Munkeby kloster
| Munkeby kloster | |||
|---|---|---|---|
 Ruiner fra Munkeby kloster | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Levanger | ||
| Etablert | 12. århundre | ||
| Kart | |||
 Munkeby kloster 63°43′49″N 11°23′07″Ø | |||
Munkeby kloster var et cistercienserkloster i Frol. Stedet ligger mellom Levanger og Okkenhaug i Levanger kommune. Klosteret ble trolig grunnlagt av cistercienserne i likhet med Hovedøya kloster i Oslo og Lyse kloster i Bergen. Klosteret ble trolig oppført av engelske munker i siste halvdel av 1100-tallet og tatt i bruk før 1180. Klosteret ble trolig nedlagt allerede på 1200-tallet, eller aktiviteten har vært redusert i forbindelse med oppføringen av klosteret på Tautra. Tautra kloster ble innviet i mars 1207.
I et brev datert 23. desember 1475 sendte den romerske pave Sixtus IV et brev til abbed Stephanus de Trugge i Nidaros. Brevet var et svar på en anmodning fra Stephanus om å få midler til å gjenreise klosteret. Det ble imidlertid aldri noen vedvarende drift etter dette.
De synlige ruinene omfatter i dag kun kirkebygningen. Innvendige mål på kirkeruinen er ca. 30 x 7 meter, mens kapellarmene er ca. 23 meter brede. Kirkebygningen tjente som sognekirke frem til 1589. I likhet med en rekke andre klostre og historiske bygninger ble også Okkenhaug benyttet som steinbrudd.
Ruinene har vært i Fortidsminneforeningens eie siden 1967. Det ble i 2000 gjort prøveutgraving på stedet uten særlige spor etter kulturminner.
Fortidsminneforeningen gav i 2008 Inger Alstad en hedersnål for sin mangeårige innsats som tilsynshaver og guide på Munkeby. Ruinene er tilgjengelig for publikum hele året. Det går også en ny kultursti ned langs elva fra klosteret.[1]
Stedets historie og synlige spor i dag
[rediger | rediger kilde]Den lokale tradisjonen har alltid villet forklare kirkeruinene som rester etter et kloster, men historikere og arkeologer var lenge skeptiske. I 1906 ble det imidlertid oppdaget et brev fra 1475 i Vatikanets arkiver. Brevet omhandler gjenreisning av et cistercienserkloster ved Munkeby i Frol som har ligget øde i lang tid. Klosterets eksistens kunne ikke lenger trekkes i tvil. Dette må ha vært den romersk-katolske kirkes nordligste kloster.
Etter 1475 tjente kirken som sognekirke. Et brannlag inne i kirken og spor i murene tyder på at kirken er blitt utsatt for brann minst en gang. Etter at kirken ble nedlagt som sognekirke i 1587 ble stein fra bygningen brukt til bygningsmateriale på gårdene omkring.
Enkelte historikere har søkt å identifisere kirken på Munkby med en St. Brettivas kirke i Skogn som er nevnt to ganger i dokumenter fra middelalderen, første gang i 1488 i forbindelse med et gårdssalg (Myklenboor). De hevder at klosteret ble lokalisert til valfartsstedet for denne mystiske lokale helgenen, at det trolig sto en kirke på stedet og at denne med jordeiendommer ble gitt til klosteret ved etableringen.
Det hersker imidlertid ulike syn på om sancte Bretteue kirke i Skogn er identisk med klosterkirken på Munkby. Ifølge cistercienserordenens regler skulle alle klosterkirker vies til St. Maria. Derfor mener mange forskere at den omtalte St. Brettivas kirke må være en annen enn klosterkirken på Munkeby.
Utformingen av kirken på Munkby er helt i pakt med cisterciensernes idealer. Sporene etter klosterbygningene som Klüwer mente å se, og som han tegnet et kart over i 1813, viser et nærmest identisk grunnplan med cistercienserklosteret på Lyse nær Bergen - om enn noe forenklet og i mindre målestokk.
Selv om ikke ruinen har blitt gjenstand for systematiske arkeologiske undersøkelser, er det i løpet av de siste 100 år gjennomført flere opprydnings- og bevaringstiltak. De mest omfattende ble gjennomført i årene 1906-10 av arkitekten Nils Rygjord. Han grov ut golvet inne i kirken samt et smalt felt på yttersiden av murene. Det ble avdekket et brannlag som inneholdt enkelte mindre metallgjenstander og noen bearbeidede steiner.
Sommeren 2005 ble det gjennomført en mindre arkeologisk utgravning ved kirkeruinen. Målet var å lokalisere eventuelle spor etter klosterbygninger på flaten sør for kirkeruinen. Det ble ikke funnet sikre bygningsspor, men man kom over en nedgraving fylt med stein, og inne i kirkens kor ble det funnet et steinsatt stolpehull. Dessuten ble det funnet jernnagler, slagg, metallbiter, tegl- og keramikkfragmenter. Keramikken synes å stamme fra Tyskland og England og er trolig produsert på 12-1300-tallet. Selv om teorien om et klosteranlegg sør for kirken verken ble bekreftet eller avkreftet ved gravingen 2005, har den gitt grunnlag for nye spørsmålsstillinger. Blant spørsmålene som nå kan reises, er tidspunktet for avviklingen av klosteret, da en del funn som ble gjort kan dateres til 1300-tallet.
