Finnøy

«Finnøy» har flere betydninger.

Finnøy Tidligere norsk kommune
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Innbyggernavn		finnøybu, finnøing
Avviklet		31. des. 2019
Adm. senter		Judaberg
Areal		104,39 km²
Befolkning		3 221 (2016)
Bef.tetthet		30,85 innb./km²
Antall husholdninger		1 295
Finnøy 59°09′53″N 5°49′46″Ø
Finnøy på Commons

Finnøy var en øykommune i Rogaland, sentralt i Ryfylke, i Boknafjorden. Fra 1. januar 2020 ble Finnøy, sammen med Rennesøy kommune, slått sammen med Stavanger kommune. Finnøy kommune grenset til Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy, og Bokn.

Kommunen besto av 16 bebodde øyer, der rundt halvparten av folket bor på øya Finnøy. Andre bebodde øyer er Sør-Talgje, Fogn, Byre, Sør-Bokn, Måløy, Halsnøya, og øygruppen Sjernarøyane som omfatter de bebodde øyene Aubø, Bjergøyna, Helgøy, Kyrkjøy, Nord-Hidle, Nord-Talgje og Tjul. Den største, men sparsomt befolkede øya, Ombo, var delt mellom kommunene Finnøy og Hjelmeland.

Kommunesenteret var Judaberg.

Fastlandsforbindelsen Finnfast med den undersjøiske Finnøytunnelen til Rennesøy ble åpnet høsten 2009. Det foreligger et skissert veiprosjekt, Øyfast, for ferjefri veiforbindelse mellom øyene i kommunen. Hovednæringene i Finnøy er jordbruk, havbruk og turisme. Finnøy er særlig kjent for sin tomatproduksjon.

Det er funnet mange fornminner i tidligere Finnøy kommune. Det eldste funnet er et isbjørnskjelett funnet på Judaberg, datert ca. 10 600 år tilbake. Fra omtrent samme tid er det funnet rester av en grønlandshval på Fogn. Den eldste boplassen på Bjergøyna i Sjernarøyane er ca. 5000–6000 år gammel.

Av ni middelalderkirker i Rogaland er to i tidligere Finnøy kommune: Talgje kirke fra ca. 1140 og Hesby kirke på Finnøy fra ca. 1200. I tillegg er det en renessansekirke fra 1637, Sjernarøy kirke på Kyrkjøy.

Naturforhold

Det meste av tidligere Finnøy kommune har et rikt jordsmonn med berggrunn med mye fyllitt, som gjør at øyene har en frodig vegetasjon. I bratte områder står det ofte edelløvskog dominert av ask. En del holmer og skjær er dekket av kystlynghei. Siden de ligger på kysten er klimaet typisk kystklima, med milde, men våte vintre og forholdsvis kjølige somre. Det meste av kommunen, bortsett fra områder på Ombo, blir brukt til jordbruksformål, og lite menneskepåvirkede områder er sjeldne. Likevel har Finnøy et forholdsvis rikt fugleliv, og mange holmer og skjær er vernet som fuglereservater. Et par våtmarksområder med næringsrike vann er også vernet. Av pattedyr finnes rådyr på de fleste av øyene og mange steder også hjort. Elg finnes bare på Ombo. Steinkobbe og nise sees ofte i sjøen rundt øyene, og mink er vanlig langs strandkanten. Oteren var tidligere nokså vanlig men er nå trolig utryddet, mår og rødrev finnes på flere av øyene. Ellers har noen av øyene ganske store bestander av piggsvin og flere arter av flaggermus. På Finnøy finnes det nå store mengder damfrosker (Rana lessonae) etter en innførsel fra Polen for noen år tilbake. Insektlivet er forholdsvis rikt.

Næringsliv

Næringslivet i Finnøy er sterkt preget av primærnæringene. Tradisjonelt har det blitt drevet småskala jordbruk kombinert med noe fiske. I dag er gårdsbrukene større og de fleste drives nokså rasjonelt. Kommunen har en betydelig produksjon av melk, egg og fjærfe, svinekjøtt og oppdrettsfisk. Siden 1930-tallet har det blitt drevet dyrking av tomater i drivhus. I dag står kommunen for en betydelig del av denne produksjonen i Norge. En periode hadde de fleste gårdsbrukene drivhus, nå er produksjonen konsentrert om færre og større enheter. Tidligere var det et meieri på Finnøy, men dette er nå nedlagd. Øyene har noen verksteder og noen bedrifter innen bygg og anlegg, småindustri (blant annet landbruksutstyr-bedriften Agromiljø) og noe småskala satsing på turisme. Det fantes en videregående skole, Rygjabø vidaregåande skule, på Judaberg med utdanninger innen havbruk og fiskerifag, men denne virksomheten er nå flyttet til Strand. Rederiet L. Rødne og Sønner har sitt hovedkvarter på Kyrkjøy i Sjernarøyane.

