Vegetasjon
Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område. Større vegetasjonsområder kalles biomer.
Alle planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper.
Naturtyper
[rediger | rediger kilde]Hver naturtype har sin spesielle eller særegne vegetasjon. Det finnes mange naturtyper, de viktigste er:
- Berggrunn (klipper)
- Ferskvann / våtmark
- Fjell (alpin)
- Kulturlandskapet
- Havstrand / kyst (fjære)
- Myr
- Rasmark
- Skog og kantkratt
- Ørken
Norske vegetasjonsgrupper
[rediger | rediger kilde]Vegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er å dele de inn i tre nivåer, «grupper», «typer» og «utforminger».
Bokstavkoder er hentet fra boken, Vegetasjonstyper i Norge.[1]
- Skogvegetasjon
- A – Lav/mose- og lyngskogvegetasjon
- B – Lavurtskogvegetasjon
- C – Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon
- D – Edelløvskogvegetasjon
- E – Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon
- Ikke tresatt vegetasjon pa fastmark
- F – Rasmark- berg- og kantvegetasjon
- G – Kulturbetinget engvegetasjon
- H – Kystlyngheivegetasjon
- I – Kulturmarksvegetasjon
- Myr- og kildevegetasjon
- J – Ombrotrof myrvegetasjon
- K – Fattigmyrvegetasjon
- L – Intermediær myrvegetasjon
- M – Rikmyrvegetasjon
- N – Kilde- og sigvegetasjon
- Vannkant- vann- og flommarksvegetasjon
- O – Vannkantvegetasjon
- P – Vannvegetasjon
- Q – Elveer-pionervegetasjon (flommarksvegetasjon)
- Fjellvegetasjon
- R – Rabbevegetasjon
- S – Lesidevegetasjon
- T – Snøleievegetasjon
- Havstrandvegetasjon
- U – Undervanns- strandeng- og strandsumpvegetasjon
- V – Ustabil drift- og sandstrandvegetasjon
- W – Etablert sanddynevegetasjon
- X – Strandberg og kystnær fuglegjødslet vegetasjon
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.