Hopp til innhold

Finn Audun Oftedal

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Audun Oftedal
Født14. sep. 1914[1]Rediger på Wikidata
Sandnes
Død4. sep. 2005[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Trondheim
BeskjeftigelseDirigent, pianist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStavanger Aftenblads kulturpris (1957)
Trondheim kommunes kulturpris (1983)
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje
St. Olavs Orden
Finn Audun Oftedal på Commons

Finn Audun Oftedal (1914–2005) var en norsk dirigent og pianist. Han studerte klaver og direksjon både i Norge og utlandet og debuterte som pianist med Filharmonisk Selskaps Orkester i 1937 og som dirigent med samme orkester i 1948.

Han gjorde en stor innsats for musikklivet i hjembyen Sandnes, som klarinettist i Sverre Sigurdson Musikkorps,[2] som klaverpedagog og etterhvert som dirigent både for korpset og Sandnes Orkesterforening, som han fikk startet opp igjen etter at det hadde ligget nede en tid.

Oftedal var Trondheim Symfoniorkester (TSO)s og Trondheim Kammerorkesters faste dirigent og kunstneriske leder i mer enn tretti år, fra 1950 til han sluttet i 1981, nær 67 år gammel. I denne tiden vokste TSO fra ca 57 medlemmer, hvorav høyst 15 var profesjonelle heltidsmusikere, til et profesjonelt symfoniorkester på over 60 medlemmer, hvorav 46 var heltidsmusikere i TSO. Han satte i gang flere tiltak for å introdusere unge mennesker for klassisk musikk og tok initiativ til Prinsesse Astrids musikkpris for å hjelpe unge musikere.

Han opptrådte ofte i NRK, både som pianist og som dirigent, blant annet for TSO og for kammerorkesteret.[3] Han opptrådte også som akkompagnatør og var blant annet Arve Tellefsens faste akkompagnatør i flere år.[4]

Oppvekst og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Finn Audun Oftedal kom fra en musikalsk familie.[5] Faren, Thorvald Oftedal, drev mekanisk verksted, men han var også en ivrig og dyktig hobbymusiker. Han spilte fløyte, fiolin og kornett, omtales som «musikkens far» på Sandnes Orkesterforenings nettside,[6] regnes som grunnlegger av både orkester- og korpsmusikken på Sandnes[7] og komponerte musikken til Sandnes-sangen.[8]

Finn Audun var den nest yngste i en søskenflokk på sju.[9] De fleste søsknene spilte minst ett instrument, og moren Ragna akkompagnerte både mann og barn med enkle akkorder på piano. Bortsett fra Finn Audun var det bare hans yngre søster Ragnhild som gjorde musikken til et levebrød, som musikkpedagog.

Klaverstudier og debutkonsert

[rediger | rediger kilde]
Da Capo-kvintetten rundt 1930. F.v.: Kr. Rostrup, Olav Oftedal, Finn Audun Oftedal, Peder Haar, Harald Tjølsen
Foto: Ukjent

Sin første musikkutdannelse fikk Finn Audun Oftedal som gutt, i form av timer i pianospill hos pianolærer Marie Thorsen på Sandnes. Mens han gikk på middelskolen fikk han dessuten undervisning i harmonilære av organisten Gunnar Arneson. I ungdomstiden var det ikke bare klassisk musikk som sto på repertoaret. Finn Audun likte å spille jazz og spilte også en periode i dansebandet «Da Capo-kvintetten», som var stiftet av hans fetter.

Etter avsluttet examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger,[10] gikk veien til Oslo, der han studerte ved Musikkonservatoriet fra 1934 til 1937. Hans hovedlærer her var Nicolai Dirdal. Ved konservatoriet kunne klaverstudenter på den tiden velge å studere til organisteksamen eller til musikklærereksamen. Oftedal valgte det siste, og allerede etter to semestre avla han eksamen. Han fikk stipend fra A.C. Houens legat og kunne dermed fortsette sine studier ved konservatoriet.

Program for Finn Audun Oftedals debutkonsert 18. mars 1937

I 1937 holdt Oftedal sin debutkonsert i Universitetets Aula i Oslo. Han var solist med Filharmonisk Selskaps Orkester under ledelse av dirigent Olav Kielland. Programmet omfattet musikk av W.A. Mozart, Edvard Grieg, Geirr Tveitt, Harald Sæverud og César Franck. Aviskritikkene dagen etter var jevnt over svært gode. David Monrad Johansen i Aftenposten skrev blant annet:

Ingen skulle tro det var en debutant man hadde for sig i Aulaen igår. Den unge pianist Finn Audun Oftedal, som gav sin første konsert under medvirken av Filharmonisk orkester, spilte med en sikkerhet og med en overlegen ro og likevekt som man ellers bare pleier å møte hos erfarne konsertgivere.

