Jæren
Jæren er et distrikt i Rogaland fylke som strekker seg cirka 65 kilometer fra Boknafjorden i nord og fram til Dalane i sør. Distriktet består av åtte kommuner som samla utgjør et område på 1 642 km²[1] med 313 889 innbyggere.[2] Det er det viktigste jordbruksområdet på Vestlandet og et av de tettest befolka. Jæren består for en stor del av en 60–70 km lang og 15 km bred slette. Vind gjør fruktdyrking og skogsdrift vanskelig.[3]
Ofte skilles det mellom Nord-Jæren, som omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og Sør-Jæren, som omfatter Hå, Klepp, Time og Gjesdal. Høg-Jæren omfatter deler av Gjesdal og Bjerkreim. Jæren grenser i sør til Dalane (Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal)[4] Stavanger (130 100 innbyggere), Sandnes (59 869) og Bryne (11 832) er de tre byene på Jæren. 68 prosent av befolkninga på Jæren bor i den sammenvokste tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes som er landets tredje største etter Oslo og Bergen, med 213 313 innbyggere.[5]
Navn og dialekt
[rediger | rediger kilde]Navnet Jæren kommer fra det norrøne jaðarr som betyr «rand», «kant» eller «jare».[6] Navnet betydde opprinnelig «kanten mot havet». Fram til 1900-tallet ble stavemåten «Jæderen» brukt (dansk skrivemåte),[6] noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jædersylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk).
Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som «jærbu og europeer». En «jærbu» er en person som kommer fra Jæren.
Dialekten (talemålet) kalles «jærsk» (eller jærmål) og hører til de sørvestnorske a-målene. Innenfor Rogaland er Ryfylke-mål (rundt fjordbygdene i Ryfylke) og jærsk hovedgruppene. Grensen for -r i flertall går tradisjonelt nord for Rennesøy, mens nordgrensen for «bløte» konsonanter går tradisjonelt på nordsiden av Boknafjorden. På jærsk sier man tradisjonelt «hesta» og «jente», nord for Rennesøy og i Stavanger sier man tradisjonelt «hestar» og «jenter». Ifølge dette målmerket har jærsk tradisjonelt utbredelse nord til Boknafjorden. Grensen mot Dalane i sør kjennetegnes ved blant annet bøyning av sterke og svake hunkjønnsord der Dalane har ulik og jærsk lik bøyning. Sør på Jæren finnes den gamle totalsformen «okke» og «okka» i stedet for «åsse» og «vårt/vår/våre». Jærsk snakkes særlig i kommunene Hå, Time og Klepp. Folkemålet i byene Stavanger og Sandnes har tradisjonelt hatt tydelig preg av jærsk ved siden av et «finere» bymål. Stavanger og Sandnes har hatt sterk tilflytting på 1900-tallet noe som har påvirket talemålet. I byene er tradisjonelle former som «steidn» (stein) og «fjeddl» (fjell) mindre utbredt enn på bygdene. I Stavanger er det flere låneord fra dansk og andre fremmedspråk som tysk og nederlandsk. I Stavanger finnes blant annet avvik i flertallsbøyning av intetkjønn (huser og husene, i stedet for hus og huså).[6][7][8][9] I Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er Stavanger-dialekt utbredt.
Geografi og aktivitet
[rediger | rediger kilde]Jærlandskapet er prega av liten stigning fra hav til hei, mange steingjerder og fortsatt stor landbruksaktivitet. Det meste er gammelt kulturlandskap der nye metoder har overtatt og deler av arealet er overlatt en stadig ekspanderende industri. Det flate landskapet ender i lange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranda, som er fem kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knytta til landbruk, og mye er knytta til oljevirksomhet i Nordsjøen.
Mens Østlandet rundt Oslo heva seg opp til 200 meter etter istida, er landheving på Jæren bare 10 meter.[10]
Låg-Jæren er landområdet som ligger langs kysten fra Brusand opp til Tungenes, nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen. Dette området, ca. 700 km², er Norges største lavslette. En mindre del av dette området kalles også for «Nord-Jæren», som består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt i sør Hå.
