enten forfalske eller endre oppfatningen av historiske kjensgjerninger.
Et kjent eksempel på historisk revisjonisme er forsøk på revurdering av holocaust, hvor den allment aksepterte påstanden om planlagt, systematisk utryddelse av rundt 6 millioner jøder, cirka 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede og homofile benektes. En kjent historiker som har arbeidet innenfor historisk revisjonisme er David Irving. Andre kjente holocaustrevisjonister fra det 20. århundre er Harry Elmer Barnes, David Hoggan, Paul Rassinier, Robert Faurisson og Arthur R. Butz.
Tilsvarende har den tyrkiske regjeringen benektet folkemordet på armenerne i Lilleasia etter Første verdenskrig. Både anslagene deres over antallet døde og hvorvidt dette var et planlagt folkemord, er fortsatt sterkt kontroversielt. Andre kjente eksempler på konflikter hvor revisjonister presenterer andre, lavere tall for antall døde i konflikter, finner vi fra enkelte historikere eller hele forskningsmiljøer i Kroatia (om Ustasjas folkemord), i Serbia (om Bosnia-krigen og Srebrenica), og i Europa generelt (om antall drepte i konsentrasjonsleirene i andre verdenskrig).
Et annet eksempel Charles A. Beard som på begynnelsen av 1900-tallet presenterte en radikalt ny forståelse om Den amerikanske borgerkrigen, Den amerikanske grunnloven og avskaffelsen av Slaveri i USA, da han tolket disse som tegn på kamp mellom sosioøkonomiske klasser og ikke som moralske konflikter.
Deler av revisjonismen er revisjon av det etablerte synet på holocaust, deler er revisjon av den generelle krigshistorien. For å unngå misforståelse/feilassosiasjon er derfor begrepet gjerne unngått av andre historikere om sin egen virksomhet når de ser på nytt (revidere = «se på nytt») og omvurderer historieskrivning på et eller annet område.