David Monrad Johansen[11]

Morgenpostens musikkanmelder brukte ordene «Sensasjonell debut» i overskriften for sin omtale av konserten[12] og Norges Handels og Sjøfartstidende skrev

Det var en interpret av betydelige mål vi fikk høre, ja så betydelige at Oftedal med et slag har plasert sig i eliten av våre yngste pianister.

Hans Jørgen Hurum[13]

Avbrutte studier i Leipzig 1937–1938

[rediger | rediger kilde]

Etter konservatorietiden i Oslo reiste Oftedal tilbake til Sandnes. Her måtte han gjennomføre rekruttskole, men allerede før den startet, hadde han søkt om opptak ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig i Tyskland. Han ønsket primært å studere direksjon, men også å utvikle seg som pianist. Høsten 1937 begynte han ved konservatoriet i Leipzig, med direksjonsstudier under dirigenten Hermann Abendroth og klaverstudier under professor Robert Teichmüller.

Adolf Hitler hadde allerede vært rikskansler i flere år og nazistene markerte seg tydelig, også i Leipzig. Det ble etterhvert uholdbart for Oftedal å fortsette studiene der, både på grunn av de politiske forholdene generelt og på grunn av restriksjonene som etterhvert ble innført ved konservatoriet, for eksempel når det gjaldt hvilke komponister man kunne og burde studere. Han avbrøt derfor studiene og reiste hjem til Sandnes etter bare ett år.

Allsidig ung musiker

[rediger | rediger kilde]
Oftedal og Sverre Sigurdson Musikkorps i nye uniformer, 1. mai 1949
Foto: Sverre Sigurdson Musikkorps' arkiv
Fra Sandnes Orkesterforenings 75-årsjubileumskonsert i 1970.
Foran f.v.: Kåre Opdal, orkesterets faste dirigent, Eva Knardahl, solist, og Finn Audun Oftedal, gjestedirigent. Ved flygelet Oftedals søster Ragnhild O. Hetland
Foto: Sandnes Orkesterforenings arkiv

Oftedal slo fra seg videre musikkstudier inntil videre. I årene fremover livnærte han seg stort sett ved å gi pianoundervisning. Han overtok også som dirigent for Sverre Sigurdson Musikkorps etter sin gamle lærer Gunnar Arneson, og dirigerte korpset fra 1938 til han flyttet til Trondheim i 1950. Tidligere hadde han selv spilt klarinett i det samme korpset i flere år.

Han fikk også oppdrag som utøvende musiker, blant annet i radio. Med årene ble Oftedal mye benyttet av NRK Radio, både som solopianist og med orkester. Sin første opptreden i radioen hadde han med en Bach-konsert våren 1939.

Våren 1940 ble Oftedal invitert til å være klaversolist med Musikselskabet Harmoniens orkester i Bergen. Under denne konserten fikk han også anledning til å forsøke seg som dirigent.[14]

Krigsårene

[rediger | rediger kilde]

Da tyskerne hadde landet på Sola under angrepet 9. april 1940, ble det sendt ut mobiliseringsordre over radio. Oftedal møtte på avtalt sted, og hans kompani ble sendt til Gloppedalen for å kjempe. Allerede etter to ukers kamp måtte kompaniet kapitulere,[15] og han ble satt i fangeleir på Madla sammen med resten av kompaniet. Etter tre uker med tvangsarbeid, ble krigsfangene frigitt den 16. mai.

Resten av krigsårene fortsatte Oftedal som pianolærer og dirigent; han deltok i huskonserter og han var klaversolist. Han spilte blant annet to konserter med Stavanger byorkester i desember 1941.

Sandnes Musikkforening hadde ligget nede siden før krigen startet. Oftedal tok initiativ til ny oppstart for orkesteret, i et samarbeid med Sverre Sigurdson Musikkorps. I februar 1944 ble så Sandnes Orkesterforening etablert, og i mai 1944 holdt orkesteret sin første konsert etter reorganiseringen, under ledelse av Finn Audun Oftedal, som kom til å dirigere orkesteret i to perioder; 1944 – 1946 og 1947 – 1950.

