Klassisk liberalisme
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Klassisk liberalisme er en betegnelse som brukes på liberalisme i sin opprinnelige form.
I praksis brukes ofte begrepene klassisk liberalisme og høyre-libertarianisme om hverandre, men i utgangspunktet har førstnevnte begrep en snevrere og klarere definert avgrensning. Mens libertarianisme er en samlebetegnelse for ideologier som bygger på ikke-aggresjons-prinsippet, og inkluderer alt fra minarkisme til anarkokapitalisme, betegner klassisk liberalisme den ideologi som vokste frem i opplysningstiden, og som gikk ut på at myndighetenes oppgave var å beskytte og opprettholde innbyggernes rettigheter. Opposisjonen mot offentlige reguleringer og inngrep var sterk, og man mente således at myndighetene kun skulle ta seg av politi, rettsvesen og forsvar – i enkelte tilfeller også renovasjon og liknende – mens andre oppgaver skulle overlates til markedet. En slik stat kalles ofte en nattvekterstat.
Grunnleggende for klassisk liberalisme er negativ frihet der hvert individ eier sin egen kropp tanke og handling. Ut fra dette stammer da eiendomsrett, trosfrihet og ytringsfrihet.