Mink
| Mink | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Neovison vison (Schreber, 1777) | |||
| Synonymi | |||
| Mustela vison | |||
| Populærnavn | |||
| mink[1] (amerikansk mink) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovdyr | ||
| Familie | Mårdyrfamilien | ||
| Underfamilie | Mustelinae | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrial | ||
| Utbredelse: | |||
 Naturlig utbredelse, men mink er innført til Europa | |||
Mink (Neovison vison) er et mårdyr som har sitt naturlige utbredelsesområde i Nord-Amerika, men som har blitt introdusert i Europa for pelsdyroppdrett. Mange mink har imidlertid rømt til et liv i frihet og klart å tilpasse seg nye habitater, der de så har formert seg uten kontroll og spredd seg. Hele 15 underarter er beskrevet, 16 om man regner med sjømink som døde ut omkring 1860.
Minken er idag etablert over store deler av Europa. I Norge over nesten hele landet. Dette er et resultat både av rømt oppdrettsmink siden 1930[4] og av at dyrevernaktivister i en periode slapp ut mink fra oppdrettsanlegg.[5] Mink har sterk negativ effekt på norsk natur, og i Fremmedartslista er den plassert i kategorien svært høy risiko.[3][1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Mink er kortbeint og har en svært langstrakt og smidig kropp med en hale som utgjør nærmere 1/3 av totallengden. Voksen hanmink veier gjerne ca. 0,9–1,6 kg og har en total kroppslengde på omkring 58-70 cm (60 cm i snitt) inkludert halen. Hunmink er betydelig mindre og veier gjerne ca. 0,7–1,1 kg og har en totallengde på ca. 46–57 cm (50 cm i snitt) inkludert halen. Gjennomsnittlig levealder er ca. 10 år.
Norsk villmink er helst sjokoladebrun i fargen, men på grunn av innslag av oppdrettsmink kan fargen variere fra hvit til sort. Etter noen generasjoner vil imidlertid fargen bli sjokoladebrun. Mink har også en hvit flekk på haken og noe hvitt «dratt nedover» fra haken og ned mot brystet.
-
Mink -
Bilde av en hunnmink fra Norge, mørk brun med hvite markeringer på bryst og under haken. Hale helfarget brun. -
Bilde av en hannmink fra Norge, mørk brun med samme markeringer. Hannminken oppleves som mer leken og sosial enn hunnminken. -
Tam mink -
Minkunge.
_Ystad-2017.jpg)
Atferd og diett
[rediger | rediger kilde]Minken er nattaktiv og lever i ensomhet utenom paringstiden. Hannmink er spesielt territorial overfor mink av samme kjønn. De markerer sitt territorium med et musksekret fra analkjertelen. Minker er dyktige svømmere og gode klatrere. De kan dykke ned til ca. fem meters dybde og svømme ca. 30 meter i neddykket tilstand. Hiet plasseres gjerne ved bredden av elver og vann. Ofte tar de over hi etter andre dyr, for eksempel bisam.
Dietten varierer med årstiden. Sommerstid spiser den mye kreps og frosk, men også fugl, mus, bisam og andre mindre pattedyr. På vinterstid består dietten for det meste av små pattedyr og fugl. Tidlig om våren spiser minken en del fugleegg og fugleunger når de klekkes.
Habitat og reproduksjon
[rediger | rediger kilde]Mink trives i skogsområder med nær tilknytning til vann (Kurta, 1995). De starter gjerne med å pare seg i 10 måneders-alderen. Hunnminken går drektig i ca. 40–75 dager. Ungene fødes sent på vårparten og et kull består vanligvis av 1–8 unger. Som nyfødte veier de ca. 8–10 gram og er rosa og skrukkete, kun med et tynt hvitt hårlag. De er blinde ved fødselen. Øynene åpner seg etter ca. tre og en halv uke. De blir ved mora til utpå høstparten, da de forlater henne for å danne egne revir.