Finn Audun Oftedal giftet seg i 1941 og tre år senere ble familien forøket med en sønn.

Etterkrigstid og dirigentdebut

[rediger | rediger kilde]

Etter at krigen var over, fulgte år med fortsatt variert musikalsk virksomhet for Oftedal. Han var klaverpedagog, dirigerte korpset og orkesterforeningen på Sandnes og hadde oppdrag som akkompagnatør, blant annet for sangerinnen Soffi Schønning, som var flyttet til Sandnes. Han var også gjestesolist og -dirigent med profesjonelle orkestre. 29. november 1945 var han både klaversolist og dirigent i en Mozart-konsert med Musikselskabet Harmoniens orkester. Dagen etter sto det i avisen: «Konserten var en seier for Finn Audun Oftedal».[16]

I 1946 fikk Oftedal et stipend av Musikkens venner i Stavanger og så en mulighet til å utvikle seg videre som musiker. Han planla et studieopphold i London, men det viste seg at bare folk fra næringslivet fikk innreisetillatelse til England. Kunstnere ble ikke innvilget visum. Oftedals venn Sigurd J. Øglænd engasjerte ham da som tekstilekspert for firmaet Jonas Øglænd, og ga ham en skriftlig «Authorization» som bekreftet dette.[17] Utstyrt med dette papiret reiste Oftedal til London, der han både hadde klavertimer med Herbert Fryer og fikk følge orkesterprøver med dirigenten Malcolm Sargent.

I juni 1947 inviterte Musikselskabet Harmoniens orkester unge dirigenter til å dirigere orkesteret under sesongens siste konsert. Oftedal var en av de fire som fikk prøve seg – og igjen var kritikkene gode.[18]

I 1948 var det Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo som inviterte unge dirigenter til prøvedirigering. Dette var en konkurranse som ble bedømt av en musikkfaglig jury. Etter konkurransen ble Oftedal invitert til å dirigere Oslo-filharmonien ved en konsert i Freiasalen i Oslo, i februar 1949. Denne konserten er omtalt som hans dirigentdebut i Cappelens musikkleksikon.[19]

I januar 1950 ble han igjen engasjert til å dirigere Oslo-filharmonien, denne gang ved en symfonikonsert i Universitetets aula. Avisenes anmeldelser var igjen positive.[20] Oftedal opplevde selv denne konserten som sitt gjennombrudd som dirigent.[21]

Nyskapende orkesterleder

[rediger | rediger kilde]
Trondheim Symfoniorkester og Finn Audun Oftedal i Frimurerlogen, Trondheim rundt 1980.
Foto: TSO Arkiv

Fra 1. september 1950 ble Finn Audun Oftedal ansatt som fast dirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Kammerorkester.

Det var bolignød i Trondheim og Oftedal bodde alene i byen frem til mars 1951, mens hans kone og sønn måtte bli igjen på Sandnes til TSOs styre fant en leilighet til familien. Boligproblemene førte nesten til at TSO mistet sin nye dirigent allerede etter snaue to år. Familien fikk ikke noe nytt sted å bo da huseieren etter en tid trengte leiligheten selv. De vurderte retur til Sandnes som eneste mulighet, da vennen, dikteren Hans Kristiansen, lot dem bo hos seg til nytt husvære ble funnet.

Allerede 28. september 1950 dirigerte Oftedal sin første konsert med symfoniorkesteret i Frimurerlogen i Trondheim. Igjen var publikum og kritikere begeistret. Verdens Gang skrev at han fikk en hjertelig mottagelse og siterte trondheimsavisene. Nidaros skrev blant annet: «Hans direksjon var sunn, og hans intensjoner var alltid musikalsk underbygd». Adresseavisen skrev: «Han er saklig og grei, har en fast naturlig holdning og virket klok i sin ledelse av kveldens komposisjoner» og Dagsavisas kritiker skrev: «Byens symfoniorkester har fått en lovende musikalsk kraft som dirigent. Hans musikalske oppfatning er sunn og ærbødig overfor verkenes iboende verdier».[22]

Oftedal brakte en markert forandring i TSOs repertoar. Moderne verker kom nå for alvor inn i orkesterets program.[23] I et intervju med Adresseavisen i september 1950 uttalte den påtroppende dirigenten dette, om tanken bak repertoarutviklingen:

