Birgittinerordenen

Birgittinerordenen
Stiftet		1378
Grunnlegger(e)		Birgitta av Vadstena

Det gamle birgittinerklosteret i Vadstena.

Birgittinerordenen, eg. Den hellige Frelsers orden, latin: Ordo sanctissimi Salvatoris O.Ss.S., er en augustinsk klosterorden som ble stiftet i 1370 av Birgitta av Vadstena. For at oppnå pavens godkjennelse av den nye ordenen, reiste Birgitta på pilegrimsreise til Roma i 1350, og underveis stoppet hun i en rekke byer.

Paven holdt siden 1309 til i Avignon som skapte ikke bare en geografisk avstand, men også en splittelse innen Den katolske kirke. I en av sine åpenbaringer hadde Birgitta sett av paven og keiseren skulle være sammen i Roma. I en annen åpenbaring hadde hun sett det moralske forfallet. Hun mente at paven skulle vende tilbake til Roma, og den kristne tro vise seg i det daglige gjennom gode gjerninger.

I 1368 meldte den tysk-romerske keiser Karl IV at han ville komme til Roma. Pave Urban V kom da også selv til Roma, og møtte keiseren der. Birgitta hadde lagt fram for paven sine ønsker og planer for en ny orden, men ikke fått svar. Ved et senere besøk ga paven beskjed om at ordenen kunne godkjennes, forutsatt at ordensreglene fikk et tillegg i henhold til augustinerordenens regler. Birgitta fikk tillatelse til å bygge kloster, men kunne ikke få andel av midler innkommet fra salg av avlat. Birgitta ønsket ikke selv en slik løsning, og argumenterte med at «Gud hadde talt direkte til henne» i en åpenbaring, og at hennes ønsker derfor skulle etterkommes. Gjennom nye forhandlinger prøvde hun å endre pavens standpunkt, og i 1378 ga pave Urban VI sin endelige godkjennelse av hennes klosterregler.

Birgittinernonne.

Klosterlivet

Klostrene var for både munker og nonner som bodde adskilt i hver sitt kompleks med felles kirke. Nonnene var tillagt størst betydning. Til hver klosterkirke var 60 nonner under ledelse av en abbedisse. Videre skulle 13 munker fungere som prester, 4 hjelpeprester og 8 legbrødre. Slik ble samlet antall 85, tilsvarende det antallet som hadde vært med i den første kristne menighet i Jerusalem som besto av Jesu apostler og menige medlemmer.

I tillegg til bønn skulle nonnene utføre det daglige praktiske arbeidet. Der skulle prekes på morsmålet, bare lovsanger og velsignelser skulle være på latin. Munkene tok seg av skriftemål og leste messer. Kirken var innredet slik at kvinner og menn ikke kunne se hverandre; nonnene hadde alter i den østlige enden, og brødrene tilsvarende et alter i vestlige ende.

Hensikten med et slikt dobbeltkloster var trolig å sikre nonnenes behov for en prest til å stå for skriftemål og messer. Kjønnene levde ikke alltid så adskilt som reglene foreskrev, de kunne omgås, som da søster Ingrid Pärsdotter i et brev avtalte møte med en mann utenfor klosteret, og skrev: «Brødre og søstre lekte og spilte, drakk vin og danset med hverandre i hagen aften og morgen.»

Kirkerommet var enkelt innredet, og distraherende utsmykning unngått. Kirken var til en viss grad åpen for lokale innbyggere.

Ordensdrakten er laget av grå vadmel, og håret dekket av et hvitt hodetørkle med et sort slør over som holdes fast med en spesiell krone. Denne har fem røde merker som symboliserer Jesu blod. Munkene har en grå kappe med et rødt kors.

Klostrene

Munkeliv kloster i Bergen gikk i 1426 over til birgittinerordenen etter at en pest på midten av 1300-tallet hadde ført til at det tidligere benediktinerklosteret forfalt. Dronning Margrethe 1. av Danmark og Norge var oppdratt av Birgittas datter, Märtha, og vokste opp sammen med Märthas egen datter, den senere abbedissen Ingegerd Knutsdatter, Birgittas barnebarn. Dronningen besøkte ofte Vadstena og ble tatt opp som leksøster. Margrethe 1. tok initiativ til at det første klosteret på Lolland ble opprettet. Klostrene ble anlagt i henholdsvis 1410 og 1445.

Svensk påvirkning på norsk språk i gammel tid skriver seg i stor grad fra birgittinerne. Det kom inn lånord som hög («høy») i stedet for norrønt hár (jfr mannsnavnet Håkon og stedsnavnet Håland); tjuge (20) for norrønt tuttugu, og konjunksjonen «men» (norrønt: «en»).

Ved reformasjonen ble klostrene nedlagt. I Vadstena kom birgittinerordenen tilbake i 1935.

Trondheim

Siden 1998 har det vært et såkalt apostolisk hus for birgittinerinner på adressen Ingeborg Ofstads vei 1 på Tiller i Heimdal utenfor Trondheim. Dette har utviklet seg til et kloster. Et nybygg med kloster og kirke ble innviet 2. april 2011.

Eksterne lenker

• Hjemmesiden til Birgittinerne i Trondheim
• Ordenens nettsted (på engelsk)