Hopp til innhold

Whataboutism

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Whataboutism (også kjent som whataboutery[1][2]) er en diskusjons- og propagandateknikk som har til hensikt å diskreditere en motstanders påstand ved å rette en anklage tilbake om hykleri, uten direkte å motbevise eller avkrefte deres argument.[3][4][5][6][7] Whataboutism tåkelegger det vesentlige, skaper uklarhet eller avleder oppmerksomheten ved å snakke om noe annet.[8][9] Analyser av fenonment whataboutism regnes som del av det filosofiske feltet uformell logikk.[10]

Whataboutism kan være en form for ad hominem-argument eller tu quoque for eksempel i form av «ja, men hvor var du da...» eller «hvorfor kritisere bare A og ikke B».[11][12] Whataboutism fungerer som en avledningsmanøver eller skifte av tema[13][7][14][15][5][16] og involverer ofte tilsynelatende relevante eller direkte villedende analogier som kan være vanskelig å argumentere mot. Whataboutism er tankevekkende poeng som gir tilsynelatende balanse og bredere perspektiv, samtidig skaper det uklarhet om skyld og ansvar ved en moralsk relativisering.[17][4][18][19][20] Whataboutism kan fungere som en relativsering[21] eller apologisme[22] og den som bruker whataboutism skaper tvil om kritikerens moralske legitimitet. Jesus' kjent replikk «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne» (da han forsøkte å redde en kvinne fra steining) nevnes som en form for whataboutism.[23] Whataboutism er attaktiv taktikk særlig for populister som da fremstå som ærlige og direkte samtidig som de egentlig er vage.[24]

Whataboutism regnes som en logisk svikt eller tankefeil ved at henvisning til lignende handlinger eller hendelser ikke gjør påstand om den fokuserte saken usann. Moralfilosofisk vil handlinger av en aktør ikke gjøre handlinger av en annen aktør moralsk legitime, skriver Eliav Lieblich, for eksempel legitimerer ikke vestlige lands hykleri at uskyldige dør i krigen i Ukraina.[10]

Whataboutism er en vanlig retorisk taktikk i utenrikspolitikk og brukes typisk som svar på anklager.[23] Den var så vanlig under Sovjetunionen at det ble regnet som en typisk sovjetisk propagandateknikk.[8] Typisk for den sovjetiske varianten var å peke på at alle var skyldig i noe og på den måten ble det underforstått sagt at ingen var spesielt skyldig i noe.[7] Whataboutism rettet mot USA var så utbredt i Sovjetunionen at det ble en vits blant sovjetiske innbyggere ofte i sjangeren Radio Jerevan.[24] President Ronald Reagan avholdt en egen konferanse med hensikt å tilbakevise sovjetiske sammenligninger av USAs invansjon av Grenada i 1983 med invasjonen av Afghanistan i 1979.[23]

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

Teknikken er kjent særlig fra sovjetisk[25][5][4] og russisk propaganda.[26][27] Da det ble rettet kritikk, f.eks. fra USA mot Sovjetunionen om brudd på menneskerettighetene i landet, kunne det sovjetiske svaret være: «Hva med USA? Dere lynsjer de svarte.» («what about…»).[28] Vladimir Putin er kjent for bruk av whataboutism særlig fra 2012 for eksempel ved å peke på USAs invasjon av Irak i 2003. Da en journalist i 2014 utfordret Putin om annekteringen av Krim svarte Putin med snakke om USAs annektering av Texas i 1845.[29][4][20][30] USAs president Barack Obama brukte en hel tale på å imøtegå Putins påstander om at annekteringen av Krim var sammenlignbar med Kosovokrigen og Irakkrigen.[23]

Putin brukte whataboutism da han 24. februar 2022 begrunnet invasjonen av Ukraina blant annet med henvisning til at vestlige stater hadde gjort tilsvarende tidligere.[10] Ifølge Ben Rhodes bok After the Fall (2021) kom Putin til makten ikke ved å overbevise om at han var hederlig, men ved å overbevise velgerne om at alle er korrupte.[31][32]

I 2021 tvang belarusiske myndigheter Ryanair Flight 4978 til å lande slik at de kunne arrestere Raman Pratasievitsj. Vestlige land kritiserte handlingen hvorpå det russiske utenriksdepartementet tok Belarus i forsvar ved å fremholde at USA og EU hadde gjort tilsvarende handlinger tidligere.[23]

Whataboutism er en kjent taktikk fra diskusjoner på internett, ofte igangsatt av såkalte troll. Taktikken er kjent fra troll som støtter det russiske regimet under Putin og fra høyreorienterte nettverk som driver desinformasjon.[8]

In whataboutism the assumption is that all actions share moral equivalency. And since nobody is perfect, all criticisms are hypocritical, and everybody should be doing whatever they want.

