Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum
Sted	Oslo
Leder	Nina Refseth
Etablert	1894
Årlig besøkstall	312 266
Årsverk	187 (2015)
	; 1 = Norsk Farmasihistorisk Museum; 2 = Bogstad; 3 = Eidsvoll 1814; 4 = Ibsenmuseet; 5 = Norsk Maritimt Museum; Norsk Folkemuseum; 59°54′25″N 10°41′09″Ø
Adresse	Museumsveien 10, 0287 Oslo
Nettsted	http://www.norskfolkemuseum.no/
	Norsk Folkemuseum på Commons

Norsk Folkemuseum er et kulturhistorisk museum på Bygdøy i Oslo som viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og frem til i dag. Her presenteres dagliglivet i byene og på landet i et av Europas største friluftsmuseer. Museet har samlinger fra hele landet, i hovedsak fra tiden etter reformasjonen (1537). Det meste av museumsområdet består av friluftsmuseet med tilflyttede bygninger fra norske bygder og en «Gamleby» med byhus, hovedsakelig fra Oslo. I tillegg har museet store utstillingsarealer.

Norsk Folkemuseum tar vare på store samlinger av gjenstander, bilder og arkivalia fra hele Norge. De faste utstillingene viser blant annet folkekunst, folkedrakter, kirkekunst og samisk kultur. I tillegg vises utstillinger om aktuelle temaer. Museet er åpent hele året. Museet hadde 312 266^[1] besøkendene i 2018. Kong Oscar IIs Samling, som regnes som verdens første friluftsmuseum, er en del av Norsk Folkemuseum.

Fra Norsk Folkemuseum ble etablert i 1894 har museet hatt som mål å gi et bredt bilde av dagliglivet i Norge, og å vise samspill mellom samfunn, kultur og natur. En sentral oppgave for museet er å belyse spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk og til hva som konstituerer det norske i takt med endringer i samfunnet.

Attraksjoner

Gol stavkirke fra ca. 1200, Raulandstua fra 1300-tallet, Setesdal 1739, Trøndelag 1959, Enerhaugen og Kristiania-bygården Wessels gate 15 fra 1865, som viser leiligheter fra 1879 til 2002, er blant hovedattraksjonene på museet.

Historie

Folkemuseet ble stiftet 19. desember 1894 i Kristiania, etter initiativ fra bibliotekar og museumsmann Hans Aall (1869–1946), og ble anlagt på større deler av lystgården Dronninghavn; museet kjøpte først 50 mål av Dronninghavn og utvidet senere arealet gjennom ytterligere oppkjøp av Dronninghavns areal. Forbildet var Nordiska museet i Stockholm, som ble stiftet i 1873, fikk sitt nåværende navn i 1880, og ble utvidet med friluftsmuseet Skansen i 1891. Hans Aall samarbeidet med Moltke Moe og sammen lanserte de ideen om et museum som skulle samle og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturliv». Alle materielle spor av menneskers liv og virke i bygd og by skulle innsamles, bevares, utforskes og formidles gjennom utstillinger og publikasjoner.

Formålsparagrafens begrep «det norske folk» ble etter hvert problematisert. I 1951 utvidet museet sitt arbeid til å omfatte også samisk kultur, da den samiske samlingen ved Universitetets Etnografiske Museum ble overført til Norsk Folkemuseum. I 1989 ble museets formålsparagraf endret til å gjelde «liv og levekår i Norge». Fra 1990-tallet ble det en økende bevissthet om ansvaret for å inkludere også andre minoriteter og ikke minst nyere innvandring i museets arbeid.

Museet åpnet sin første utstilling i en leilighet i Christian IVs gate 13 i 1896. I 1898 kjøpte museet en tomt på Bygdøy og begynte gjenreisningen av flere hus fra bygdene som var innkjøpt for det planlagte friluftsmuseet.

Det sentrale området nærmest hovedinngangen ble leid ut til Den kulturhistoriske utstilling i 1901. Bygningene som ble reist for dette formålet kunne etterpå overtas av Folkemuseet, som åpnet sine innendørs utstillinger og sitt friluftsmuseum i 1902. I 1907 kunne museet innlemme Kong Oscars samlinger med bl.a. stavkirken fra Gol.

Oscar IIs samlinger

Det var viktig for valget av tomt at området var nærmeste nabo til Oscar IIs Samling, grunnlagt i 1881 som verdens første friluftsmuseum. Kongens bygningssamling besto av tre stuer og to loft (loft er en bygning over to etasjer og forveksles ofte med stabbur^[2]) som skulle vise utviklingen av norsk byggeskikk fra middelalderen til 1700-årene. Sentralt i anlegget sto Gol stavkirke ferdig gjenreist i 1885. Etter unionsoppløsningen i 1905 ga Oscar II samlingene til Den norske stat.

