Harry Fett
| Harry Fett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. sep. 1875[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 13. sep. 1962[1][2][3] (87 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, forretningsdrivende, arkeolog, kunstsamler, kommentator | ||
| Embete |
| ||
| Far | Eduard Fett | ||
| Mor | Ester Fett | ||
| Barn | Per Fett Harriet Flaatten[4][5] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
| Felt | kunsthistorie[6] | ||
| Kjente verk | Chr. Langaards samlinger av malerkunst og kunsthaandverk fra fortiden | ||
Harry Per Fett (1875–1962) var en norsk kunstsamler, kunsthistoriker, riksantikvar og fabrikkeier.[7] Han var Norges riksantikvar 1913-1946 og bygget i denne tiden opp kulturminneforvaltningen i Norge. Fett medvirket til at Norge fikk en lov om bygningsfredning i 1920 og arbeidet særlig med restaurering av kirkekunst og bevaring av Røros og Bryggen i Bergen.[8][9]
Familie og bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Harry Per Fett ble født 8. september 1875. Han var sønn av tyske Frans Eduard Fett (1849–1911) og svenske Ester Carolina Emilia Fischer (1852–1933),[10] datter av bankdirektør Per Adolf Fischer og Christine Rickert, fra Lidköping.
Harry Fett giftet seg i 1903 med Harriet Emilie von Trepka Rode (1880–1967), datter av lege Emil Ferdinand Rode (1852–1929) og Inga Marie Caroline Sundt (1853–81) av Sundt (slekt). Deres første barn var Hugo Emil Fett (1904–1993) som arbeidet i Eduard Fett & Co, Oslo, takpapp- og vattfabrikk 1930–1984. De fikk så sønnen Per Harry Fett (1909–1996), som ble arkeolog og giftet seg med Eva Nissen Meyer (1910–2003), Norges første kvinnelige arkeolog. Senere fikk de døtrene Inga Marie, gift Gulseth, (1918–2012) og arkitekt Harriet, gift Flaatten (1919–2006).
Sønnen Per var en kjent kartlegger av vestnorske fornminner i sitt arbeid for Bergen Museum. Sønnesønnen Tryggve Fett (1943-2020) var seniorrådgiver ved Bergen Museum.[11]
Ifølge Aavitslands biografi var Fett politisk konservativ i tråd med den borgerlige bakgrunnen. Han tilhørte et sjikt som var begeistret for Fridtjof Nansen og Fedrelandslaget. Etter andre verdenskrig ble han politisk mer åpen, ble venn av den radikale Sigurd Hoel, og fikk respekt for Einar Gerhardsen, ifølge Aavitsland.[12] Harry Fett var en nær venn av den svenske Prins Eugen, yngste sønn av Oscar II.
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Etter examen artium i 1894 og annenrangs eksamen tilbrakte han fire år på studietur i Europa på anbefaling fra sin veileder Lorentz Dietrichson (1835–1918). Dietrichson var kunsthistoriker og hadde i 1880-årene reist rundt i Europa for å studere eldre trearkitektur. Fra 1899 gjorde Fett seg gjeldende i avisenes kunstspalter og ble i 1901 engasjert av Hans Aall (1869–1946) som i 1896 hadde etablert Norsk Folkemuseum. Der ble Fett amanuensis og disputerte i 1908 til dr.philos. på avhandlingen Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten.
Virke
[rediger | rediger kilde]Fett grunnla i 1910 tidsskriftet Kunst og kultur sammen med Haakon Shetelig og forlot Folkemuseet i 1911 for å ta over sin avdøde fars firma Eduard Fett & Co.. Han var sentral i Fortidsminneforeningen der han vær sekretær 1899-1908, og som han ledet fra 1911 til 1913.[13][14] Der tok Fett initiativet til en katalogisering av fornminner.
Riksantikvar
[rediger | rediger kilde]I 1913 ble det kjent at Fett skulle overta etter arkitekt Herman Major Schirmer (1845–1913), som hadde sittet kun fem måneder som Norges første riksantikvar.[15] Fett, som også i 1912 hadde søkt på stillingen og tapt, vant nå i konkurranse med historikeren Frederik Macody Lund (1863–1943) og arkitekten Holger Sinding-Larsen (1869–1938). Harry Fett ble av arkitekt Håkon Christie blant annet karakterisert som en energisk, handlingsorientert, lekende virvelvind. Sentralt i Fetts arbeid var vern av merkantile og industrielle miljø som Bryggen og Røros, en type miljø nasjonalromantikken hadde vist mindre interesse for.[12]
Fett fikk vernet Bryggen i Bergen, bergstaden Røros og Basarene i Oslo.[16] Fett tok initiativ til det mobile galleriet Kunst på Arbeidsplassen i 1950, fire år etter at han gikk av som riksantikvar. Blant Fetts nederlag var rivingen av Empirekvartalet i Oslo for å gi plass til Regjeringskvartalet.[12]
Fabrikkeier
[rediger | rediger kilde]Som fabrikkeier drev han takpapp-fabrikken Høienhall fabrikker som faren hadde etablert i Kristiania i 1891, etter å tidligere (fra 1871) ha holdt det gående som Vallø Pap & Uldfabrik på Vallø utenfor Tønsberg inntil en brann i 1889.[17] Eiendommen ble kjøpt fra Eduards venn, Peter W. Kildal som hadde drevet krittmølle her. Høienhall fabrikker ble landets eldste takpappfabrikk og hadde på det meste 200 ansatte. Fabrikken lå på området som i dag er mellom dagens Bryn Senter og Østensjøveien.
