George Macartney
George Macartney | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mai 1737[1][2] Loughguile | ||
Død | 31. mai 1806[1] (69 år) Chiswick | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, fotograf | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Trinity College | ||
Ektefelle | Jane Stuart (1768–)[3][4] | ||
Far | George Macartney[3][5] | ||
Mor | Elizabeth Winder[3][5] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland[6] | ||
Gravlagt | Chiswick Burial Ground | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Den hvite ørns orden | ||
Våpenskjold | |||
George Macartney, 1. jarl Macartney, (født 14. mai 1737 i Lissanoure i Antrim i Irland, død 31. mai 1806 i Chiswick i Middlesex i England) var en engelsk statsmann, kolonialembedsmann og diplomat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]George Macartney hadde skotsk familiebakgrunn, og fikk sin høyere utdannelse ved Trinity College i Dublin og Temple School i London. Hans profesjonelle løpebane begynte med hans utnevnelse som spesialsendemann til Russland i 1764, der han og Katarina II forhandlet seg frem til et forbund mellom sine to stater. Etter at han ble utnevnt til peer og fikk plass i det britiske Overhuset ble han i 1775 guvernør for Grenada og i 1780 for Madras. Han avslo utnevnelsen til generalguvernør i India, og vendte i stedet tilbake til England i 1786.
I 1792 ble han leder for det som er blitt kjent som Macartney-sendeferden med det oppdrag å forberede offisielle og likeverdige handelsforbindelser med Kina. Men i Beijing førte dels hoffintriger og dels Macauleys uvilje til å gi keiseren de vanlige æresbevisninger (særlig kowtowbukket) at han ble kontant avvist av Qianlong-keiseren.
Etter et hemmelig diplomatisk oppdrag i Italia ble han elevert til baron og samme år utnevnt til guvernør for det nyervervede området Kappkolonien. I 1798 måtte han tre tilbake av helbredsgrunner. Han døde i 1806.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som George Macartney, 1st Earl Macartney, SNAC Ark-ID w6vq35zk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 155, kapittel 7[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p2391.htm#i23905, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI rp36cfz94pc2dqb, utgitt 14. oktober 2009, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jonathan D. Spence: Chinas Weg in die Moderne. München 2001. ISBN 3-423-30795-1