Thaulow-museet

I 1913 ble Thaulow-museet opprettet som en egen stiftelse under Norsk Folkemuseum ved gavebrev fra søstrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow. Gaven omfattet store samlinger av portretter, møbler og gjenstander med tilknytning til slekten Thaulow. Søstrene finansierte samtidig flytting og gjenreisning i friluftsmuseet av Leikanger prestegård for å huse Thaulow-samlingen. Museet skal ifølge gavebrevet ha separat økonomi og ledes av et familiedominert styre med Folkemuseets direktør som medlem.

Museet vokser

For å gi plass til voksende samlinger av gjenstander og bygninger ble tomten utvidet og en ny museumsbygning reist i 1914. Samtidig begynte innsamlingen av byhus til «Gamlebyen» i friluftsmuseet. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble det store anlegget rundt museets torg reist i årene 1934–38. I de følgende årene ble friluftsmuseet kraftig utbygget med ambisjonen om å vise komplette gårdstun fra 15 regioner i Norge, en plan som aldri ble fullført.

Etter Hans Aalls død var Reidar Kjellberg direktør fra 1946 til 1975. Gjenstandssamlingene og friluftsmuseet fortsatte å vokse i etterkrigstiden, og «Gamlebyen» fikk stor tilvekst av bygninger som måtte vike for byfornyelsen i Oslo. Siste tilskudd er leiegården fra Wessels gate 15, gjenreist og innredet fra 1999 til 2009.

I 1990 overtok museet store deler av de norske samlingene fra Nordiska Museet. Ved 100-årsjubileet i 1994 kunne museet ta i bruk et nytt besøkssenter og nye magasiner. Thaulow-museet, Norsk Farmasihistorisk Museum og Ibsenmuseet i Arbins gate 1 / Henrik Ibsens gate 26 inngår i Norsk Folkemuseum. Museet forvalter også bygningene og parken på Bogstad gård i Sørkedalen gjennom en egen stiftelse.

I 1993 ble Norsk Folkemuseum av Kulturdepartementet bedt om å flytte Henrik Ibsens arbeidsværelse tilbake til Arbins gate 1, hvor dikteren bodde i sine siste leveår. Samtidig ble Norsk Folkemuseum ansvarlig for driften av det nye Ibsenmuseet, som i dag er gjort til en seksjon av Norsk Folkemuseum.

I 2004 overtok Norsk Folkemuseum forvaltningen av Bygdøy kongsgård, landskapsparken, jordveien og driftsbygningene, men ikke gårdens hovedbygning og kongefamiliens private park. Norsk etnologisk gransking ble lagt inn under Norsk Folkemuseum fra 2005. Som en følge av den nasjonale museumsreformen er stiftelsen Eidsvoll 1814 som forvalter Eidsvollsbygningen fra 1. juli 2009 slått sammen med Norsk Folkemuseum og utgjør en avdeling innenfor dette museet. Fra 2015 er Norsk Folkemuseum også konsolidert med Norsk Maritimt Museum.

Norsk Folkemuseum var fra starten eid av en medlemsforening, men ble i 1990 organisert som en selveiende stiftelse med venneforening. Det finansieres hovedsakelig med statstilskudd. Besøkstallet i 2004 var 266 176. Samlingene omfattet 155 antikvariske bygninger fra middelalderen til moderne tid og ca. 155 000 gjenstander. Museet har siden 1943 utgitt årboken «By og Bygd». Venneforeningen har omkring 2 000 medlemmer.

Fra 2016 er Norsk Folkemuseum en avdeling i Stiftelsen Norsk Folkemuseum hvis øvrige avdelinger er Bygdø Kongsgård, Bogstad Gård, Eidsvoll 1814 og Norsk Maritimt Museum.

Organisasjon

Se også: Stiftelsen Norsk Folkemuseum

Direktører

Hans Aall 1894-1946
Reidar Kjellberg 1946-1975
Halvard Bjørkvik 1975-1989
Jon Birger Østby (konstituert) 1989-1990
Erik Rudeng 1990-2000
Liv Hilde Boe 2000-2001
Olav Aaraas 2001-2020
Nina Refseth 2020-

Styreledere

Gustav Storm 1894–1903
Ola Geelmuyden (fung.) 1903
Gabriel Gustafson 1904–1915
Carl Kierulf 1915–1920
Nils Olav Young Fearnley 1920–1922
Jacob Berle 1922–1926
Jacob S. Worm-Müller 1926–1940
Magnus Olsen 1940–1945
Augustin Paus 1945 (død samme år)
Magnus Olsen (fung.) 1945
Nils Olav Young Fearnley d.y. 1946–1947

