Lindesnesregionen
Lindesnesregionen var et distrikt i Vest-Agder fylke som omfattet de fem kommunene Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal og Åseral. Området utgjorde tidligere de vestlige delene av Mandal fogderi. Distriktet hadde til sammen 25 286 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et areal på 2 072,57 kvadratkilometer.[2] Regionsenteret var byen Mandal.
Lindesnesregionen var det sydligst beliggende distriktet i Norge. Navnet Mandalsregionen benyttes også om det samme området.
Regionen forsvant som et interkommunalt regionråd 01.01.2020 i forbindelse med kommunereformen: Audnedal slo seg på dette tidspunktet sammen med Lyngdal kommune og gikk inn i Lister-regionen, mens Lindesnes, Mandal og Marnardal ble nye Lindesnes kommune og gikk inn i Kristiansandregionen. Åseral valgte da som eneste gjenværende kommune å gå inn i regionrådet for Setesdal.
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]- Distriktet utgjorde Mandal prosti under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke, sammen med Songdalen og Søgne kommuner i Kristiansandregionen.
- Distriktet tilhørte virkeområdet for Kristiansand tingrett under Agder lagdømme, sammen med kommunene i Kristiansandregionen og i Setesdal.
- Distriktet samarbeidet interkommunalt i et eget regionråd for Lindesnesregionen.
- Distriktet utgjorde næringsregion (NHO) Mandalsregionen.
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]
Tettsteder i Lindesnesregionen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (dagens kommune i parentes):[3]
- Mandal – 10 523 (Lindesnes)
- Vigeland – 1 425 (Lindesnes)
- Krossen – 630 (Lindesnes)
- Høllen – 568 (Lindesnes)
- Sånum – 500 (Lindesnes)
- Svennevik – 365 (Lindesnes)
- Øyslebø – 363 (Lindesnes)
Byer
[rediger | rediger kilde]Mandal fikk bystatus som ladested i 1779 og oppgradert til kjøpstad i 1921.
Politikk
[rediger | rediger kilde]
Ved Stortingsvalget 2013 var det 17 789 stemmeberettigede velgere i Lindesnesregionen. Det ble avgitt 13 828 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77,7 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 32,2 prosentpoeng (62,9 % H+Frp+KrF+V, 30,7 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[4]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Høyre | 3 531 | 25,6 |
| Arbeiderpartiet | 3 161 | 22,9 |
| Fremskrittspartiet | 2 850 | 20,7 |
| Kristelig Folkeparti | 1 741 | 12,6 |
| Senterpartiet | 756 | 5,5 |
| Venstre | 544 | 3,9 |
| De Kristne | 384 | 2,8 |
| Sosialistisk Venstreparti | 311 | 2,3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 275 | 2,0 |
| Andre partier | 230 | 1,7 |
| Blanke stemmer | 45 | - |
| Valgdeltagelse/Total | 13 828 | 77,7 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Vest-Agder Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.