Politikk

Kommunestyrevalget 2015

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Kristelig Folkeparti	27,9	+2,0	440		6	+1	2
Senterpartiet	20,0	+1,5	316		4		2
Venstre	19,9	+1,4	314		5	+1	2
Høyre	18,4	+3,8	291		4	+1	2
Arbeiderpartiet	10,8	-1,4	171		2	-1	1
Sosialistisk Venstreparti	2,9	-0,3	46			-1
Andre		–6,9				-1
Valgdeltakelse/Total	67,9 %		1 588		21		9
Ordfører: Henrik Halleland (Krf)				Varaordfører: Odd Bleie (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Finnøy kommune

Kultur

Finnøy har i nyere tid vært sterkt preget av bedehuskulturen. Dette miljøet er beskrevet i flere av bøkene til Alfred Hauge. Kristent arbeid har fortsatt en sterk stilling her sammenlignet med mange andre steder, men bedehusets påvirking på samfunnet er i dag betydelig svekket. Det finnes et aktivt miljø innen bildende kunst. Tomatfestivalen arrangeres hvert år i august og samler flere tusen mennesker til ulike arrangementer. Flere av øyene har aktive idrettslag med vekt på fotball. Man kan finne masse informasjon om idrettstilbud på Finnøy Idrettslag sin hjemmeside http://www.finnoy-il.no/

Tusenårssted

Finnøys tusenårssted er Teigen amfi, planlagt av Heidi K. Urtegård, offisielt åpnet 5. juni 2005. Det ligger i Teigen friluftsområde, og er et 90 dekar stort skogsområde med turstier og variert vegetasjon. Amfiet benyttes til kulturelle arrangement. Selve friluftsområdet ble opparbeidet i 1993. Det har turstier tilrettelagt for alle, fornminner, variert fugleliv og en storslått utsikt fra Bergevarden.

Kjente finnøybuer

Kjente personer med tilknytning til Finnøy:

• Aslak fra Finnøy (død 1030). Nevnes flere ganger i Snorres kongesoger som en av Erling Skjalgssons forbundsfeller. Kjempet og falt i bondehæren i slaget på Stiklestad.
• Gaute Erlingsson (død 1288) fra Talgje (Gaute i Tolga). Baron, sysselmann i Stavanger, en av sin tids fremtredende adelsmenn i Norge.
• Ogmund Finnsson fra Hesby (ca. 1315-1388), var drottsete og styrte Norge for danskekongen i to perioder på 1300-tallet. (Minnesmerke ved Hesby kirke)
• Olav Nilsson (død 1455) fra Talgje, høvedsmann på Bergenhus festning fra 1438, søkte å begrense hanseatenes makt i byen, men ble drept av dem sammen med blant andre biskopen i Bergen.
• Asgaut Regelstad (1761–1847), eidsvollsmann 1814 (minnesmerke ved Hesby kirke)
• Niels Henrik Abel (1802–1829), matematiker, født på Finnøy prestegård, hvor hans far var prest. Forskning tyder på at han ble født i Nedstrand, men vokste opp på Finnøy. Minnesmerke ved Finnøy prestegård.^{[trenger referanse]}
• Tobias O. Landa (1865 - 1929) Banebrytande noteigar og brislingfiskar. I 1909, etter to år med prøvefiske, fekk han laga ny brislingsnurpenot som fungerte.
• Sven Foldøen (1878–1953), predikant, ledende skikkelse innen bedehusbevegelsen i første halvdel av 1900-tallet.
• Reinert Bokn (1894–1963), fiskeskipper. Sentral innen utviklingen av moderne snurpenotfiske. Den første til å ta i bruk ekkolodd ved fiske.
• Alfred Hauge (1915–1986), forfatter, skrev en rekke bøker i perioden 1941–1986. (Minnesmerke ved Sjernarøy kirke), født på Kyrkeøy i Sjernarøy
• Kjell Aartun (1925- 2023), statsstipendiat og språkforsker, født på Sjernarøy
• Kolbjørn Hauge (1926-2007), forfatter, bror til Alfred Hauge
• Berge Furre (1937–2016), historiker, teolog og politiker (SV), født på Sjernarøy
• Andreas Skartveit (f. 1937), tidligere fjernsynsdirektør (NRK) og tidligere direktør for Gyldendal Norsk Forlag
• Svein Gjedrem (f. 1950), sosialøkonom, sentralbanksjef 1999-2010, født og oppvokst på Finnøy hvor hans far var meieribestyrer
• Torolf Nordbø (f. 1956), musiker og entertainer.

Eksterne lenker

• Finnøy (tidligere kommune) - Store norske leksikon