John Oliver (2017)[8]

Whataboutism er kjent fra diskusjoner som omhandler forholdet mellom Israel og palestinere. I forholdet mellom Israel og palestinere har argumentet ofte formen «ja, det er forferdelig, men dette må forstås på bakgrunn av....».[7] Etter terrorangrepet mot Israel i oktober 2023 var det i debatten, ifølge Los Angeles Times og The Atlantic, en del argumentasjon som ikke kunne ganske enkelt konstatere at angrepet var en forbrytelse uten samtidig å peke på Netanhayu, skylde på ofrene og eller nevne Israels politikk.[33][34] Ehud Barak kritiserte for eksempel i en kronikk i New York Times Benjamin Netanyahu for å drive whataboutism i sin polemikk.[35]

Donald Trump er kjent for å bruk whataboutismer[4][36][16] for eksempel ved å hevde at andre er verre.[24] Da Trump ble spurt om Charlottesville burde fjerne statuen av general Robert E. Lee svarte Trumpe "hva med statuer av andre berømte amerikanere".[37] I forbindelse med riksrettssaken mot Trump brukte hans støttespillere ofte whataboutism.[38]

Kinesiske myndigheter har i enkelte tilfeller brukt taktikken for å unnvike kritikk av menneskrettsbrudd i landet.[6] Da Ungarn i 2023 ble kritisert av andre land for sine lover mot LHBTQ, svarte ungarske myndigheter med å vise til narkotikaproblemer i Nederland, bandekriger i Sverige og urettferdige valg i USA.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ganguly, M. (2017). Engaging in Whataboutery instead of Protecting Rights. Brown J. World Aff., 24, 39. «This term does not refer to protesting inconsistencies by making a reasoned argument that presents opposing facts. Rather, whataboutery is used as a much more sinister challenge to human rights: the practice wherein perpetrators of violations, or their supporters, do not deny the abuses, but instead justify them and shout down criticism by citing the wrongdoings of their victims. All too often, they absolve collective punishment through whataboutery. »
  2. ^ Little, A., & Rogers, J. B. (2017). The politics of ‘whataboutery’: The problem of trauma trumping the political in conflictual societies. The British Journal of Politics and International Relations, 19(1), 172-187. «‘Whataboutery’ is a term used to refer to the propensity of political actors to allude to the victims, or families of victims, who have suffered great loss in violent events as a means of suggesting that their deprivation is more significant than and transcends subsequent political development. In Northern Ireland, for example, where so much political discourse has been conducted as a ‘zero-sum game’, it is not unusual to hear political actors speak of acts of violence to negate political developments which they oppose. The lament of ‘what about Bloody Sunday?’ or ‘what about Enniskillen?’ became commonplace through the process of change and subsequent political developments.»
  3. ^ Khazan, Olga (2. august 2013). «The Soviet-Era Strategy That Explains What Russia Is Doing With Snowden». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. 
  4. ^ a b c d e Zak, Dan (8. april 2023). «Whataboutism: The Cold War tactic, thawed by Putin, is brandished by Donald Trump». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 28. oktober 2023. «His campaign may or may not have conspired with Moscow, but President Trump has routinely employed a durable old Soviet propaganda tactic. Tuesday’s bonkers news conference in New York was Trump’s latest act of “whataboutism,” the practice of short-circuiting an argument by asserting moral equivalency between two things that aren’t necessarily comparable.» 
  5. ^ a b c Headley, James (1. september 2015). «Challenging the EU’s claim to moral authority: Russian talk of ‘double standards’». Asia Europe Journal (på engelsk). 13 (3): 297–307. ISSN 1612-1031. doi:10.1007/s10308-015-0417-y. Besøkt 28. oktober 2023. 
  6. ^ a b Brandt, Jessica (3. juli 2021). «How Autocrats Manipulate Online Information: Putin’s and Xi’s Playbooks». The Washington Quarterly (på engelsk). 44 (3): 127–154. ISSN 0163-660X. doi:10.1080/0163660X.2021.1970902. Besøkt 28. oktober 2023. 
  7. ^ a b c d Fettweis, Christopher J. (2021). «After Trump: Enemies, Partisans, and Recovery». Political Science Quarterly. 136 (4): 667–687. ISSN 0032-3195. doi:10.1002/polq.13242. Besøkt 28. oktober 2023. «The Soviet Self-Defense: “Whataboutism”: The easiest way to defend one’s position is to deflect all responsibility by pointing out the failings of the other side. It is also one of the most pointless. When Israelis and Palestinians are asked about the various evils perpetrated by their countrymen, for example, they usually respond with some version of this rhetorical formula: yes, that is obviously terrible, but you have to understand the context and history (insert terrible thing done by the other side). This “yes… but” construction allows partisans to distract and change the subject, putting the debate on more comfortable ground.» 
