Hopp til innhold

Georg Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Müller
Født7. juni 1951Rediger på Wikidata
Volkesfeld
Død25. okt. 2015[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Münster
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1978–), katolsk biskop (1997–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Katolsk administrator av Trondheim
1988–1997
ForgjengerGerhard Schwenzer
EtterfølgerForfremmet
Katolsk biskop-prelat av Trondheim
1997–2009
ForgjengerForfremmet
EtterfølgerBernt Eidsvig
(Ap. Admin.)

Georg Müller (født 7. juni 1951 i Volkesfeld (bispedømmet Trier) i Vest-Tyskland, død 25. oktober 2015[2] i Münster) var en tysk teolog og katolsk biskop-prelat av Trondheim stift.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Müller avla sine første løfter i Kongregasjonen av Jesu og Maria Helligste Hjerter og den evige tilbedelse av Det allerhelligste Altersakrament (Picpusfedrene, SS.CC.) 28. juli 1972, og evige løfter i 1977.

Han ble presteviet 18. mars 1978 av Gerhard Schwenzer i Simpelveld i Nederland. I 1981 ble han uteksaminert fra Universitetet i Münster der han hadde studert teologi, og han ankom Trondheim senere samme år.

Han ble etter kort tid stiftets generalvikar.

Den 9. februar 1988 ble han i en alder av 36 år utnevnt til apostolisk administrator av Trondheim. Dette var etter at Trondheim stift var blitt vakant da den forrige overhyrde, biskop Gerhard Schwenzer SS.CC., hadde overtatt som biskop av Oslo (26. november 1983) etter i over ett år (siden 2. juni 1981) å ha vært koadjutorbiskop der og samtidig beholdt ansvaret for Trondheim.

Biskop-prelat av Trondheim stift

[rediger | rediger kilde]

Georg Müller utnevnt til biskop-prelat av Trondheim av pave Johannes Paul II den 20. juni 1997, og ble bispeviet i Trondheim av kardinal Edward Idris Cassidy den 28. juli samme år. Medkonsekrerende var biskop Gerhard Schwenzer SS.CC. av Oslo, og biskop Paul Verschuren S.C.I. av Helsinki.

Under hans tid i Trondheim som administrator og som biskop inviterte han tre søsterkommuniteter, som etablerte seg i henholdsvis på Tautra i Trondheimsfjorden (Tautra Mariakloster nær den middelalderske klosterruinen), Trondheim (birgittinersøstre på Heimdal, fra 1998) og i Molde (De misjonerende tjenerinner av Den hellige treenighet, MHST). Han ønsket også velkommen cisterciensermunker som satte i gang med å etablere seg som klosterkommunitet (nytt kloster nær ruinene til det gamle Munkeby kloster). Mot slutten av sitt virke forberedte han erstatningen av den gamle St. Olav-kirken i Trondheim med et fremtidig nybygg. Den nye St. Olav ble ikke virkeliggjort før noen år etter hans fratreden og død.

Etter mangeårige konflikter i Trondheim stift[3] fratrådte Müller sitt embete den 8. juni 2009 og flyttet tilbake til Tyskland.[4] Han var da 58 år gammel. Meldingen fra Vatikanet angav ingen begrunnelse.

Overgrep ... men innrømmet av biskopen, eller ikke?

[rediger | rediger kilde]

Journalistikk i Adresseavisen fikk våren 2010 frem i lyset at et seksuelt overgrep skulle være årsak for biskopens avgang. Den katolske kirke ved Oslo-biskop Bernt Eidsvig - i egenskap av han nå var apostolisk administrator av den vakante bispestolen i Trondheim - medgav i april 2010 at seksuelt overgrep var bakgrunnen Müllers fratreden. Pressemeldingen av 6. april 2020 kom på norsk[5] og i en lik engelsk versjon.[6] I denne skrev biskop Eidsvig han at biskop Müller hadde tilstått seksuelt overgrep mot en mindreårig altergutt i St. Olav domkirke i Trondheim, og at dette var den egentlige bakgrunnen for Müllers avgang.[7]

Under psevdonymet David, utgav den varslende en bok senere i 2010, på den katolske kirkes forlag St Olav.[8]

Biskop Müller bestred selv å ha tilstått og mente beskyldningene om overgrep er falske.[9]

Det var Vatikanet som da saken «sprakk» hadde bedt biskop Eidsvig om å kunngjøre sammenhengen, og den 7. april kom også Vatikanets pressekontor med en erklæring. Substansen - at årsaken for biskopens fratreden at en granskning Pavestolen gjennomførte etter at man ble varslet i januar 2009 var kommet til at overgrep var funnet sted. Men detaljen at biskop Georg Müller selv skulle ha innrømmet dette, finnes kun i den norske pressemeldingen; dette mangler i Vatikanets bulletin.[10] I det øvrige støttet den romerske og den norske kunngjøringen hverandre.