Fett var kjent for sosiale tiltak og velferdstilbud for fabrikkens arbeidere. Etter hans død overtok eldstesønnen Hugo Fett (1903–1983) som eier i 1963 og fabrikken ble kontorlokaler. Hugo Fett var styreleder for Kunst på Arbeidsplassen fra 1963 til 1974. Fabrikken ble nedlagt i 1973.[18] I 2007 ble Christinedal solgt ut av familien. Bygningene revet, og i 2011 ble det oppført boligblokker. Hovedbygningen Christinedal og parkanlegget ble fredet i 2009 og består. Den er per 2013 Christinedal barnehage.
Hovedbygningen på Christinedal ble oppført i 1901 av faren, som oppkalte den etter sin svigermor Christine. Det bærer preg av å være tyskinspirert, med grønnmalt bindingsverk urtmurt med rød murstein. Fett flyttet inn etter farens død i 1911, da han også overtok driften. Det var her Harry installerte sin etterhvert betydelige malerisamling. Han hadde dekorert «Krohg-salen» med verker av Christian Krohg[19] og han hadde verker av Erik Werenskiold og Gerhard Munthe.
Hans boksamling var ved hans død i 1962 på rundt 40 000 bind. Han ga selv ut en mengde bøker og skrifter[20] med et sterkt kulturfilosofisk preg, blant annet Norges malerkunst i middelalderen (1917) og Vort nationale enevelde (1925).
Fett foretok flere renoveringer av hovedbygningen, blant annet i 1937 assistert av arkitekt Arnstein Arneberg og hans bror Einar Arneberg. Etter at fabrikken brant i 1917 brukte man stein fra hagen til gjenoppmuring, og i steinbruddet anla han en kunstnerisk terrasse i mosaikk sammen med malervennen Oluf Wold-Thorne, direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo Hans Dedekam (1878–1928), Carl Berner (arkitekt) (1877–1943), maleren Henrik Sørensen (1882–1962), redaktør Rolf Thommessen (1879–1939) og arkitekt Magnus Poulsson (1891–1958), så han hadde mange venner med innflytelse i alle aldre.[21]
I 2014 utkom en biografi om Harry Fett.[22]
Verv og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1916
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, innvalgt 1927
- St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse 1925, kommandørkorset 1938, kommandør med stjerne 1946
- St. Hallvard-medaljen i 1959.[23]
- Gamle Østensjøvei ble i 1965 omdøpt til Harry Fetts vei. Nevnte eiendom Christinedal ligger i Harry Fetts vei 10.
- Bøndenes Bygningskontor, formann fra 1923
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Norges malerkunst i middelalderen (1917)
- Vort nationale enevelde (1925).
- Hellig Olav, Norges evige konge, Gyldendal norsk forlag, Oslo, 1938.
- Finnmarksviddens kunst : «John Savio» I: Kunst og Kultur, 1940
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kristin Bliksrud Aavitsland (2014). Harry Fett – Historien er lengst. Pax forlag. ISBN 9788253036625.
- Hugo Fett (1975). Dr. Harry Fett – Bibliografi 1875-1962-1975. Gyldendal. ISBN 8205084351.
- Kåre Bulie: «Det er et helvede at være saa fuld af ideer», fra nettstedet kunstkritikk.no
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Harry_Fett[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Harry Per Fett, Norsk biografisk leksikon ID Harry_Fett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.arkitektnytt.no, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ runeberg.org, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017960727, besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Harry Fett» i Store norske leksikon
- ^ Myklebust, Dag (18. juni 2024). «Harry Fett». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 9. september 2024.
- ^ Herteig, Asbjørn E. (2005). Bryggen. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 8241903669.
- ^ «Harry Fett – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. februar 2017.
- ^ Stian Espeland (31. desember 2020). «Byhistoriker Tryggve Fett er død, 77 år gammel.». Bergensavisen. Arkivert fra originalen 15. april 2021. Besøkt 28. mai 2022.
- ^ a b c Klassekampen 11. april 2014.
- ^ Kristin Bliksrud Aavitsland. «Fortidsdesign. Riksantikvar Harry Fett, kirkerestaureringer, estetikk og politikk».
- ^ «Harry Fett». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 9. september 2024.
- ^ Myklebust, Dag: Med viten og vilje, Oslo 2014, Pax forlag
- ^ Dag og Tid 25. april 2014.
- ^ «Tapetproduksjon». Miljølære.no.
- ^ «Beskrivelse og bilder om Christinedal og Høyenhall fabrikker». Østensjø historielag. Arkivert fra originalen 13. juli 2007. Besøkt 2. desember 2007.
- ^ Sjur Harby. «Hjemme hos Harry Fett» (PDF). Fortidsminneforeningen (Gamle hus, hager og interiør).[død lenke]
- ^ Hugo Fett (1975). Dr. Harry Fett : bibliografi : 1875-1962-1975. Gyldendal.
- ^ Sjur Harby. «Riksantikvaren Harry Fett - omstridt, bejublet og fortrengt». Kunst og Kultur, nr. 2 (2009).
- ^ Kristin Bliksrud Aavitsland (2014). Harry Fett. Pax forlag.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.