Erik Tandberg
| Erik Tandberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Tandberg i 1964 | |||
| Født | 19. okt. 1932[1][2] Oslo[1] | ||
| Død | 2. mai 2020[3] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyvåpenoffiser, lokalpolitiker, kommunikasjonssjef | ||
| Akademisk grad | Sivilingeniør Bachelor of Science Master of Science | ||
| Utdannet ved | Stanford University Santa Clara University | ||
| Barn | Vibeke Tandberg Christian Erik Tandberg | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Lytterprisen (1969) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2007)[4] | ||
Erik Tandberg (1932–2020)[5] var en norsk sivilingeniør, offiser i Luftforsvaret og romfartsekspert.[6][7]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Erik Tandberg var sønn av disponent Gunnar Johannes Tandberg (1895–1986) og Sigrid Klouman (1900–1986). Han vokste opp i Oslo og tok examen artium på reallinjen ved Fagerborg gymnas i 1951 og studentfagkurset ved Oslo handelsgymnasium året etter. Det var først planlagt at han skulle bli forretningsmann, som faren. Han hadde planlagt å reise til en onkel i Argentina for å få opplæring i handelsfagene.[8]
Luftforsvaret
[rediger | rediger kilde]Da Luftforsvaret søkte etter mannskap, meldte Tandberg seg. Fra guttedagene hadde han hatt stor interesse for fly. Sammen med ni andre ble han 1952 sendt til USA, hvor han fikk flymekaniker- og jetmotormekanikerutdannelse.
Etter førstegangstjeneste i Norge dro han tilbake til USA, hvor han 1957 tok en B.Sc. på maskinlinjen ved University of Santa Clara i California, hovedsakelig bekostet av Luftforsvaret. Luftforsvaret finansierte også hans M.Sc.-grad i metallurgi ved Stanford University i 1959. Deretter arbeidet han til 1971 i Luftforsvaret, hvor han i 1966 avanserte til majors grad. Han var sjef for Analytisk avdeling 1959–1968 og var deretter prosjektleder for jagerflyet F-5 og sjef for Flymotorkontoret.
Med permisjon fra Luftforsvaret og stipend fra Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd og den amerikanske romorganisasjonen NASA gjennomførte han 1964–1965 studier i rakettmotorer og forbrenningsteknologi ved Princeton University i New Jersey.[9]
Fjernsynet - månelandingen: Erik Tandberg ble landskjent da han sammen med NRK-journalisten Jan P. Jansen kommenterte månelandingen til Apollo 11 på NRK i 1969, med sendingen 20. juli som høydepunktet, den dag Neil Armstrong tok det første skritt på Månen. Tandberg karakteriserte dette øyeblikket som den største begivenhet på 1900-tallet.[10]
Etter det militære
[rediger | rediger kilde]Etter at han sluttet i Luftforsvaret, var Tandberg 1972–1973 ansatt i Hartmark & Co. og 1974–1980 i Norconsult, først som overingeniør, deretter avdelingsdirektør for Ressursavdelingen. Så fulgte syv år i Norske Esso som assisterende informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør. 1987 ble han direktør for firmaet LCS A/S (senere Teltex AS), som utviklet en type tekstfjernsyn. 1992 startet Tandberg eget konsulentfirma. Samme år ble han konsulent ved Norsk Romsenter.
Opp gjennom årene deltok han i mange romfartsrelaterte programmer på NRK og ble mye brukt som rådgiver og kommentator når romfart var et tema.
I 1978 stod han for fortellerstemmen i sci-fi Blindpassasjer på NRK TV.
Mellom 1980 og 1987 arbeidet han som informasjonsmedarbeider og informasjonsdirektør i Esso Norge. Han var senere knyttet til Norsk romsenter.
Han engasjerte seg også lokalpolitisk i Oslo og representerte Høyre i Oslo bystyre 1969–1987.
Den 19. september 2007 ble Tandberg utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.[11]
Annet
[rediger | rediger kilde]Tandberg hadde fortellerstemmen i den norske science fiction-serien Blindpassasjer fra 1978.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Lytterprisen (1969)
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (2007) [12]
- Æresmedlemskap i Norsk Astronomisk Selskap i Oslo 9. mai 2017.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Aftenposten, Morten Schwencke, Helle Aarnes, «Romfartsekspert Erik Tandberg er død», besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagbladet, utgitt 18. oktober 1986[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK, Vilde Heljesen, Helge Carlsen, Jørn Andre Lien, «Romfartsekspert Erik Tandberg er død», utgitt 3. mai 2020, besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no, besøkt 3. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helljesen, Vilde (3. mai 2020). «Romfartsekspert Erik Tandberg er død». NRK. Besøkt 3. mai 2020.
- ^ «-Han var en helt og et forbilde». Aftenposten. 4. mai 2020.
- ^ Bo Andersen, Christian Hauglie-Hanssen, Marianne Moen/Norsk Romsenter (8. mai 2020). «Nekrologer over Erik Tandberg». Aftenposten.
- ^ Inger Lise A. Delphin: Erik Tandberg, i Norsk Biografisk Leksikon, lest 6. mai 2020
- ^ Inger Lise A. Delphin: Erik Tandberg, i Norsk Biografisk Leksikon, lest 6. mai 2020
- ^ Inger Lise A. Delphin: Erik Tandberg, i Norsk Biografisk Leksikon, lest 6. mai 2020
- ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden». kongehuset.no. 20. september 2007. Besøkt 14. januar 2009.
- ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden».
- ^ «Generalforsamling – Norsk Astronomisk Selskap». Besøkt 29. november 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Erik Tandberg på Internet Movie Database
- (no) Erik Tandberg - Store norske leksikon
- (no) Erik Tandberg - Norsk biografisk leksikon
- (no) Minneside for Erik Tandberg