Høg-Jæren er den indre delen av Sør-Jæren, sør for Undheim, der landskapet er høyere enn 120 moh.[11]
Lokalavis for de sørlige jærkommunene Hå, Time og Klepp er Jærbladet. Jærbanen er navnet på jernbanelinja fra Egersund til Stavanger.
-
«Strandparti fra Jæren« (1882) av Nicolai Ulfsten (1854–1885) -
«Fra Kvianes på Ogna, Jæren» (1878) av Kitty Kielland (1843–1914)
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Jæren er inndelt i åtte kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1108 |  |
 Sandnes
|
Sandnes | 83 702 | 304,39 | Nøytral |
| 1103 |  |
 Stavanger
|
Stavanger | 149 048 | 71,35 | Bokmål |
| 1119 |  |
 Hå
|
Varhaug | 19 827 | 257,99 | Nøytral |
| 1120 |  |
 Klepp
|
Kleppe | 20 900 | 113,49 | Nynorsk |
| 1121 |  |
 Time
|
Bryne | 19 910 | 183,19 | Nynorsk |
| 1122 |  |
 Gjesdal
|
Ålgård | 12 362 | 617,95 | Nøytral |
| 1124 |  |
 Sola
|
Sola | 28 685 | 68,69 | Nøytral |
| 1127 |  |
 Randaberg
|
Randaberg | 11 742 | 24,71 | Nøytral |
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]- Distriktet utgjør næringsregion (NHO) Stavangerregionen, sammen med Rennesøy og Kvitsøy i Ryfylke.
- Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time samarbeider i et regionråd: Jærrådet.
- Stavanger, Sola, og Randaberg hører til Stavanger tingrett, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time til Jæren tingrett, begge under Gulating lagmannsrett.
- Randaberg og Sola inngår i virkeområdet for Tungenes prosti under Stavanger bispedømme i Den norske kirke.
- Stavanger kommune utgjør virkeområdet for Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti under Stavanger bispedømme.
- Sandnes kommune utgjør virkeområdet for Sandnes prosti under Stavanger bispedømme.
- Gjesdal, Hå, Klepp og Time utgjør virkeområdet for Jæren prosti under Stavanger bispedømme.
- Distriktet hørte til forhenværende Jæderen og Dalene fogderi.
- Distriktet hører til Helse Stavanger i det statlige helseforetaket Helse Vest.
- Distriktet hører til Sør-Vest politidistrikt.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser befolkningsutviklingen på Jæren i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[12]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjesdal | 840 | 924 | 1 764 | 2 563 | 3 746 | 9 099 |
| Hå | 1 851 | 2 122 | 3 702 | 4 723 | 7 640 | 14 163 |
| Klepp | 924 | 977 | 2 034 | 2 608 | 4 985 | 13 973 |
| Randaberg | 65 | 77 | 332 | 596 | 2 111 | 8 879 |
| Sandnes | 1 661 | 2 003 | 4 524 | 8 274 | 19 449 | 54 795 |
| Sola | 646 | 909 | 1 946 | 2 463 | 5 030 | 19 193 |
| Stavanger | 3 337 | 3 916 | 16 121 | 36 202 | 67 181 | 109 566 |
| Time | 1 163 | 1 273 | 2 348 | 2 853 | 5 201 | 13 560 |
| Jæren | 10 487 | 12 201 | 32 771 | 60 282 | 115 343 | 243 228 |
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]Tettsteder på Jæren, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[13]
- Stavanger/Sandnes – 234 757 (Stavanger 130 100, Sandnes 59 869, Sola 14 125, Randaberg 9 219)
- Bryne – 13 151 (Time 10 190, Klepp 1 642)
- Ålgård/Figgjo – 11 876 (Gjesdal 9 192, Sandnes 2 039)
- Kleppe/Verdalen – 9 859 (Klepp)
- Kvernaland – 7 824 (Klepp 4 014, Time 3 228, Sandnes 30)
- Nærbø – 7 515 (Hå)
- Hommersåk – 6 729 (Sandnes)
- Varhaug – 3 381 (Hå)
- Lyefjell – 2 341 (Time)
- Vigrestad – 2 123 (Hå)
- Stenebyen – 999 (Sola)
- Oltedal – 1 011 (Gjesdal)
- Hålandsmarka – 902 (Sola)
- Vatne – 936 (Sandnes)
- Vassøy – 632 (Stavanger)
- Sirevåg – 735 (Hå)
- Pollestad – 794 (Klepp)
- Hæen – 844 (Hå)
- Sviland – 742 (Sandnes)
- Undheim – 588 (Time)
- Kolnes – 604 (Sola)
- Brusand – 440 (Hå)
- Høle – 426 (Sandnes)
- Krossberg – 391 (Stavanger)
- Gilja – 380 (Gjesdal)
