Frank Fetter
| Frank Albert Fetter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mars 1863 Peru | ||
| Død | 21. mars 1949 Princeton | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, skribent  | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Indiana University Cornell University Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | Carl Menger Johannes Conrad (1894) (utdannet ved: Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg)[2] | ||
| Barn | Frank Whitson Fetter | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Æra | Klassisk liberalisme | ||
| Region | Vestlig filosofi | ||
| Hovedinteresser | Økonomi, historie, Politisk økonomi, fordelingsteori | ||
| Ideer | Politisk økonomi | ||
| Påvirket av | Carl Menger, Stanley Jevons, Friedrich von Wieser, Eugen von Böhm-Bawerk, Henry George | ||
| Påvirket hvem | Ludwig von Mises, F.A. Hayek, Murray Rothbard | ||
| Signatur | |||
| |||
Frank Albert Fetter (født 8. mars 1863, død 21. mars 1949) var en amerikansk økonom som tilhørte den østerrikske skole innenfor økonomisk teori. Fetters bøker, blant dem The Principles of Economics («Økonomiens prinsipper»), bidro til å øke amerikansk interesse for den østerrikske skolens teorier og økonomer, som Eugen von Böhm-Bawerk, Friedrich von Wieser, Ludwig von Mises og Friedrich von Hayek.
Fetter er særlig kjent for å ha kritisert Robert Malthus’ befolkningsteori. Som en forsvarer av markedsverditeorien, understreket Fetter viktigheten av det økonomiske begrepet kalt tidspreferanse. Han kritiserte økonomen Irving Fisher for å ha forlatt tidspreferanse i sin renteteori, hvilket han tidligere hadde utredet og forsvart i boka The Rate of Interest fra 1907.
Biografi
[rediger | rediger kilde]
Frank Fetter ble født i Peru, Indiana i en Kveker-familie under den amerikanske borgerkrigen.[3] Fetter var svært arbeidsom, og begynte allerede å studere ved Indiana University i 1879 i en alder av seksten år. Her ble han medlem av broderskapet «Phi Kappa Psi Fraternity».[4] Fetter skulle egentlig ta eksamen i 1883, men forlot universitetet for å drive familiens bokhandel da han fikk høre om sin fars sviktende helse. I pausene fra arbeidet i bokhandelen fikk han muligheten til å fordype seg i økonomisk teori, som han i sitt senere liv videreutviklet og nøt anerkjennelse for. Fetter leste blant annet mye av Henry George, særlig boka Progress and Poverty fra 1879.[5]
Etter åtte år fortsatte Fetter studiene, og fullførte sin bachelor i 1891. I 1892 fikk hans lærer ved Indiana University, Jeremiah W. Jenks, en stilling ved Cornell University på den nystiftede avdelingen President White School of History and Political Science og fikk dermed vedlikeholdt et nært vennskap til Fetter i denne perioden. Fetter fullførte sin master i filosofi det samme året. Jenks overtalte Fetter til å studere ved Sorbonne-universitet under Johannes Conrad i Paris. Fetter tok filosofisk doktorgrad i 1894 ved Universitetet i Halle i Tyskland, med en avhandling som kritiserte Malthus’ befolkningsteori.[6] Han var gjennom sitt medlemskap i Phi Kappa Psi-broderskapet også medlem av Cornells Irving Literary Society.
Etter å ha tatt doktorgraden underviste Fetter ved Cornell University, men forlot universitetet raskt, da han ble tilbudt en stilling som professor ved Indiana University. I 1898 forlot han Indiana til fordel for Stanford University, men forlot også det universitetet kun tre år senere, på grunn av en konflikt vedrørende akademisk frihet. Etter å ha forlatt Stanford i 1901, dro Fetter tilbake til Cornell, hvor han ble i ti år.[3]
Til tross for sine ideologiske overbevisninger og personlige kontakt med ledende økonomer fra den østerrikske skole, som Eugen von Böhm-Bawerk og Friedrich von Wieser, i tillegg til hans fordelaktige anmeldelser av bøkene til Ludwig von Mises og Friedrich August von Hayek, referte Fetter til seg selv, Thorstein Veblen, og Herbert J. Davenport mer spesifikt som medlemmer av «den amerikanske psykologiske skolen».[7][8]
Fetter var kritisk til Franklin D. Roosevelts planer om å gjøre slutt på gullstandarden, og drev sammen med flere andre økonomer lobbyvirksomhet mot det de vurderte som en gradvis bevegelse mot fiat-penger i pengetilførselen.[9]
Innflytelse og anerkjennelse
[rediger | rediger kilde]
I 1909 ble Fetter i en alder av 46 honorert med en æresdoktorat i jus (LL.D.) fra Colgate University,[3] og ble utpekt som president til American Economic Association i 1913.[10] Øvrige æresdoktorater ble gitt til Fetter av Occidental College i 1930 og Indiana University i 1934.[11][3]
Fetters avhandling, Principles of Economics (1904), ble av Herbener sett på som nasjonaløkonomiens bok uten sidestykke, frem til Ludwig von Mises’ avhandling fra 1940, Nationalökonomie."[5] I forordet til 1977-utgaven av Fetters Capital, Interest, and Rent bemerker Murray Rothbard at han selv først ble introdusert til Fetters teorier og arbeid gjennom en fotnote i Mises’ bok Human Action. Rothbard skrev i tillegg at Fetters renteteorier var «østerrikske» [overført betydning], og hadde påvirket ham kraftig når det kom til økonomisk teori.
