Henry George
| Henry George | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. sep. 1839[1][2][3][4] Philadelphia[5] | ||
| Død | 29. okt. 1897[1][2][3][4] (58 år) New York[5] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, filosof, journalist, redaktør, politiker, skribent | ||
| Ektefelle | Annie Corsina Fox George[6] | ||
| Barn | Henry George[6] Anna George de Mille[6] Richard F. George[6] | ||
| Parti | Det republikanske parti Det demokratiske parti United Labor Party | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Green-Wood Cemetery[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Henry George (1839–1897) var en amerikansk politisk økonom og sosialfilosof. Han skrev flere bøker og er kjent for å ha foreslått en skatt, en grunnrente, på eiendom. Tilhengerne av de økonomiske teoriene hans ble kalt «georgister», og fra dette navnet kommer ordet georgisme. Den norske forfatteren Arne Garborg hadde et syn som lå nært opp til georgismen.
Liv og verk
[rediger | rediger kilde]
George ble født i Philadelphia, og som 16-åring tok han hyre som sjømann. Etter en tid til sjøs slo han seg ned i California. Etter noen mislykkede forsøk på gullgraving begynte han på en karriere innenfor avis. Han begynte som trykker og endte opp som redaktør og eier.
Under en reise til New York ble George sjokkert over de fattiges levekår i storbyen. Han så det som et paradoks at de fattige i den etablerte storbyen hadde dårligere levekår enn i det mindre utviklede California. Tankene om de fattiges levekår gav tema og tittel til boka Progress and Poverty. Boka kom ut i 1879, og ble en bestselger. På kort tid ble det solgt over 3 millioner bøker. På norsk kom boka ut i 1884, med tittelen Fremskridt og fattigdom.[8]
I boken argumenterer George for at nesten all rikdom fra sosiale og teknologiske fremskritt i en fri markedsøkonomi blir tatt av jordeiere og monopolister ved hjelp av leiepriser. En slik konsentrasjon av rikdom til de som ikke arbeider, er den grunnleggende årsaken til fattigdom. George så det ikke som rettferdig å hindre folk å kunne utnytte naturressurser. Han mente at slike hindringer var å sammenligne med slaveri. I denne sammenhengen oppsto begrepet lønnsslaveri.
George hadde vært fattig selv og var derfor i stand til å se disse sammenhengene. På sine reiser hadde han sett mange forskjellige samfunn og han hadde bodd i et California som var i rask vekst og fremgang. Han hadde merket seg spesielt at byggingen av jernbane i California gjorde at eiendomsverdien og leien øket mer enn lønningene.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- George, Henry (1886). Fremskridt og fattigdom. Kristiania: Huseby.
- George, Henry (1886). Samfundsspørgsmaal. Kristiania: Huseby.
- The Land Question (1884)
- George, Henry (1887). Beskyttelse eller Frihandel?. Kristiania: Huseby.
- A Perplexed Philosopher (1892)
- The Science of Political Economy (1898)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-George, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21722[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23085[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id george-henry-20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джордж Генри, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Geni.com, Geni.com-ID 6000000013373417201, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ George, Henry (1886). Fremskridt og fattigdom. Kristiania: Huseby.