Bestanden i Norge
[rediger | rediger kilde]Mink ble innført til Norge i 1927, da den første minkfarmen kom i gang på Vestlandet. Alt i 1930 ble den første villminkstammen etablert i Sunnhordland, da mink rømte fra en minkfarm etter en flom nær Bergen. Minkfarmer ble også etablert på Østlandet i løpet av 1930-tallet, siden også andre steder i landet. Alt på 1940-tallet fantes det villmink i for eksempel Akershus, og på 1950-tallet spredte minken seg raskt langs kysten og vassdragene. Innen 1955 var det registrert villmink i samtlige fylker på Østlandet. Fram mot 1980 spredte minken seg til nesten hele landet, med unntak av Finnmark. Siden har den også kolonisert dette fylket, selv om det er tegn til at den er i tilbakegang. Det finnes imidlertid ingen beregninger av minkbestanden i landet, annet enn statistikk over fangst.
Arten er, blant annet grunnet sin mangel på naturlig konkurranse fra norske dyrearter, og sin tendens til å effektivt drepe for rekreasjon, uønsket i landet og står derfor på fremmedartslista.
Pelsdyrproduksjon
[rediger | rediger kilde]Nordiske land er samlet sett en meget betydelig produsent av minkskinn, men Norges andel var inntil nedleggelsen av norsk pelsdyroppdrett ubetydelig. Den utgjorde i 2004 ca. 300.000–350.000 skinn i året. Til sammenligning lå svenskens produksjon på ca. 1,4 millioner skinn, finnenes på ca. 2 millioner skinn og danskene på hele 12,2 millioner skinn i 2004. Danskene er således verdens største produsent av minkskinn og hadde i 2004 en markedsandel på nær 37% av verdensmarkedet. Hovedandelen av norske minkfarmer lå på Jæren inntil den siste farmen i Norge ble lagt ned i januar 2023[6].
Annet
[rediger | rediger kilde]
Det finnes også en europeisk mink (Mustela lutreola) som har utbredelse i Frankrike, Spania og Øst-Europa, men den europeiske minken har blitt delvis fortrengt av den amerikanske. Den amerikanske hannminken kommer fortere i brunst enn den europeiske, og dette gjør at den prøver å pare seg med den europeiske hunnminken, noe som gjør at den europeiske hunnminken avviser den europeiske hannen fordi hun tror hun skal få valper. Det er imidlertid forskjellig antall kromosomer på artene, og derfor kan de ikke krysses. (Den europeiske minken kan dog krysses med ilder). En annen ting er at det er lovlig med jakt på mink året rundt, til og med under valpetiden, med slagfeller og med hund, og med slike metoder er det vanskelig å skille europeisk fra amerikansk mink.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. august 2020. Besøkt 5. august 2020.
- ^ Reid, F. & Helgen, K. 2008. Neovison vison. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. besøkt 2014-08-26
- ^ a b Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for mink Neovison vison som SE for Fastlands-Norge med havområder»
. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. september 2009. Besøkt 30. juni 2013. NINA,(Norsk institutt for naturforskning) Kjetil Bevanger, Fakta om mink. Datert 31.01.2005
- ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=6018661 Vg-nett. Minkutslipp i 2002, Rogaland.
- ^ «Endelig slutt for norsk pelsdyroppdrett: – De siste dyrene som forlater norsk jord». tv2. 13. januar 2023. linjeskift-tegn i
|tittel=på plass 41 (hjelp)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) mink i Encyclopedia of Life
- (en) mink i Global Biodiversity Information Facility
- (no) mink hos Artsdatabanken
- (sv) mink hos Dyntaxa
- (en) mink hos Fossilworks
- (en) mink hos ITIS
- (en) mink hos NCBI
- (en) Kategori:Neovison vison – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Neovison vison – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Neovison vison – detaljert informasjon på Wikispecies
- Artsfakta mink – Norsk institutt for naturforskning
- Historisk opptak, Per Hafslund om Mink i Norge. 1974 - NRK - Per Hafslund
- Historisk opptak, Per Hafslund om Mink og arvemønster. 1974 - NRK - Per Hafslund
- Miljøstatus i Norge: Mink er en fremmed art