- Ogna – 374 (Hå)
Byer
[rediger | rediger kilde]Stavanger fikk bystatus første gang som kjøpstad da bispesetet ble etablert i 1125, men mistet bispesetet til Kristiansand i 1682 og kjøpstadsrettighetene i 1686. I 1690 fikk byen kjøpstadsrettighetene tilbake (og i 1925 eget bispesete). Sandnes fikk bystatus som ladested i 1860. Bryne fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2001.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Stortingsvalgene 1906–1918
[rediger | rediger kilde]Jæderen var en valgkrets i Stavanger amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[14] Jæderen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Jæderen bestod av herredene Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal/Gjestal, Høiland/Høyland og Sandnes med rundt 20 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[15][16]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Landmandspartiet | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[17] | 387 | 19,2 % | 1 107 | 54,8 % | 255 | 12,6 % | ||||||||||
| 137 91 |
11,3 % | |||||||||||||||
| 1909[18] | 1 101 | 32,3 % | 1 843 |
43,2 % | 1 175(FV) | 34,5 % | 2 118 | 49,6 % | 416 | 12,2 % | 303 | 7,1 % | ||||
| 652(H) | 19,1 % | |||||||||||||||
| 1912[19] | 1 499 | 39,5 % | 2 362 | 58,4 % | 935(FV) 599(H) |
40,4 % | 1 290 385 |
40,4 % | 520 | 13,7 % | ||||||
| 244 | 6,4 % | |||||||||||||||
| 1915[20] | 2 437 | 65,3 % | 99(H) | 2,7 % | 985 | 26,4 % | ||||||||||
| 179 | 2,7 % | |||||||||||||||
| 1918[21] | 2 055 | 44,3 % | 2 602 | 48,5 % | 1 242 | 26,8 % | 1 235 | 23,0 % | 1 124 | 24,2 % | 1 519 | 28,3 % | ||||
| 216 | 4,7 % | |||||||||||||||
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time | Samlingspartiet | Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes |
| 1910–1912 | Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes | Frisinnede Venstre og Høyre | Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time |
| 1913–1915 | Lærer og gårdbruker Thore Larsen Braut, Klepp | Venstre | Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes |
| 1916–1918 | Gårdbruker og lærer Thore Larsen Braut, Klepp | Venstre | Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes |
| 1919–1921 | Gårdbruker og landbrukslærer Karl Korneliussen Kleppe, Klepp | Venstre og Landmandspartiet | Lensmann Omund Torkelsen Norheim, Time |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folketall i fylker og kommuner 31. desember 2016
- ^ Holmesland, Arthur (1971). Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059910.
- ^ Norske landskap. [Stavanger]: Wigestrand. 2004. ISBN 8291370494.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder folketall og areal etter kommune, 1. januar 2016
- ^ a b c Skjekkeland, Martin (18. juni 2024). «dialekter på Jæren». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. august 2024.
- ^ Rogaland. Oslo: Gyldendal. 1979. ISBN 8205109672.
- ^ Hetland, Tom (1990). Jæren. [Stavanger]: Dreyer bok. ISBN 8270962465.
- ^ Jærboka. [Ås]: Norsk Oikos. 1981. ISBN 8270961000.
- ^ Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757.
- ^ Hetland, Tom: Jæren. Liv og landskap, Stavanger: Dreyer bok, 1990, s. 25. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jøssang, Lars Gaute: Industrieventyret på Jæren : 1800–2000, Nærbø 2004.
- Lye, Kåre Arnstein (red): Jærboka, Ås 1978.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jæren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Jæren lokalhistorisk utvikling
- Informasjon om Jæren som reisemål
- Jærbladet, lokalavis for Jæren
- Jærmuseet
- Nordsjøvegen over Jæren
- Visit Jæren, inspirerende og informativ