...while reading Fetter's oeuvre in the course of writing my Man, Economy, and State... I was struck by the brilliance and consistency of his integrated theory of distribution and by the neglect of Fetter in current histories of economic thought, even by those that are Austrian oriented. For Fetter's systematic theory, while challenging and original (particularly his theories of interest and rent), was emphatically in the Austrian school tradition.[12]
Etter Fetters død i 1949 skrev J. Douglas Brown, senere dekan ved Princeton University, en hyllest for Fetter i American Economic Review.[13]
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]
- Versuch einer Bevolkerungslehre ausgehen von einer Kritic des Malthus'schen Bevolkerungsprincips - (norsk: Et essay om befolkningsteori basert på en kritikk av den Maltusianske befolkningslæren). Jena: Gustav Fischer, 1894.
- "Recent Discussion of the Capital Concept Arkivert 5. februar 2012 hos Wayback Machine." by Frank A. Fetter, Quarterly Journal of Economics, (1900)
- The Principles of Economics. (PDF) New York: The Century Co., 1905
- Source Book in Economics. New York: The Century Company., 1912.
- Economics, Volume 1: Economic Principles. (PDF) New York: The Century Co., 1915.
- Manual of References and Exercices in Economics for Use with, Vol. 1: Economic Principles. New York: The Century Co., 1916.
- Economics, Vol. 2: Modern Economic Problems. (PDF) New York: The Century Co., 1916. Revidert 2. utg, 1922.
- Manual of References and Exercices in Economics for Use with, Vol. 2: Modern Economics. New York: The Century Co., 1917.
- Masquerade of Monopoly. New York: Harcourt, Brace & Co., 1931.
- Capital, Interest and Rent: Essays in the theory of distribution. (PDF) Institute for Humane Studies. Kansas City: Sheed Andrews and McMeel, Inc., 1977.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 20. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Brown, J. Douglas. «Fetter, Frank A.» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. A Princeton Companion, redigert av Alexander Leitch. Princeton University Press, 1978.
- ^ Telfer, William Adams (red.) «Beta Chapter of Indiana», i: Grand Catalogue of the Phi Kappa Psi Fraternity, 1922. Cleveland, Ohio: Ward & Shaw, 1922. OCLC 16465661.
- ^ a b Frank A. Fetter: A Forgotten Giant Arkivert 14. september 2014 hos Wayback Machine., Mises.org (en)
- ^ Population and Development Review (September 1999). «Frank Fetter on Population Versus Prosperity». Population Council (på engelsk). 25 (3): 577–90.
- ^ "Frank A. Fetter, 1863–1949." Arkivert 15. juli 2006 hos Wayback Machine. The New School.
- ^ Israel M. Kirzner (1987). "Austrian School of Economics," The New Palgrave: A Dictionary of Economics, bd. 1, side 145-51. (en)
- ^ Raico, Ralph. "FDR—The Man, the Leader, the Legacy." Arkivert 4. april 2007 hos Wayback Machine. Freedom Daily. July 2000. Future of Freedom Foundation.
- ^ "Past AEA Officers." American Economic Association s
- ^ Howard, Stanley E. and E. W. Kemmerer. "A Birthday Note." American Economic Review, bd. 33, nr. 1, del 1 (mars 1943), side 230–5. JSTOR. (en)
- ^ Rothbard, Murray N. "Fetter the Radical." Introduction to Capital, Interest, and Rent. Institute for Humane Studies. Kansas City: Sheed Andrews and McMeel, Inc., 1977.
- ^ Brown, J. Douglas. "Memorial: Frank Albert Fetter, 1863–1949." American Economic Review. Bd. 39, nr. 5 (september 1949), side 979.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Frank Fetter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Frank Fetter i The History of Economic Thought
- Frank Fetters publikasjoner - Ludwig von Mises institutt. (engelsk)
- (en) Verker av Frank Fetter i Prosjekt Gutenberg
- Informasjon Arkivert 29. mai 2010 hos Wayback Machine. om Fetters verker oppbevart ved Indiana University.(engelsk)