«En kapellmester må holde sinn og sanser åpne for alle retninger og alle stilarter, nye og eldre. Min personlige linje er at vi i programmene må prøve å få inn en del nyere stoff, men slik at publikum ikke mister kontakten med klassikerne».[24]

Som leder for Trondheim kammerorkester, som var stiftet tre år før han kom til Trondheim, dirigerte Oftedal i en årrekke en direktesendt konsert hver fjortende dag i NRK Radio.[25] Kammerorkesteret utgjorde den profesjonelle kjernen i TSO. I 1950 hadde kammerorkesteret 15 stillinger, men det var vanskelig å få fylt disse på grunn av mangel på profesjonelle musikere i byen. Vi ser av oversikten over orkestermedlemmer at det sjelden var mer enn 12 – 13 medlemmer i kammerorkesteret de første årene.[25]

I løpet av tiden i Trondheim, hadde Oftedal også studieopphold i utlandet. Sommeren 1952 deltok han ved Igor Markevitsj' dirigentkurs i Salzburg og i 1958 hadde han et tre måneders studieopphold i Østerrike, der han deltok i Hans Swarowskys kapellmesterklasse ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.

Trange kår for TSO

[rediger | rediger kilde]

Et orkesters historie er også dets faste dirigents og kunstneriske leders historie. Oftedal arbeidet sammen med forretningsfører Olaf T. Ranum og resten av TSOs ledelse gjennom hele 1950-tallet for å oppnå bedre økonomiske forhold for orkesteret – og for å øke orkesterets størrelse og kvalitet, så publikum kunne tilbys et mer variert repertoar.

Til tross for en anstrengt økonomi i orkesteret, viser oversikten over konsertene i Oftedals tid at TSO hadde besøk både av store, internasjonale solister og gjestedirigenter. Dette er noen av dem Olaf T. Ranum har valgt å trekke frem i boken «Trondheim Symfoniorkester 75 år», fordi de ga både orkesteret, kritikerne og publikum store opplevelser:

  • Fiolinisten Camilla Wicks spilte Tsjajkovskijs fiolinkonsert i 1952
  • Den amerikanske sangerinnen Betty Allen sang med orkesteret under sin debut-turné i 1958
  • Kirsten Flagstad sang med TSO under Finn Audun Oftedal i 1953. Hun ønsket at hennes honorar skulle gå til et fond for hjelp til orkesterets musikere.
  • Dirigent Willi Boskovsky, som dirigerte Wienerfilharmonikernes NRK-overførte nyttårskonserter i 25 år, ledet en egen «Aften i Wien» med TSO hvert år i perioden 1968 – 1978. Disse konsertene ble ikke holdt i Frimurerlogen, men i den langt større Nidarøhallen, for å gi rom for flest mulig tilhørere. Konsertene ga orkesteret et nytt publikum og bedret økonomi.
  • Under studiene i Wien, møtte Oftedal kollega Zubin Mehta og engasjerte ham gjennom årene til flere minneverdige konserter i Trondheim.
  • Jiri Starek var gjestedirigent første gang i 1968. Senere ble det flere gjesteopptredener, før han i 1981 overtok som fast dirigent og kunstnerisk leder etter Oftedal.

Oftedal selv var også gjestedirigent fra tid til annen, med orkestre i inn- og utland, blant annet med symfoniorkestrene i Oslo og Bergen – og med et stort symfoniorkester i Firenze.[26]

Publikumsoppslutningen økte gjennom hele tiåret, og gjennom de regelmessige radiokonsertene nådde kammerorkesteret ut til hele landet. Dette førte ikke automatisk til økte bevilgninger. På et møte i den kommunale finanskomitéen tidlig i 1950-årene, kom det tvert imot forslag om å bevilge kr 25 000 til avvikling av orkesteret. Forslaget fikk ikke flertall.[25]

Ny giv

[rediger | rediger kilde]

På TSOs årsmøte i 1959 la Oftedal frem et forslag til en arbeidsplan, som styret hadde bedt ham utarbeide. Her forutsatte han en økning fra 15 til 36 heldagsstillinger. Han foreslo også en betydelig økning i orkesterets virksomhet, med blant annet abonnementskonserter, skolekonserter, kirkekonserter, operaoppførelser og turnéer.[23] Denne planen førte til at myndighetene bevilget midler til 10 nye heltidsstillinger.[27]

På 1970-tallet skjedde flere ting som lovet en positiv utvikling for rekruttering både til orkester og publikum: Norges musikkhøgskole startet i 1972; det ble en styrking av musikkonservatoriene både i Trondheim og i andre større norske byer og kommunale musikkskoler ble opprettet i Trondheim og flere andre kommuner.