  8. ^ a b c d Zelenkauskaitė, Asta (2022). «Divide and Conquer: Exploiting Political Polarization». Creating Chaos Online. University of Michigan Press. s. 81–126. ISBN 978-0-472-07552-2. doi:10.3998/mpub.12237294.5. Besøkt 11. mai 2024. 
  9. ^ Zelenkauskaitė, Asta (2022). «Deny and Conquer: Fears of Looking like a “Pussy State”». Creating Chaos Online. University of Michigan Press. s. 220–254. ISBN 978-0-472-07552-2. doi:10.3998/mpub.12237294.8. Besøkt 11. mai 2024. 
  10. ^ a b c d Lieblich, Eliav (2024): Whataboutism in International Law. Harvard International Law Journal, Vol. 65, No. 2.
  11. ^ Jones, M. O. (2022). Digital authoritarianism in the Middle East: Deception, disinformation and social media. Hurst Publishers.
  12. ^ Borovali, M. (2018). Ad hominem argumentation in politics. Philosophy & Social Criticism, 44(4), 426-436.«The above discussed consequences can also be encountered following a similar form of ad hominem response. The reply to the criticism or condemnation in such cases is formulated in a way that completes the following rhetorical question: “where were you when...?” Here, the critic is accused of having been silent in the face of comparable act(s) in the past. Having omitted to condemn previous similar instances, she is now accused of engaging in a certain “motivated selectiveness.”2 The current situation is argued to be “conveniently” selected for condemnation, thereby suggesting an inconsistent implementation of the principles that should underly the moral stance of the critic. The critic is accused of choosing the instance in question for denunciation while disregarding similar acts which should also be objectionable from the expressed standpoint of the critic. In light of this “selectiveness,” it is held that the denouncer is engaging in hypocrisy, as the adopted moral principles are not wholeheartedly embraced in reality. »
  13. ^ Cohen, Nick (5. juni 2010). «Sympathise with Israel, but not the blockade». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 11. mai 2024. 
  14. ^ «Ja? Du, da?». morgenbladet.no. 10. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. «Avledningsmanøveren: Når statsministeren selv er gjenstand for kritikk, så avleder hun ved å hevde at noen andre også har gjort noe galt.» 
  15. ^ Islam, Shahinul (1. august 2018). «Bangladeshi Politicians, the People, and Whataboutism». Crossings: A Journal of English Studies (på engelsk). 9: 45–50. ISSN 2958-3179. doi:10.59817/cjes.v9i.104. Besøkt 28. oktober 2023. 
  16. ^ a b Baker, Peter (2. august 2023). «For the Court of Public Opinion, Trump Relies on a ‘Whataboutism’ Defense». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. oktober 2023. «The wave of whataboutism from Trump world crested with this week’s indictment but has been building for months, a way of shifting attention from the former president’s kaleidoscopic legal troubles.» 
  17. ^ Sullivan, Jake (7. februar 2017). «The Slippery Slope of Trump’s Dangerous ‘Whataboutism’». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. «“Whataboutism,” with its sly equivalences, false parallels, and misleading analogies, can exhaust and frustrate those who confront it» 
  18. ^ Judge, Michael (22. mars 2017). «Q&A: Garry Kasparov on the press and propaganda in Trump’s America». Columbia Journalism Review (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. 
  19. ^ Grant, Sarah (13. november 2017). «See John Oliver Break Down Trump's Three Dangerous Manipulation Tactics». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. 
  20. ^ a b Rotaru, Vasile (2. januar 2020). «Silencing the contestant. Legitimizing Crimea’s annexation by mimicking the West». European Security (på engelsk). 29 (1): 96–118. ISSN 0966-2839. doi:10.1080/09662839.2019.1688303. Besøkt 28. oktober 2023. «These examples used in comparison with actions in Crimea show that besides emulating compliance with international rules and norms, Russia is also trying to relativise the violation of the international law by accusing the West (its contestant) of similar deeds. This phenomenon is an illustration of what many experts define as “whataboutism” – a form of moral relativism that responds to criticism with a simple response: “but you do it too” (Conradi Citation2017, p. 282).» 