Erstatning: Den 7. april 2010 meldte Trondheim-avisen Adresseavisen at kirken hadde betalt mellom 65.000 og 100.000 dollar (The New York Times' gjengivelse) til offeret i erstatning.[11][12]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.adressa.no, besøkt 26. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Georg Müller er død». Adresseavisen. 26. oktober 2015. Arkivert fra originalen 27. oktober 2015. Besøkt 26. oktober 2015. 
  3. ^ Dagen: «Katolsk biskop avgår»; NRK Trøndelag: «– Godt at biskopen drar»; Kjersti Nipen, «Religiøs råkjører», Adresseavisen, Ukeadressa (bilag), 13-06-2009
  4. ^ Adresseavisen, «Dramatisk biskop-avgang», 08-06-2009; se også pressemelding fra Holy See Press Office
  5. ^ Katolsk.no: PRESSEMELDING FRA TRONDHEIM STIFT: < br/ >Kardinal William Levada, prefekt for Vatikanets Troskongregasjon, har den 6. april gitt meg det tunge oppdrag å meddele at Den hellige stol i slutten av januar 2009 ble gjort kjent med en anklage mot biskop Georg Müller av Trondheim om seksuelt misbruk av mindreårig person. Nuntiaturet i Stockholm fikk i oppdrag å etterforske saken og se på forholdet til norsk strafferett. Da Müller ble konfrontert med anklagen, innrømmet han forholdet, og hans avskjedssøknad ble innvilget per omgående. På gjentatte spørsmål nekter Müller for at det er flere forhold, og det er heller ingen andre ofre som har meldt seg til kirkelig eller rettslig instans. Selv om forholdet er foreldet etter norsk lov, gjelder fremdeles den indrekirkelige justis. Biskop Müller har derfor siden sin avgang gjennomgått terapi og har ingen biskoppelig eller pastoral oppgave. Troskongregasjonen opplyser videre at sakens detaljer ikke har vært offentliggjort etter ønske fra offeret, som i dag er godt over myndighetsalder. Kongregasjonen ber om at vedkommendes ønske om å forbli anonym respekteres. Som biskop Müllers etterfølger har jeg selv ikke vært involvert i saksgangen og heller ikke sett sakens dokumenter. I alle forhold som gjelder biskopers overtredelse av kirkelig eller sivil rett, er det Troskongregasjonen som er rette kirkelige instans. - Klosterneuburg, Østerrike, 6. april 2010, + Bernt Eidsvig, Apostolisk administrator av Trondheim stift.
  6. ^ Katolsk.no: [https://www.katolsk.no/nyheter/2010/04/07-0006 Press release: The Congregation of Faith about the resignation of bishop Müller], Utsnitt: «When Müller was confronted with the accusations he admitted they were true,..»
  7. ^ Adresseavisen: «Biskop tilsto sexovergrep mot altergutt» Arkivert 10. april 2010 hos Wayback Machine., 07.04.10
  8. ^ katolsk.no: Den utsatte i Müller-saken med bok 1. desember, 2011-11-26.
  9. ^ Adresseavisen: «Müller hevder han aldri tilsto overgrep» Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine., 20.08.13
  10. ^ Sala Stampa: DICHIARAZIONE DEL DIRETTORE DELLA SALA STAMPA DELLA SANTA SEDE, P. FEDERICO LOMBARDI, S.I., 07.04.2010 In risposta alle domande dei giornalisti circa il caso dell’ex vescovo Prelato di Trondheim, Mons. Georg Müller, SS.CC., il Direttore della Sala Stampa della Santa Sede ha rilasciato la seguente dichiarazione: Confermo le informazioni date nel Comunicato dell’Amministratore Apostolico di Trondheim (Norvegia), Mons. Bernd Eidsvig, circa l’ex-Vescovo Prelato di Trondheim, Mons. Georg Müller, SS.CC., Vescovo della Prelatura fra il 1997 e il 2009. La vicenda riguarda un caso di abuso sessuale di un minore dell’inizio degli anni 90, venuto a conoscenza delle autorità ecclesiastiche nel gennaio del 2009. La questione fu affrontata ed esaminata con rapidità tramite la Nunziatura di Stoccolma, per mandato della Congregazione per la Dottrina della Fede. Nel maggio 2009 il Vescovo presentò le dimissioni, che vennero tempestivamente accettate dal Santo Padre, e in giugno lasciò la Prelatura. Si sottopose a un periodo di terapia e non svolge più attività pastorale. Dal punto di vista delle leggi civili il caso era prescritto. La vittima, oggi maggiorenne, ha finora sempre chiesto di rimanere anonima.
  11. ^ Daniel J. Wakin: Norwegian Bishop Resigned Because of Abuse, The New York Times 7. april 2010
  12. ^ bishop-accountability.org: [https://www.bishop-accountability.org/news2010/03_04/2010_04_07_Wakin_NorwegianBishop.htm Kopi av The New York Times-nyhet.
  13. ^ www.catholic-hierarchy.org mullerg, lest 24. desember 2021

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • David: Ingen vei utenom – om oppgjøret med en katolsk biskop. St Olav forlag, Oslo 2010. ISBN 978-82-7024-235-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Presentasjon på Den katolske kirkes offisielle norske nettsider