Ungt publikum

[rediger | rediger kilde]

Allerede som dirigent for Sandnes Orkesterforening hadde Oftedal ivret for at barn og ungdom skulle motiveres til å oppsøke orkesterkonserter. I Trondheim lanserte han konserter for barn, der voksne bare hadde adgang i følge med barn. Disse ble svært populære.[25] I hans tid ble det også innført ungdomsabonnement på symfonikonsertene. Dette førte til en stor andel unge mennesker i publikum i de første tiårene etter krigen. Dirigenten Øivind Bergh kommenterte dette slik i en artikkel: «Det er sjelden å se en så stor prosent unge mennesker i konsertsalen – og for et publikum! Lydhørt og interessert og med en herlig evne til å begeistres, fyller de salen til bristepunktet».[25] TSOs skolekonserter i Trondheim og distriktet ga også mange barn og unge et første møte med symfoniorkesteret og symfonisk musikk.

Ikke bare dirigent

[rediger | rediger kilde]
Et transponeringsskjema, oppfunnet og patentert av F.A. Oftedal på 1940-tallet
Foto: T.M. Hetland

Også etter at han ble dirigent for TSO, holdt Oftedal pianospillet ved like. I 1955 var han for første gang klaversolist med orkesteret, nok en gang i Mozarts konsert for klavér og orkester i Ess-dur K. 482, under ledelse av Olav Kielland, som den gang han spilte verket på sin debutkonsert.

Oftedal opptrådte som akkompagnatør ved flere anledninger. De første årene av Arve Tellefsens profesjonelle karriere var Oftedal hans faste akkompagnatør. De to turnerte også sammen. I 1961 gjennomførte de en 30 dagers turné med 28 konserter i Nord-Norge.[28]

Våren 1953 gikk den første konkurransen om Prinsesse Astrids musikkpris for unge kunstnere av stabelen. Det var Oftedal som hadde foreslått at TSO skulle arrangere en slik konkurranse. Han hadde sett – og selv erfart – hvor vanskelig det var for unge musikere å få oppmerksomhet og oppdrag etter debutkonserten.[25] De årene det ikke var pianister som konkurrerte, var det Oftedal som akkompagnerte deltagerne i de innledende rundene av finalen.

Finn Audun Oftedal valgte å trekke seg fra sin stilling som dirigent og kunstnerisk leder for TSO etter vårsesongen 1981, i sitt 67. år. Etter at han sluttet, var han gjestedirigent for TSO ved en abonnementskonsert i 1984.

Oftedal rakk ikke å oppleve TSO som et fullt utbygd symfoniorkester i sin tid som dirigent, men utviklingen hadde vært stor. Det orkesteret han overtok i 1950 besto i stor grad av amatører og innleide musikere. I 1981 var orkesteret profesjonelt.

Kjell Bækkelund kommenterte Oftedals avgang i sin faste spalte «TRAMP i klaveret» i VG. Han minnet om den pionerinnsats Oftedal hadde utført med å utvikle TSO i etterkrigstiden og avsluttet omtalen slik:

«Det er ikke for store ord når vi våger den påstand: Det er en bragd Finn Audun Oftedal har utrettet <...> Det er med vemod vi sender en takkens hilsen opp til Oftedal i Trondheim. Han skal vite at han har satt spor etter seg».[29]

Komposisjoner

[rediger | rediger kilde]

Oftedal ble i et avisintervju i 1953 spurt om han hadde komponistambisjoner. Han svarte: «Hvem har ikke en og annen gang drevet det til en komposisjon? Men en oppdager fort hvor ens egen styrke ligger, og ingen skal vente komposisjoner fra min hånd».[30]

Oftedal har likevel både komponert, arrangert og orkestrert musikk for de orkestre og korps han har ledet. Han dramatiserte og satte musikk til eventyret «De tre bukkene Bruse», som ble fremført ved Sandnes Orkesterforenings juletilstelninger i en årrekke fra 1945,[31] og han skrev blant annet marsjene «Guttene kommer» og «SSM-marsj» for Sverre Sigurdson Musikkorps. Disse to marsjene er innspilt på CD av Skeiene Janitsjar på Sandnes.[32]

Sandnes Orkesterforening har noter til fem stykker av Oftedal i sitt arkiv:

  • Trette menn (marsj)
  • Barnemarsj
  • S.S.M.-marsj
  • Liten Karin
  • Sjømannen og Stjernen

I 1961 ble det utlyst en konkurranse om å skrive en jubileumsmarsj til Drammens 150 års byjubileum. Oftedal vant 2. pris i konkurransen. Førstepris gikk til komponisten Kristian Hauger.

