Friedrich Wilhelm Bessel
| Friedrich Wilhelm Bessel | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. juli 1784[1][2][3] Minden[4][3][5][6] | ||
| Død | 17. mars 1846[1][7][8][9] (61 år) Königsberg[3] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, universitetslærer, landmåler, fysiker | ||
| Doktorgrads- veileder | Carl Friedrich Gauss | ||
| Ektefelle | Johanna Bessel | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Gelehrtenfriedhof | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society (1825–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det franske vitenskapsakademiet Göttingens vitenskapsakademi Bayerische Akademie der Wissenschaften Det russiske vitenskapsakademi Royal Society of Edinburgh Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Lalande-prisen (1816) Royal Astronomical Societys gullmedalje (1841) 2. klasse av Den røde ørns orden Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1825)[10] | ||
| Arbeidssted | Observatoriet i Königsberg (verv eller stilling: direktør)[11] Albertus-Universität Königsberg | ||
| Fagfelt | Matematikk, astronomi, geodesi, fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Heinrich Ferdinand Scherk (1823)[12] Carl August von Steinheil (1825)[13] Eduard Luther (1862)[14] Friedrich Wilhelm August Argelander | ||
| Kjent for | Fundamenta Astronomiae[11] | ||
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom. Han var en av de mest kjente tyske vitenskapsmenn i det 19. århundre. I en alder av 26 år ble han leder av det kongelige observatorium i Königsberg, og kartla blant annet 50.000 stjerner i himmelrommet. Han innførte de etter ham oppkalte Bessel-funksjoner. Han fikk bl.a. ordenen Pour le Mérite.
Liv og vorke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bessel kom ved femten års alder til Bremen for studier i handelslære, der hans interesse for astronomi og geografi gjorde at han fikk Heinrich Wilhelm Olbers' oppmerksomhet. På dennes anbefaling fikk han i 1806 ansettelse ved Johann Hieronymus Schröter privatobservatorium i Lilienthal.
Forskerkarriere
[rediger | rediger kilde]Han ble i 1810 kalt til Königsberg, der han 1811-13 bygde et nytt observatorium, som ble utstyrt med de aller beste instrumenter, hvorav særlig heliometeret er berømt. Med disse gjorde han mange iakttagelser og banet nye veger for den astronomiske iakttagelsekunst. Men han var också dypt innviet i astronomines matematiske teorier og skapte fullstendig nyw metoder. Han reduserte James Bradleys fiksstjerneobeservasjoner, som han i 1818 publiserte under tittelen Fundamenta astronomiæ deducta ex observationibus J. Bradley.
Ved iakttagelser av stjernene Sirius og Procyon trodde Bessel å finne at de beveger seg omkring et mørkt sentrum. Han tilkjennagav at en planet måtte finnes bortenfor Uranus, noe som senere ble bekreftet.
Bessel var den første som anvendte parallakse for å beregne avstanden til en stjerne. I år 1838 angav han at stjernen 61 Cygni hadde en parallakse på 0,314 buesekunder målt ved jordens ekstrempunkter på sin bane runst solen. Dette skulle innebære et avstand på omkring 10 lysår, en verdi ganske nær de 11,4 lysår som senere ble ansett å være den korrekte verdi.
Bessel oppdaget Bessel-funksjonen. Han definerte også formen på den referansellipsoide, vanligvis kalt "Bessel 1841", som er base for mange kart. Sammen med Johann Jacob Baeyer gjennomførte han i 1832 den østpreussiske gradmåling, og bestemte fra tallene jordens form og størrelse.
Bessel var samtidig med Carl Friedrich Gauss, også både matematiker og astronom.
-
Tabulae Regiomontanae reductionum observationum astronomicarum ab anno 1750 usque ad annum 1850 computatae, 1830
Priser og utmerkelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bessel, Friedrich Wilhelm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Besselj, Fridrikh Vilgelm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бессель Фридрих Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 12026[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0009701[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bessel-friedrich-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 34[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A Short History of Astronomy[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 25484, besøkt 20. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 225884, besøkt 20. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 166469, besøkt 20. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Bessel.html
- https://web.archive.org/web/20050309162559/http://www.olanis.de/knowhow/mapprj/mapprj5.shtml
- http://planetarium.hs-bremen.de/bremen/astroinbremen.html
- http://mdz1.bib-bvb.de/~ndb/ndbsuche.html?inpAutor=Schonenberg,%20Erich[død lenke]