Bilder

Kopien av «Stadsporten» i Bergen ble oppført i 1901 som inngang til Norsk Folkemuseums anlegg på Bygdøy. Foto: David, 2008.
Utstillingsbygning ved Norsk Folkemuseum. Foto: Petter Ulleland, 13. juni 2017.
Porten til Kong Oscar IIs samlinger, verdens første friluftsmuseum, innlemmet i Folkemuseet 1907.
Thaulow-museet i prestegården fra Leikanger kom til Folkemuseet i 1913.
Prestegården restaurert til rosa farge. Foto: Petter Ulleland, 13. juni 2017.
Narvesens «Tårnkiosk», modell 1897, nå på Folkemuseets torg. Foto: Lars Roede, 16. april 2011.
Bensinstasjonen fra 1993 er en kopi av en Standard Oil-stasjon fra 1928 i Holmestrand. Foto: R.J. Hall, 22. august 2006.
Do fra Tynset og fjøs med tilbygd løe fra Engan i Os i Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum. Foto: Kjetil Bjørnsrud, 2002.
Gol stavkirke i vinterdrakt. Foto: John Erling Blad, 28. november 2005.
Gol stavkirke, interiøret sett mot koret. Foto: John Erling Blad, 28. november 2005.
Stortingssalen fra «Departements-gården» flyttet til Folkemuseet i 1912. Foto: Lars Roede, 16. april 2011.
Ventehall for dampskipspassasjerer, tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe og bygd 1883 i Pipervika, Oslo. Foto: Petter Ulleland, 13. juni 2017.
Soveloft fra Rolstad, Sør-Fron, Gudbrandsdalen ca. 1300. Foto: Petter Ulleland, 13. juni 2017.
Stue fra Hove, Heddal i Telemark, bygd 1738. Foto: Petter Ulleland, 13. juni 2017.
Loft fra Søndre Tveito i Hovin, ca. 1300, og bur fra Nedre Nisi, Gransherad, 1797. Foto: James Cridland, 21. oktober 2006.
Loft fra Berdal, Søre Vinje, Telemark bygd ca. 1750-60. Foto: Petter Ulleland, 13. juni 2017.
Cappelen-stugu fra Akkerhaugen i Sauherad, Telemark, ca. 1800. Malt som et teglhus med hjørner av huggen stein. Foto:Roede.
Fred. Olsens gate 11, laftet bygård fra Oslo, ca. 1700, forblendet med tegl ca. 1800. Foto: Roede.
Vognmannsgata 5 fra Vaterland, 1700-tall. Bindingsverk med teglforblending. Rekonstruert som kolonialforretning. Foto: Roede.
Leiegård fra Wessels gate 15 på Meyerløkka, 1865. Flytting og gjenreisning med støtte fra OBOS. Innredet med 8 leiligheter fra 1879 til 2002. Foto: Roede.
«Et pakistansk hjem i Norge – 2002» i leiegården fra Wessels gate 15, Oslo.
«Vaskekona Gunda Eriksens hjem – 1950» rekonstruert i Wessels gate 15. Foto: Kjetil Bjørnsrud, 6. august 2003.
Sagastua, laftehus oppført 1994, kopi av Kjellebergstua fra Setesdal med støtte fra Saga Petroluem. Foto: Roede.
Kjellebergstua fra Setesdal ca. 1650, med tilbygg ca. 1700. Forbilde for Sagastua oppført i nærheten 1994. Foto: Roede.

Referanser

^ «Årsberetning Stiftelsen Norsk Folkemuseum 2018».
^ Brochmann, Odd (1986). Arkitektur - hva er det?: en sammenfattende fremstilling av mål og midler i arkitekturen. Oslo: Yrkesopplæring. ISBN 8258504150.

Se også

Litteratur

Hegard, Tonte 1984: Romantikk og fortidsvern. Universitetsforlaget, Oslo.
Hegard, Tonte 1994: Hans Aall – mannen, visjonen og verket. Norsk Folkemuseum, Oslo.
Den kulturhistoriske Udstilling paa Bygdø 1901 (s. 90-93). Folkebladet No. 6. 31te Marts 1904.
Eirik Kristoffersen, Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og "folket" krevde dem tilbake, Scandianvian Academic Press, Oslo 2017. ISBN 9788230402054
Eirik Kristoffersen, "Med språk skal landet bygges" i Mer hus enn aker? Arkivert 9. desember 2019 hos Wayback Machine., Novus forlag, Oslo 2019. ISBN 978-82-8390-022-4

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Norsk Folkemuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Film med opptak fra Norsk Folkemuseum i perioden 1925 til 1949

[wikidata-4689767ec917050a243b43e26152e68b5c3dc620-v2-1] «Årsberetning Stiftelsen Norsk Folkemuseum 2018».

[Brochmann-2] Brochmann, Odd (1986). Arkitektur - hva er det?: en sammenfattende fremstilling av mål og midler i arkitekturen. Oslo: Yrkesopplæring. ISBN 8258504150.

[1]

[2]