Naturforhold og størrelse
[rediger | rediger kilde]Mellom Munkebygårdene og Munkrøstad har Levangerelva engang for lenge siden brutt gjennom en mektig breavsetning og lagt igjen elveavsetninger langs løpet. Klosteret har ligget på en lav elveterrasse med «ryggen mot» den bratte skrenten som er dannet ved elvas gjennombrudd av morenen. Mot SV-NV er elvesletta oppdyrket og på N og NØ siden slynger Levangerelva seg med frodig løvskog langs breddene. Selv i dag er det noe bortgjemt og avsides over stedet på tross av at man befinner seg midt i den frodige Frolbygda. I middelalderen kan stedet tilsynelatende ha vært enda mer bortgjemt – omgitt av beiteland, skog og sumpige enger. Men det går en gammel veiled nord og sørfra som passerer elva et par hundre meter øst for klosteret. En veilei som knyttes til den gamle "tjodveien"og pilegrimsveien mellom Stiklestad, Stjørdal og gamle Nidaros, og som tidl. kapellan Ståle Vansvik i Verdal (nå sogneprest på Fosen) og historiker Roy Vega satte fokus på i 1989-1990.
Det sikrede/fredede arealet utgjør ca. 11 300 m2 og omfatter selve elveterrassen med kirkeruinen og litt av skråningen bakenfor. I tillegg kommer parkeringsplassen.
Nye Munkeby kloster
[rediger | rediger kilde]I 2007 besluttet abbeden Oliver Quenardel i hovedhuset i Abbaye Notre-Dame de Cîteaux at et nytt cistersienserkloster skulle opprettes på Munkeby. To franske prester kom som pionérmunker våren 2007, Père Joël Regnard og Père Jean-Claude. Klosteret blir bygget på en høyde 1,5 kilometer fra middelalderruinen. Høsten 2009 var gjestehuset ferdig og fire brødre flyttet inn. Etter planene gjenstår et kapell og selve klosteret for i alt 12-15 munker. Det er det første nye klosteret cistercienserne fra Citeaux åpnet på 500 år.
Ved siden av nye Munkeby kloster er ordenen i dag 2007 representert i Norge med munkeklosteret Fjordenes Dronning i Storfjord nær Stamsund i Lofoten, samt nonneklosteret Tautra (trappister) i Trondheimsfjorden og en trappistkommunitet på Hovin i Telemark.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Fortidsminneforeningen». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 6. mai 2006.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bugge, Alexander: Et ukjendt kloster nordenfjelds. Historisk tidsskrift. B.XX. 1909
- Diplomatarium Norvegicum; Pave Sixtus IV brev til abbed Stephanus de Trugge
- Brand & Helland A.S.: Munkeby klosterruin : en tilstandsrapport med forslag til fremtidig vedlikehold sambok
- Ekroll, Ø.: Munkeby-Tautra. Cisterciensermunkenes klosterruiner i Trøndelag sambok
- Foosnæs, Kristin 2006: Quod superest monasterii hic quondam fundati : en bygningsarkeologisk undersøkelse av Munkeby kloster Upublisert mastergradsavhandling i arkeologi, NTNU, Trondheim. (no) Bibsys
- Foosnæs, Kristin 2005: "Quod superest monasterii hic quondam fundati" Munkeby kloster. Spor nr 2, 2005. NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim (no) Bibsys
- Hallan, N.: Skogn Historie b.IV sambok
- A. Klüwer L.D.: Norske Mindesmerker sambok
- Krüger, S og Smestad, I: Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer 1993 sambok
- Liden, H-E: Munkeby kloster ved Levanger. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaling. Årbok 1969
- McGregor, Michael: Cistercienserklosteret på Munkeby. Spor 2/2000
- NGU: Geologiske kart
- Parelius, Nils: Munkeby klosterruin. Trondhjems Turistforening. Årbok 1955 sambok
- Raaen, P. og Skevik, O.: Helligdom og verdier ved to årtusenskifter : foredrag fra flere seminarer ved årtusenskiftet samt populærforedrag under olsokdagene på Stiklestad sambok
- Ryjord, N.: Indberetning om de avsluttende utgravinger av Munkeby klosterkirkes ruiner 1910. Fortidsminnesmerkeforeningens årsberetning 1910
- Ryjord, Nils og Karl Rygh: Munkeby kirke ved Levanger. Fortidsminnesmerkersforeningens årsberetning 1906
- Schøning, G.: Reise giennom en Del af Norge i de år 1773, 1774, 1775
- Skjerve, Ole: Munkeby kyrkjeruinar. Nord-Trøndelag Historielag. Årbok 1954 sambok
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkel om klosteret på Katolsk.no
- Om Munkeby klosterruin på Fortidsminneforeningens nettsted Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- (no) «Munkeby kloster». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Hjemmeside til det moderne Munkeby Mariakloster