Hopp til innhold

Flå stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavkirken tegnet av Johannes Flintoe i 1819
Portal fra Flå stavkirke

Flå stavkirke stod på Ve (gnr. 9), på østsiden av Hallingdalselva, mens dagens Flå kirke ble oppført ved Vold (gnr. 25) på vestsiden i 1858.

Det er få skriftlige skriftlige vitnesbyrd som kan bidra til en presis datering av kirken, men Lorentz Dietrichson daterer kirken til nokså nær 1200 på grunnlag av ornamentikken. Det synes som om Flå hadde egen prest og prestegård i middelalderen, men det antas at det kan ha vært slutt på dette i senmiddelalderen, siden det kun finnes én henvisning til prest (i 1499)[1] og denne ikke er navngitt.[2] Etter reformasjonen var kirken anneks til Nes. Den ble som andre solgt på auksjon i 1723, og ved en besiktigelse i 1740 er den omtalt som Wees. Kirken havnet på kommunens hender i 1816.[3]

Stavkirken var opprinnelig en midtmastkirke med rektangulært skip og smalere kor med apsis. Den hadde takrytter på mønet og var omgitt av en svalgang. I 1685 ble apsis og korets østvegg samt svalgangen rundt disse revet, og koret ble forlenget østover. Koret ble revet i 1707, og kirken ble ombygget til korskirke og fikk nytt kor. Ny kirke ble så oppført på et nytt sted i 1858 på grunn av problemer med det gamle kirkestedet: Elven gravde seg innover på kirkegården og skapte problemer i 1665, 1675 og 1685. Den tidligere kirketomten er pløyd opp til åker.

Bare skipet var i stavverk da kirken ble revet, og utseendet og beskaffenheten er kjent fra oppmålinger og skisser tegnet av Georg Bull, som begrenset seg til denne delen og utelot senere, sekundære bygningsdeler. Skipet var ca. 6,55 m langt og 5,25  m bredt. Kirken skal ha vært svært trang og hadde veggfaste benker samt pulpiturer, ifølge Bulls oppmåling. Andre detaljer er tolket ut av regnskaper og besiktigelsesrapporter.

Gjenstander fra stavkirken

[rediger | rediger kilde]

Vestportalen fra stavkirken er bevart i Oldsaksamlingen. Den føyer seg inn i Sogn-Valdres-tradisjonen og har ranke- og dyreornamentikk. En eldre altertavle er tapt, mens et alterbilde fra 1736 ble overført til den nye kirken. Prekestol og døpefont er gått tapt. En messehagel fra 1653 er å finne i Hallingdal Museum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Diplomatarium Norvegicum XV:125
  2. ^ Brendalsmo & Eriksson, s. 21.
  3. ^ Norges kirker, hvis skildring også ligger til grunn for bygningsbeskrivelsen.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]