  21. ^ «Hamas attacks on Israel triggers debate in Germany – DW – 10/09/2023». dw.com (på engelsk). Besøkt 11. mai 2024. 
  22. ^ Leith, Sam (16. oktober 2023). «Can we be honest about Israel and Palestine?». The Spectator (på engelsk). Besøkt 11. mai 2024. 
  23. ^ a b c d e Chow, Wilfred M.; Levin, Dov H. (2024). «The Diplomacy of Whataboutism and US Foreign Policy Attitudes». International Organization (på engelsk). 78 (1): 103–133. ISSN 0020-8183. doi:10.1017/S002081832400002X. Besøkt 4. september 2024. 
  24. ^ a b c «Trump Embraces One Of Russia's Favorite Propaganda Tactics — Whataboutism». NPR. 17. mars 2017. 
  25. ^ Gessen, K. (2014). What's the Matter with Russia: Putin and the Soviet Legacy. Foreign Affairs, 93, 182. «When Putin wants to appeal to Russian patriotism, he invokes Stalin's triumph in World War II rather than the achievements of the less tyrannical leaders who followed Stalin. More broadly, Russian political elites have clearly decided that they will no longer beat themselves up for the sins of the past -- after all, other countries have sinned, too, they like to note, in the style of classic Soviet "whataboutism."»
  26. ^ Szostek, J. (2017). The power and limits of Russia’s strategic narrative in Ukraine: The role of linkage. Perspectives on Politics, 15(2), 379-395. «Disinformation and “whataboutism” undoubtedly featurestronglyinRussianstate-sponsoredmediacontent, but from this it would be wrong to conclude that the Russian leadership has no interest in persuading international audiences and seeks only to “dismiss, distort, distract and dismay.”47 For years, a highly consistent narrative has run through the content of Russian statecontrolled media and official statements. The narrative problematizes American or Western “hypocrisy” and “interference”; blames these traits for global instability; and advocates a “multipolar” world as the optimal solution, in which non-Western states such as Russia would balance American power.48 »
  27. ^ Gessen, Keith (2014). Zimmerman, William; Figes, Orlando, red. «What's the Matter With Russia? Putin and the Soviet Legacy». Foreign Affairs. 4. 93: 182–189. ISSN 0015-7120. Besøkt 11. mai 2024. 
  28. ^ «Whataboutism». The Economist. Besøkt 17. desember 2017. 
  29. ^ Sullivan, Jake (7. februar 2017). «The Slippery Slope of Trump’s Dangerous ‘Whataboutism’». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. «When Western governments condemned Putin’s crackdown on the post-election protests, “Kremlin officials were ready with: ‘What about the United Kingdom? Breaking the law during public gatherings there could lead to fine of 5,800 pounds sterling or even prison.’”» 
  30. ^ Kristof, Nicholas (2. mars 2024). «Opinion | Israel, Gaza and Double Standards, Including Our Own». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mai 2024. 
  31. ^ McQuade, Barbara (12. juni 2023). «The Dangerous Whataboutism in the Trump Classified Docs Case». TIME (på engelsk). Besøkt 2. september 2024. 
  32. ^ Borger, Julian (18. juni 2021). «After the Fall by Ben Rhodes review – nostalgic for certainties». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. september 2024. 
  33. ^ «The disgusting 'whataboutism' after Hamas' attack on Israel». Los Angeles Times (på engelsk). 14. oktober 2023. Besøkt 28. oktober 2023. 
  34. ^ Lewis, Helen (13. oktober 2023). «The Progressives Who Flunked the Hamas Test». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 11. mai 2024. 
  35. ^ Barak, Ehud (1. desember 2017). «Opinion | We Must Save Israel From Its Government». New York Times (på engelsk). Besøkt 9. august 2018. 
  36. ^ Saresma, T., Karkulehto, S., Varis, P. (2021). Gendered Violence Online: Hate Speech as an Intersection of Misogyny and Racism. In: Husso, M., Karkulehto, S., Saresma, T., Laitila, A., Eilola, J., Siltala, H. (eds): Violence, Gender and Affect . Palgrave Studies in Victims and Victimology. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-56930-3_11
  37. ^ Beckwith, Ryan Teague (14. september 2017). «President Trump's Favorite Dodge to a Tough Question: "What About...?"». TIME (på engelsk). Besøkt 2. september 2024. 
  38. ^ Goss, Brian Michael (15. mars 2023). «Shield and sword: Discursive Kevlar and National Review's discourses on the first Trump impeachment (2019-2020)». Atlantic Journal of Communication. 2 (på engelsk). 31: 97–114. ISSN 1545-6870. doi:10.1080/15456870.2021.1999242. Besøkt 2. september 2024. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Whataboutism&oldid=24658103»