Ut over dette laget Oftedal arrangementer av julesanger, som TSO brukte på julekonserter, og han skrev pianostykker til privat bruk.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Oftedal i desember 1957, med statuetten «Blomekransen» som følger Stavanger Aftenblads kulturpris. Statuetten er utformet av billedhuggeren Hans Jacob Meyer
Foto: Stavanger Aftenblad
  • I 1957 ble Finn Audun Oftedal tildelt Stavanger Aftenblads kulturpris. I begrunnelsen blir hans innsats i Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Kammerorkester spesielt fremhevet, likeså at han som pianist må anses som en av landets fineste Mozart-tolkere.[33]
  • I 1957 mottok han også Statens kunstnerstipend for budsjett-terminen 1957 – 1958.
  • I 1968 fikk han Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i sølv. Trondheim Kammerorkester spilte vanligvis på selskapets årlige høytidsdag under Oftedals ledelse. Han fikk jetongen «for fortjeneste av vårt selskap», som det sto i DKNVS Forhandlinger.[34]
  • I 1980 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats i norsk musikkliv.[35]
  • I 1983 ble han tildelt Trondheim kommunes kulturpris.[36]
  • I 1989 ble han overrakt Norsk Musikerforbunds hederstegn.
  • Oftedal var æresmedlem i Sandnes orkesterforening, der han var dirigent i periodene 1944–1946 og 1947–1950.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

I 2016 innstiftet Trondheim Symfoniorkester & Opera et stipend som bærer Oftedals navn: Finn Audun Oftedals minnestipend. Stipendet, som er på 20 000 norske kroner, tildeles den beste norske deltageren i finalerundene av Prinsesse Astrid Internasjonale Musikkpris, prisen som Oftedal tok initiativ til i 1953. I tillegg til at stipendet deles ut til Oftedals minne, er intensjonen å bevare noe av den norske profilen i konkurransen, som fra 2014 er internasjonal.[37]

Stipendmottager i 2016 var fiolinisten Ludvig Gudim, og i 2018 mottok dirigenten Nils Erik Måseidvåg stipendet.[38]

Referanser og fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Finn_Audun_Oftedal[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fra 1929 til 1933, ifølge boken I takt med «Sverre», s. 80
  3. ^ NRK har i sitt digitale arkiv 125 klipp der Oftedal deltar som dirigent. Dette er ikke offentlig tilgjengelig materiale, men både Nasjonalbiblioteket og NRK kan være behjelpelig med å skaffe til veie materiale fra arkivet
  4. ^ Røsvoll, Tore. «- En tradisjonsbærer er borte». I: Adresseavisen, 07.09.2005
  5. ^ Disse, og flere andre biografiske opplysninger der ingen annen kilde er anført, er hentet fra Oftedals upubliserte selvbiografi, eller fra andre dokumenter i hans etterlatte arkiv. Arkivet er i familiens eie
  6. ^ Sandnes Orkesterforenings nettside Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ Gripsrud (1995), s. 32.
  8. ^ «Noter og tekst til Sandnes-sangen». Arkivert fra originalen 30. juli 2017. Besøkt 29. juli 2017. 
  9. ^ Gripsrud (1995), s. 34.
  10. ^ Stavanger Aftenblad: "Finn Audun Oftedal 50 år", 12. september 1964 s.4.
  11. ^ Johansen, David Monrad. «Debutkonsert». I: Aftenposten, 19.03.1937
  12. ^ Kittilsen, Bergliot. «Sensasjonell debut med Filharmoniske igår». I: Morgenposten, 19.03.1937
  13. ^ Hurum, Hans Jørgen. «Finn Oftedal». I: Norges Handels og Sjøfartstidende, 19.03.1937
  14. ^ Han dirigerte César Francks Symfoniske variasjoner
  15. ^ Daatland (1990)
  16. ^ Fischer, Trygve. «Harmonien». I: Dagen, 30.11.1945
  17. ^ Autorisasjonen finnes i arkivet etter Oftedal
  18. ^ Eksempel: Trygve Fischer i Bergens Tidende, skrev 6. juni 1947 at Oftedal hadde gitt stykket han dirigerte «en fullstendig utførelse, de overdådig sprudlende partier og de mykere melodiske ble virkningsfullt satt opp mot hverandre, det hele ble spilt med nerve og glød og utløste begeistring i salen»
  19. ^ Michelsen (1980)
  20. ^ Eksempler: Halvorsen, Leif. «Filharmoni». I: Tidens tegn, 28.01.50 og Sørensen, Dag Winding. «Folkekonsert». I: Aftenposten, 28.01.50
  21. ^ Oftedal (1990)
  22. ^ «Dirigentsukssess for Finn Audun Oftedal ved hans åpningskonsert i Trondheim». I: Verdens Gang, 03.10.1950, s. 7
  23. ^ a b Nåvik (1984)
  24. ^ Aran. «Dirigentens dilemma». I: Adresseavisen, 25.09.1950
  25. ^ a b c d e f Oftedal og Ranum (1984)
  26. ^ Navnet på orkesteret står ikke i kilden, som er: Garry. «Finn Audun Oftedal, fra husorkestret i Sandnes – til verdenspodiet i Italia». I: Rogaland, 08.081953, s. 1 & 4
  27. ^ Stortingsproposisjon nr 1, kap. 233C til post 7. 1960/61
  28. ^ Pedersen, Guttorm. «Tellefsens tøffeste turné». I: Nordlys, 29.06.2005, s. 32
  29. ^ Bækkelund, Kjell. «Oftedal går». I: VG, 15.01.1981, s. 38
  30. ^ Garry. «Finn Audun Oftedal, fra husorkestret i Sandnes – til verdenspodiet i Italia». I: Rogaland, 08.081953, s. 1 & 4
  31. ^ Gripsrud (1995), s. 35.
  32. ^ CD-en «Sandnes-melodier : Skeiene Janitsjar spiller melodier av lokale komponister» ble lansert 2. mai 2010, under Sandnes' byjubileum
  33. ^ Fra juryens begrunnelse for tildelingen. Stavanger Aftenblads arkiv; protokoll for prisen, 1955–2000
  34. ^ «Referat fra fellesmøter : Høytidsdagen 26de februar 1968». I: D.K.N.V. Forhandlinger, 1968, bd. 41, s. 5–6
  35. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 9. desember 2023. 
  36. ^ «Byens takk!». Adresseavisen. 4. juni 1983. s. 5. «Blant flere sterke kandidater var det ikke vanskelig å peke ut årets to kandidater til Trondheim kommunes kulturpris for 1983. Finn Audun Oftedal og Erling Havsten pekte seg ut [...]» 
  37. ^ «Finn Audun Oftedals Minnestipend til Ludvig Gudim • ballade.no». ballade.no. 2. desember 2016. Besøkt 9. juli 2021. 
  38. ^ «Nils Erik Måseidvåg». Stavanger Symfoniorkester. Besøkt 9. juli 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Daatland, Dan D. (1990): Rogaland april 1940 : i kart, tekst og bilde. Sandnes, Loke. ISBN 82-90614-05-5
  • Gripsrud, Johanne Skog (red.) (1995): «Finn Audun Oftedal-epoken». I: Sandnes Orkesterforening : 100 år : 1895–1995. Sandnes, foreningen. Les i fulltekst
  • Michelsen, Kari (red.) (1980): «Oftedal, Finn Audun». I: Cappelens musikkleksikon, b. 5. Oslo, Cappelen. ISBN 82-02-03688-7
  • Nåvik, Eivind (1984): Trondheim Symfoniorkester 1909 – 1984 : en historisk framstilling. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Trondheim, Musikkvitenskapelig Institutt
  • Oftedal, Finn Audun (1990–91): Tema med variasjoner, en musiker ser tilbake. Upublisert selvbiografi i to bind. Mangfoldiggjort
  • Oftedal, Finn Audun og Olaf T. Ranum (1984): Trondheim symfoniorkester 75 år. Trondheim, Trondheim Symfoniorkester
  • Rosenberg, Ulf E. (1995): I takt med «Sverre». Sandnes, Sverre Sigurdson Musikkorps

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Finn_Audun_Oftedal&oldid=24445870»